Men dette innlegget skal ikke handle om oss. Dette er dedikert til verdens beste mormor som sovnet stille inn natt til 5.februar 2011. Heldigvis fikk vi feiret jul , og vi fikk gjennomført dåpen og mormor og besten fikk feiret 60-års bryllupsdag. Alt falt på plass før hun gikk bort. Det var nok en mening med alt.
Mormor var alltid i godt humør, selv om hun var mye syk så hadde hun humøret og galgenhumoren. Latteren var ikke langt unna...
Hun mente det var en mormors rett å knipe litt i oss, noe hun gjorde hele tiden.
Vi hadde hud som fløyel sa hun og klappet oss på kinnet. Og når vi kom inn til henne strålte hun og tok oss alltid i mot med; Er det deg vennen!
Du var den beste mormor, og vi savner deg. Det er et stort tomrom igjen etter deg, som aldri kommer til å fylles opp igjen.
Du var så kjær for oss, og vi er veldig glad i deg!
