tirsdag 26. mai 2009

BARN

Mandagsbarn får vakre øyne.
Tirsdagsbarn blir lett på tå.
Onsdagsbarn får perletårer.
Torsdagsbarn får langt å gå.
Fredagsbarn gjør alle glade.
Lørdagsbarn blir sjelden trett.
Søndagsbarn får største gaven:
Alle dyder under ett.

onsdag 20. mai 2009

HIPP HIPP HURRA!!!

Ønsker verdens beste storebror tillykke med 30-års dagen i dag!
Takk for denne gang, nå er du i "de store guttas" klubb. Må krysse av i skjemaet i ruten 30 til 40.
Men det er sikkert ikke så ille som de skal ha det til ;o)
Håper du får en super dag med kjæreste, mor, far, tanter, onkler, kusiner, hunder, naboer og annet rask du drar med på feiringen!
Her i Korea regner det kattunger sidelengs i dag, så du har visst vært en rampegutt!
Satser på at været er bedre hos dere!

Stor bursdagsklem fra lille Søster, veslefar, sneipen og koreanerne!

OG DA HAR SØR-KOREA TATT SIESTA

Nabo Linda og jeg hadde oss en deilig dag på stranden i går. Ca.26 grader i skyggen, vannmelon, iste, smørbrød og sol sol sol! Kan vel ikke bli så mye bedre enn det.
Stranden vi var på ligger 10-15 minutter med bil fra leiligheten vår. Kjempe flott strand, med deilig, myk sand og goooood plass. Alt i alt var vi 2 personer på stranden, Linda og meg.
Etterhvert dukket det opp noen måker, men de var ikke brautene og innpåsliten som Ågotnesmåkene. Disse var mer beskjeden og holdt seg litt på avstand. Gjorde absolutt ikke oss noe.
Fikk også hilst på noen flygefisker som hoppet og spratt og viste seg i sjøen. Ingen sel, hai eller koreaner denne gangen.
Vi koste oss på stranden til klokken ble 1300, da var det påtide for Linda å hente lille Jonas i barnehagen. Vi hadde dessuten fått oss ett flott bikiniskille.
I løpet av den siste timen hadde vi registrert at en bil parkerte på parkeringsplassen, men ingen av oss hadde merket om noen gikk ut av bilen. Da vi var på vei opp til bilen vår veltet det ut to lettere kokte koreanere fra den parkerte bilen. Der hadde de altså holdt seg den siste timen, i 26 grader...minst. De må jo ha vært kokt, stekt og etterhvert lett dampet på den tiden. I tillegg var bilen deres sort. Enda bedre!
De karret seg ut av bilen, myste litt på oss og trippet ned på stranden. Han i sandaler, hun i stiletter. Typisk koreanere. De hadde sikkert et telt på baklommen også. Må for all del ikke få sol på seg.

På veien hjem kjørte vi forbi noen gamle koreaner koner langs motorveien. De har jo plantet kål over alt. Og langs motorveien er intet unntak. Eksos tilfører jo bare litt krydder til kimchien.
Uansett, noen satt på huk og tørket svetten, mens resten av bølingen lå slengt under busker og kratt. Så ut som det såvidt var liv i de. Og dette var i 26 grader, hvordan skal det da bli om èn mnd eller to. Det så ut som de hadde tatt siesta for hele sommeren. De sover jo over alt disse folkene. Og med en gang det er litt sol kryper de under en busk.

At de er redd for sol og litt brun farge merkes godt om dagen. Det reklameres for kvitningskremer over alt, og på mandag da jeg var nede i sentrum hadde "isbilen" utsalg på parasoller. Flott parasoll er viktig å ha, det går jo mote i det også her nede.

Vi nordboere stor trives derimot i solen. Atle har fått seg grill og den har vært i gang 3 av de 4 siste dagene. Grill er virkelig en mannegreie.
Nabo Håkon var bortom her i går, og han måtte bare se grillen til Atle.
Da han kom hjem hadde han kommet inn døren med store øyner og sagt til Linda: Atle har fått seg grill! Vi og må få oss grill!
Det var visst litt stort! Jaja, grillen er i gang og nå er det sommer!
Eller i hvertfall mai og varmt....
17.mai ble feiret på "norsk" restaurant med det fengende navnet Kon Tiki. Jeg er imponert over hvor fantasifull man kan være med navnevalg. Tror det finnes en Kon Tiki i hvert land i denne verden. Uansett, dagen ble feiret med tog ned til Kon-Tiki. Toget bestod av Atle og meg med flagg og sløyfer. Vi fikk noen rare blikk av noen koreanere vi møtte på, men vi toget videre. Vi ble mer redd enn flau. Redd for at koreanerne skulle rane oss for flagg og faner. Vi vet jo etter skiskytter VM hvor glad koreanere er i effekter.
På Kon-Tiki samlet vi i hop ca 25-30 nordmenn + et par koreanere. Vi koste oss med eggerøre, laks, potetsalat, hotdog, hamburger, vaffler og is. Ordentlig 17.mai. Uten noen som helst form for Kimchi! Det var nesten det beste!
Etter noen timer gikk vi hjem, kledde oss i treningstøy, og la oss ikke på sofaen nei.
Vi gikk tur!
Turen gikk opp til den nedlagte fornøyelsesparken. Vi har sagt i et halvt år at vi skal gå tur opp dit. På 17.mai klarte vi det endelig. Karret oss først ned bakken vår, og så opp igjen på andre siden, og nå kommer gåten:
Hvordan kommer en høygravid buddeie seg inn på en nedlagt fornøyelsespark med høyt piggtråd gjerde rundt?
Svar: Om du vet svaret send det til birgitteberntsen@hotmail.com

Spør du meg så går det ikke. Vi gikk rundt parken og sa til hverandre; her? Nei! Her? Nei! Her da? Nei!
Vi kom til billettluken og der var det stopp. Vi ble rett og slett nektet adgang. Fikk ikke kjøpt billett!
Dermed måtte jeg trille ned den alt for bratte bakken igjen. Gjennom sentrum. Og så å manne seg opp til å karre seg opp bakken vår igjen. Merker at jeg etterhvert har blitt en stor jente. Jeg var dønn sliten da jeg stod i bunnen av bakken og sa til Atle: Jeg tror du må hente bilen, eller så må du dytte meg opp bakken.
En gentleman som han è ga han meg ett blikk som rett og slett sa de elskverdige ordene: è du teit?
Og så tuslet han lett og fint forbi meg og opp bakken.
Der stod jeg igjen! Hvordan skal jeg gripe denne an da? Jeg måtte til slutt bite i den alt for sure sitronen og ta meg sammen. Sa til meg selv at nå må du bare gi på! Så hvem spant forbi pusle-Atle som en Road-Runner i første etappe og fòr opp bakken. Joda, det var bolla-tjukka-feiten. Etter 3 etapper nådde jeg toppen og pustet og peste som en hvalross på land.
Da jeg kom inn i leiligheten måtte jeg legge meg ned på en liten stund.
Nei, nå må jeg rett og slett slanke meg. Dette går ikke lengre!
Heldigvis for heldige meg har jeg bare 2 mnd igjen (om jeg er heldig), et par kilo til (om jeg er enda heldigere) og 10 ekstra grader på gradestokken. Nå har vi 26 grader ute, så det blir fint for en tjukkas som meg.
Alt i alt var jeg også så heldig at Linda og Håkon hadde stått og sett på meg fra leiligheten og fått seg en god latter. Håkon var bortom oss en tur senere på kvelden, men da var vi på kino, noe de fant veldig merkelig. Det så jo absolutt ikke ut som hun skulle ut igjen i dag! Heldigvis kom jeg meg til hektene igjen etter noen timer!

15.mai var vi til kontroll hos Dr.Lee igjen. Han virket ganske glad for å se oss, smilte og sa: Long time, no see :o)
Han spurte om jeg merket at babyen sparket.
Jeg svarte: Ja, sånn ca HELE tiden.
Jeg begynner virkelig å bli redd for å slippe han ut. Jeg kommer jo ikke til å få ro ett sekund om han er like aktiv utenfor som inni "soveposen" sin.
Vi tok ultralyd igjen og småen suttet på tommelen og smilte så fint til oss.





De Lee så lenge på skjermen, ser på Atle, ser på skjermen igjen og snur seg og sier til Atle: Han ligner jo på deg jo.
Ikke vet jeg om han mente smilet eller det at han suttet på tommelen! Atle ble i hvertfall mektig stolt, og hadde han ikke hatt ører så hadde nok smilet gått helt rundt "månen".
Happy papa, Happy mama!

fredag 15. mai 2009

FORSETTELSE PÅ GØYEN

Turen gikk videre fra Hiroshima til Kyoto. En fantastisk fin by.
Besøkte templer og jaktet på Geishaer. For de som ikke vet hva en Geisha er:

Geisha (芸者 «kunstnerisk person») er tradisjonelle japanske kunstnere og underholdere. Geisha var vanlige i det 18 og 19. århundre, og de finnes fortsatt, men i et stadig mindre antall. En geisha er ikke prostituert, som mange i den vestlige verdenen gjerne tror, men en del av kultureliten og sosieteten. De ansees som kunstnere og bruker mange år på å lære seg å synge, spille og danse.

De er så fiiiiiine!!!



Tuslet rundt templene i noen timer. Mye flott å se.
Og en fantastisk gravplass!



Her triller en bolle i Kyoto:



Etter to overnattinger i Kyoto gikk togturen videre til Tokyo.
Stor, flott og travel by.



For å få litt oversikt over byen, tok vi oss en tur til Tokyos svar på Eifeltårnet.
Her var utsikten upåklagelig, og det var by så lang "øget kunne se".



De som ønsket kunne også se rett ned igjennom glassgulv. De andre hoppet og spratt og styrte, jeg holdt meg litt på avstand. Var rett og slett litt redd for å få rier...



Tok oss også en tur innom hagen til en tjommi av oss, keiseren.
Makan til park skal man lete lenge etter. Den karen må ha noen mosegrønne fingre.



Etter litt "undergrunne" kjøring lærte vi oss fort hvordan ting foregår her i Japan. Det er bare til å stille seg pent og pyntelig opp i kø. Ingen dytting og sniking her i gården, da ryker du på hovve ut...eller det siste vet jeg ikke. Men du blir sikkert snakket til, av en japaner som er litt flau, så han/hun snakker til deg på en hyggelig måte. De blir jo så fort brydd i dette landet.
Jaja, vi kan i hvertfall stå i kø!



Opplevde så mye på denne turen at jeg ikke klarer å få alt på papiret/pc`en.
Så vi avslutter "turen" her med ett bildet av verdens travleste overgangskryss. Maur sier bare jeg...



Vi var i hvertfall enig om at det hadde vært en fiiiiin tur!!!

BILDER OG ANNET GØY...

Forever friends...
Janne og Svein Henning på besøk i Okpo.
Her ser man at Janne lærer fort, poserer som en asiater etter kun kort tid...



Lille Oscar fikk Kiss body av onkel Janne og tante Svein...



Fikk oss en deilig dag på stranden, oppdaget en sel, nei var det ikke en delfin, nei i følge Janne var det en hai...Dette må vi se nærmere på!! Jaggu var det ikke en koreaner. "Dei è øve alt.."
En liten koreansk dame som lå og sprelte i dykkerdrakt i vannskorpen. Så feil kan man ta....

Janne og jeg hadde oss en fotoshoot.



En sprek en...



En tjukk en...



Og noen fnisete koreanske gutter som skulket jobben og heller badet...



Støtte også på denne lille karen, hvis jeg ikke tar helt feil er dette Sebastian fra "Den lille havfruen". Han var muligens litt fyllasyk av all sojoen på stranden, gikk inn i huset sitt da vi prøvde å ta kontakt..



Ble også litt shopping på oss. Både Oscar og mor fikk seg nye converse sko.



Etter 1 uke i Korea gikk turen til Japan. Reiste med tog igjennom Japan, og mer behagelig tog skal man leite lenge etter. Ingen staver eller ryggsekker som dulter i deg når man skulle av eller på...men så var ikke togene så full heller...



Her er to turtellduer foran A-domen i Hiroshima.



Er visst ikke bare i Korea de blir slått ut av Sojo, denne karen kan slå seg sammen med krepsen Sebastian...



Forsettelse følger, får ikke lastet inn flere bilder for øyeblikket. Sånn er det med denne teknologien....Men da har dere jo noe å se frem til...bilder kommer!

onsdag 13. mai 2009

FRA PÅSKEMORGEN TIL MAI DU SJØNNE MILDE!

Da er vi tilbake i Okpo. Med Jetlag til de grader! Tro det eller ei, men i morges fikk jeg med meg soloppgangen over Okpo. Hvem ville trodd at det skulle skje før babisen var poppet ut.
Våknet kl.0400, lå i sengen og vridde og vendte (så mye som en gravid klump kan klare) til kl.0530. Da stod frøkenen opp! Jaja, får i hvertfall mye ut av dagen. Og det var jo litt deilig å være oppe tidlig og kjenne at det var 19 grader allerede!





Har hatt 3 hektiske, men herlige uker hjemme i Norge.
Kjekt å se alle kjente og kjære igjen.
Var en smule vemodig å reise fra Bergen og deilige Sotra, men skal også innrømme at det var deilig å komme ned til 22 grader.
Det kjipeste var jo at jeg måtte sitte på flyet heeeele bursdagen min. For de som kjenner meg godt vet jo at jeg elsker bursdager! Og denne bursdagen kan man rett og slett sette i kategorien; Rævva!
Reiste fra BGO med 100 kilo baggasje, kom godt med at jeg hadde gamle kollegaer på Flesland som var grei og ikke tok overvekt. Satt oss på flyet til Amsterdam og videre til Seoul. Var selvsagt en haug med koreanske "kjerringer" som skulle være med flyet som dyttet og dultet og styrte for å komme seg inn først! Kjente på meg at dette hadde jeg ikke savnet. Bedre ble det jo ikke av å være dehydrert, hovven i beina, vanskelig å sitte/ligge OG i tillegg ha en snorkende inder ved min side på flyet. Herlig. Jaja, var så heldig at vi ble tatt med et tidligere fly fra Seoul til Busan. Dvs at vi var fremme to timer før skjema. Trengte det!
Måtte holde oss våken noen timer til, så da tok vi oss en tur ut med Christine, Henning, Linda, Håkon og Jonas. Middag på Kim`s garden. Nytt sted i bydn, med uteservering og det hele.
De er effektive når de setter i gang disse koreanerne. Bare på disse 4 ukene vi har vært borte så har de pikadømeg klart å få inn en ny restaurant, en ny kafè, en ny spa og en ny sports butikk. Ikke verst. Skulle tatt seg en tur til Bergen og fått opp en bro/tunnel til Sotra. Hadde kommet opp på null komma niks den!

Våre venner her i Okpo hadde i hvertfall brukt tiden og været godt når vi har vært på ferie. Har på følelsen av at de har presset max. Linda så jo ut som en spanjol.
Så der kom vi, kvit om nebbet! Jaja, får trøste meg med at Koreanerne syntes nok at jeg har myyyye finere farge enn Linda. De kler seg jo opp i joggedress og solskjerm når de skal på stranden.
I dag står det noen karer og jobber utenfor leilighetene her, med kjeledress og stråhatt. De ser jo litt søt ut også da...

Har blitt utrolig grønt og fint her siden sist. Kirsebærtrærene har mistet blomstene sine, men fått store, grønne, fine blader. Så nå blomstrer alt her. Veldig deilig. Får nyte det så lenge det varer, om noen uker ser det vel svidd ut her...
Men da ser nok jeg også litt svidd ut! Nå stikker jeg ut og grille meg litt i finaværet!
Snakkes!

HÆPPI BØRSDÆI TU MIII!!!!!

Årets bursdag for min del ble feiret på KLM`s flight til Seoul. Med andre ord dagen var rævva, dehydrert, tjukk i beina og med en snorkende inder ved min side kunne det vel ikke bli bedre!
Men vil takke alle sammen som sendte meg meldinger og gjorde dagen min myyyyye bedre!!