søndag 26. juli 2009

GRATTIS!!

Hipp Hurra for Faren som har fødselsdag 26.juli!


Oscar kom heldigvis ikke, får vi vel si, på fødselsdagen din, så den får du har i fred. Hvordan det går med å ha gavene i fred kan jeg ikke love... Er jo en der hjemme som allerede sier at gavene er hans :o)
Håper du hadde en kjempe fin dag med gelèkake og vaffler! Skulle gjerne vært hjemme og feiret dagen med deg, men det var litt vanskelig å finne noen flyselskaper som ville ta meg med ;o)






Stor bursdagsklem fra Atle og Birgitte, og forhåpentligvis kan vi sende klemmer fra Oscar snart også! Kom ut, kom frem lille venn!

fredag 24. juli 2009

RASTLØS!!!

Dette skrev jeg mandag 27.juli, må nesten legge det ut, lite visste jeg om hva som ville skje dagen etter:



Har aldri i hele mitt "lange" liv vært så rastløs som jeg er om dagen! Vet ikke om dette kommer av at jeg føler et behov for å rase fra meg litt før lille gutt kommer ut eller hva, men jeg er både høyt og lavt om dagen. Eller i hvertfall så høyt og lavt som en tjukkas kan komme seg.
Blir en del halsbrann når jeg prøver å komme meg lavt, og tar litt tid å få disse ekstra kiloene høyt også, men det går på et vis.
En av fordelene med ekstra kilo er jo at beina får jobbet hardt, så jeg har jo nesten mer veltrente bein nå enn før. Det gjelder å se fordelene med å være tjukk og uhånterlig!
Men denne rastløsheten tar helt overhånd om dagen. I går ble Atle visst lei av styringen min, så da satt vi i gang og satt sammen vogn og bilsetet. Så nå er absolutt alt klart! Koselig å se at det pittelille bilsetet står klart i gangen. Oscar er med andre ord hjertelig velkommen når som helst, hvert øyeblikk nå, så snart han har lyst, når som helst nå....SÅ KOM IGJEN DA!!!!!!
Tror jeg må komme meg ut en tur...


Men er det så trygt å gå ut om dagen?
For all del folkens, husk å vaske hendene. Visste du at en influensabakterie kan overleve på en pengeseddel i 17 dager!?? Det er det man kan kalle dirty money!
Syntes egentlig det er ganske rart at det ikke er mer svineflunso her i Sør-Korea. Men de er jo noen griser fra før av, kanskje det er derfor de overlever. Imunforsvaret er kanskje bedre enn for oss fisefine europeere!
Men man kan jo ikke gå rundt og være redd heller. Det er bare tull og tøys. Da har jo det lille bakteriesvinet vunnet.
Man kan jo heller ikke låse seg inne og leve på hermetikk. Det blir jaggu kjedelig i lengden.


Jaja, stakkars Atle har måtte spise litt hermetikkmat i det siste. Om dagen blir det til at jeg lager middag ca annen hver dag. Så jeg skal innrømme at det har blitt noen turer ut for å spise middag i det siste.
På tirsdag var vi ute og spiste middag på Elephant restaurant. Der sier de "Heisann", "Tusen takk", "Vær så god", "Ha det bra" osv. Så vi føler oss virkelig hjemme. God mat har de også! Og Atle var veldig fornøyd da han fikk kjøttboller med tyttebærsyltetøy! Himmel!
Før middag var vi ute og gikk min 2 Timers tur som er pålagt av Dr.Lee. Det ble tur ned til havnen og lags bryggen. Det tar en halvtimes tid hver vei på bryggen, fin tur. Men når vi gikk der nede begynte det å bli mørkt og i skumringen begynte det å komme frem bugs som lagde alle slags merkelige lyder. Gresshoppene spiller av og til så høyt på fiolinene sine at man blir helt ør. I hvertfall jeg som har litt yngre ører enn Atle ;o) Jeg hører jo litt høyere frekvenser på mine unge ører!

Man må gå ned fra bryggen et lite stykket, og gå langs stranden, før man går opp på bryggen igjen. I enden på stranden er det en liten bro med en bekk under, og Atle stoppet opp for å se på noe. Så sier han; Er det der en edderkopp eller en krabbe! Som de fleste vet er ikke jeg den største fan av våre åttebeinte venner med hår og mange øyner. Så jeg ble jo litt skjelven i knærene. Dette var jo ikke en mini krabbe/edderkopp. Den var på størrelse med en mus. Etter litt frem og tilbake, kunne vi konstantere at takk gud i himmelen det var en krabbe. Mulig det var en bror av krabben Janne spiste rå i vår. Den løp i hvertfall vekk når vi kom litt nærmt, og onkelen kom hakk i hel.
Skjønner ikke at Atle turde å foreslå at det var en edderkopp engang. Som jeg sa til han etterpå, hadde det der vært en edderkopp så hadde jeg vært på første fly hjem til Norge!
Det ble i hvertfall mye action på bryggen. Lager litt lyd når en gravid frøken hopper rundt og skvetter. Atle mente at dette kunne sette i gang fødselen, så kanskje han bare skulle sende meg ut i skogen så kunne jeg komme tilbake når Oscar var ute. Han er en snill mann som tar seg av sin frue og ordner opp!
Han kommer med mange gode forslag om dagen. Vi har jo allerede vært på humpete biltur, noe som i grunn var Henning sin idè, men Atle var veldig med på den. I går ville han at vi skulle gå på kino og se 3D filmen "My bloody Valentine". Akkurat som ikke det hadde satt i gang sakene.

Det neste er vel at han foreslår at vi skal ta oss en tur på ATV. Han var en tur selv for ikke så lenge siden. Kjørte seg fast i kratt og busker og veltet sykkelen og var helt crazy. Lurer på om dette kanskje er en litt tidlig "mittlivskrise". Jaja, han så i hvertfall veldig tøff ut!






Men nå får jeg nesten kaste meg rundt og finne på noe sprell så kanskje kroppen roer seg litt...
Ut på tur, aldri sur!

onsdag 22. juli 2009

FØDSEL ELLER FERIE??

I dag var vi til ny sjekk hos Dr. Lee. Jeg var redd han skulle oppgradere meg til å gå tur 3 timer om dagen. Den gang ei. Holder oss visst til 2 timer enn så lenge. Til valpen har kommet ut og jeg skal ha alle kiloene av meg igjen. Den tid den sorg.
Anyhow...Dr.Lee mente jeg hadde bekken som var så flott at en skulle tro jeg var laget for å føde barn. Ja, der ser du. Det er ikke alt som er rart med oss "kvitinger". Vi er ganske fint laget til vi også.
Her i Sør-Korea er det jo ingenting som heter privatliv når man er hos legen. Som nevnt tidligere måler mann blodtrykk og vekt ute på venterommet, og det er jo greit og kjapt det, og nå har jeg jo blitt veldig vandt til det. I dag var vi derimot ikke bare meg, Atle og Dr.Lee til legetime. En pasient som var etter meg i køen satt rett utenfor døren til kontoret, døren stod åpen og hun lyttet til samtalen vår med Dr.Lee. Og da mener jeg ikke at hun tyvlyttet til samtalen, hun hang på benken sin og lente seg godt inn døren til oss. Hadde hun hatt en krakk under den nyskjerrige ræven sin så hadde hun gått på trynet i gulvet. Nesten litt synd at hun hadde en stor og tung benk å sitte på. Mer nyskjerrig folkeslag skal man jammen leite lenge etter!
Jaja, Dr.Lee sa at vi snart var klar for å få ut den lille astronauten nå, det må jeg jo si meg helt enig i. Men så kom det plutselig frem at joda, Dr.Lee skal på ferie 1.august, og han er sannsynligvis absolutt ikke intressert i å avbryte den for en fødsel. Jeg er i grunn ganske klar jeg også, kroppen er øm, lite plass til mer. Har vært kvalm i det siste, noe som visst nok kommer av at det er trangt om plassen i hybelen. Så det er vel påtide for oss alle. Dessunten er magen så stor at jeg når som helst kunne stilt opp i enda en oppfølger til filmen "lange flate baller". Jeg stiller opp som bokstaven "O" i Norway på strak arm. Kanskje det er det Christine og jeg skal bidra med i helgen når vi skal heie på guttene i cheerleading eller noe lignende. Christine er så slank at hun kan være "N" så kan jeg være resten av orway!

Av en eller annen grunn var det noen som skvatt til av overskriften på innlegget mitt om "I natt kl.0330...". Jeg ville jo bare fortelle om det dårlige været vi har hatt her :o)
Nå ser det imidlertid ut til at solen begynner å titte frem igjen. Varmt og deilig og sol om dagen. Gjør absolutt ingenting.
Tenkte i grunn at neste regnsessong skulle jeg tilbringe hos Onkel Skrue aka Joachim på Agia Napa. Men da bør forholdene forandre seg litt der nede. Er jo vanvittige tilstander der om dagen, ser rett og slett ut som en svinesti. Griser fra norge, sverige og danmark har visst invadert øyen og slått seg løs med grisefester på alle båtene. Og i tillegg har de tatt med seg svineflunso hjem til scandinavia. De som ikke blir smittet på ferien har jo rett og slett griseflaks!
Mohahaha...nå ble det mye ordspill her, men hvem kan dy seg???

Her i huset ser det nesten ut som det er sørgetid om dagen. Jeg går stort sett i mørke klær. Har kommet over tapet av Michael Jackson, nå er det rett og slett vaskemaskinen som har streiket litt. Den vil ikke vaske mer hvite klær. Så i stedet for at de kommer ut og er blenda hvit, så kommer de ut og er litt solbruningsorange. Veldig kjedelig.
Så vi har klagd til "vaktmesteren", og han kom inn en dag og så på maskin. Og da mener jeg bokstaveligtalt SÅ PÅ maskinen. Etter litt frem og tilbake, og han hadde fått sett alle mine orange klær, påstod han at det var rett og slett programmet jeg brukte som var feilen. Det kom varmt OG kaldt vann inn i maskinen samtidig.
Jeg tror jeg ga han et litt rart blikk med hevede øyenbryn som kanskje sa: è du helt teit???
Da kniste han litt og sa han skulle skaffe en "ingeniør". Det de mener da er en reperatør!
I dag, etter litt purring, kom vaktmesteren tilbake med et laken. Han hev lakenet i maskinen, satt den på, satt seg foran maskinen og så på når den vasket lakenet. Rundt og rundt og rundt.
Jaja, der sitter du godt. Håper lakenet kommer ut, drar med seg dodraugen og biter deg i ræven, for det der er jo mye vits.
Da vi kom tilbake fra lunsj var både laken og vaktmester borte....
Så vi får se hva som skjer videre. Alltid spennende når man har et lite problem her i Sør-Korea.

I kveld blir det torsdagsklubb igjen. Kanskje siste for meg på en stund. Men de andre fruene er jo uansett så overrasket over at jeg fremdeles er "på beina", som de sier.
Så i kveld får jeg vel slå ut håret og kanskje ta meg en cola i stedet for en iste :o)
Herrejesus, jeg er jo blitt helt galen!

BASKETAK

Opposisjonspolitikerne i Seoul i Sør Korea var ikke helt enige etter at et nytt lovforslag ble godkjent av visepresidenten. Basketaket i parlamentet varte i over to timer.

Tror nok Kim i nord revuderer denne atombombingen etter å ha sett hvor hissig sør-koreanere kan være, og dette er bare p.g.a. et nytt lovforslag...

Se filmen:

http://www.vgtv.no/?id=23372

tirsdag 21. juli 2009

I NATT KL.0330...

Skjedde det absolutt ingenting, bortsett fra at jeg våknet av lyn og torden.
Selv om rommet lyste opp og det i grunn var ganske skummelt med brummingen ute så sov Atle som en stein, og fødselen startet heller ikke...
Snart bare 1 uke igjen til termin. Føler meg ganske rolig fremdeles, tror i grunn alle rundt meg er mer spendt. Atle spør meg stadig; kjenner du noe? Christine spør: Har Oscar fremdeles ikke kommet ut? Anette sier: Ikke få panikk! :o)
Og hva gjør jeg når jeg er høygravid og venter på at fødselen skal settes i gang? Joda, jeg setter i gang og planter busker og blomster på terrassen. Vi bøyer og tøyer så godt vi kan...

Var til siste kontroll forgje onsdag, da ble vi jaggu oppgradert til å gå tur hele 2 TIMER om dagen. Ikke mindre nei..?! Herlig! Hvor i all verden skal jeg gå da? Kan jo ikke karre meg langt opp i fjellet heller, risikerer at jeg sitter fast og føder på en fjellhylle. Nei, det gidder jeg ikke!
Atle derimot, han styrer på og går turer kl.0600 om morningen til fjellet bak blokken. I går var han og Henning ute, og kom hjem med gjørme opp etter leggene og revnet shorts. Hvorfor i all verden skal han begynne med ekstremsport akkurat nå da?
I helgen skal det være Summer Marine Festival (enda en festival, koreanere elsker som sagt festivaler). Da blir det altså konkuranser og leker på en strand i nærheten. Atle og Henning har vurdert å melde seg opp til Aerobics eller cheerleading. Vi får se, Christine og jeg gleder oss i hvertfall og har lovet at vi skal heie og ta bilder. Masse bilder.

Ser endelig ut til at regnsessongen er på hell. Nå har solen kommet frem igjen og det kommer bare en regnbyge i ny og ne. Værmeldingen videre i uken viser sol sol sol og 30 grader. Deilig. Gjett om det skal presses max på solingen de neste dagene. Nå må jeg sole før Oscar kommer ut, har fått et par hint allerede om at han ikke gidder å ligge på stranden hele dagen.
Så nå prøver vi å få gjort alt vi ikke kan gjøre når han kommer ut. Har vært en del på kino i det siste. På lørdag så vi den siste Harry Potter filmen, og den var rett og slett Kjedelig! Jeg har hatt sansen for disse filmene, men når man ser på klokken 2-3 ganger i løpet av filmen, da er det noe feil.

Var også en tur til nabobyen på fredag. Måtte jo slå i hel 2 timer med turgåing, så da gikk vi litt rundt og så på folk og butikker o.l. Veldig koselig. Da vi var på vei inn til nabobyen kjørte vi forbi en Bongo (biltype med lasteplan). Den var fullpakket med vannmeloner på lasteplanet. Nå er jo ikke koreanere så veldig flink til å sikre lasten på lastebiler, og det var de ikke i dette tilfellet heller. Men de hadde i hvertfall gjort et lite forsøk. Så de svære vannmelonene som lå i en haug på lasteplanet var surret i hop med teip. Nå var ikke dette noe elektriker tape eller gaffatape eller noe i den sterke duren. Å nei du, de hadde surret det godt i hop med det jeg velger å kalle innpakkningsteip som jeg bruker til julegaver o.l.
Ja jøss, det der kommer jo helt sikkert til å holde godt hvis de må bråstoppe! Smart!

Været var så som så når vi kom til nabobyen, det blåste temmelig kraftig. Og hver gang det kom et vindkast som holdt på å dra Atle over ende, jeg har såpass lavt tyngdepunkt for tiden at det skal litt til å dra meg over ende, da kom det fra Atle; NÅ kommer regnet. Den gang ei. Det var svarte skyer, men været holdt seg. Dermed kunne vi sitte ute og spise vaffler og is på en liten kafè. Veldig koselig.

Ellers er det vel ikke så mye nytt fra denne kanten. Ny legetime på torsdag, så får vi se om jeg må gå 3 eller 4 timers turer nå eller hva Dr.Lee finner på!
Jeg får vel begynne å smøre matpakke!

fredag 17. juli 2009

HIPP HIPP HURRA!!!

Og grattis med dagen til tante Jorunn som har fødselsdag i dag.
Vi har feiret på kafè med vaffler og is! Yummi!
Håper dagen din blir super fin!

KLEMMER fra Koreanerne!


søndag 12. juli 2009

OSCAR-MAGE UKE 37

LYN, TORDEN OG HOMPETITTENTUR!

I natt har det tordnet og brakt i ett sett...ute altså!
Det er regnsessong! Og det er øs, pøs, lyn og torden. Litt kjedelige dager, blir mye innesitting og bollebaking. I dag lager vi sjokoladeboller! Yummi!!!

Med andre ord, en del dårlig vær i det siste. Men heldigvis er det varmt. Det er rundt 25 grader hver dag, men det regner også annen hver dag. Så de dagene det er sol bruker vi dagene godt. Nå skal det visst bare være dårlig vær ut juli, så kommer solen tilbake. Så det får vi vel tåle.
Men med dårlig vær kommer også en del "Bugs" og bugs opplevelser.
Atle og jeg satt i stuen og slappet av, og der kommer Mr.Tusen(millioner)bein tuslene forbi. En lang tusenbein på 30-35 cm. Hallaisen du, skal du låne grillen eller?
Utenfor inngangspartiet til blokken vår har det også vært mye "dyreliv" i det siste. En bille med zebrastriper, og en nesehorn bille som de fra løvenes konge. På størrelse med en mus. Og ikke minst, da vi hadde vært ute og spist middag på torsdag kom Christine og jeg bort mot døren og så noe som flakset og styrte. "Oj, se på fuglen", sier jeg. Men når vi nærmet oss viste det seg at det var ikke en fugl, det var en diger sommerfugl eller møll. Den var på størrelse med en spurv, men siden det hadde regnet, blåst og vært ordentlig dårlig vær var vingene helt ødelagt. Stakkars liten...eller stor i dette tilfellet. Men hva kan man gjøre...





Mandag igjen, og vi har snart 2 uker igjen til termin. Utrolig hvor fort tiden går når man har det kjekt. Atle er veeeeldig utålmodig nå, og vil helst at Oscar skal komme ut med en gang. Han snakker til magen og sier: "Kan du ikkje komme ut og leke no!"
Men når jeg hadde au i magen og ubehag natt til søndag og var oppe 3 ganger og bare gikk rundt i leiligheten, joda, da lå far og snorket i bingen!
Så når han våknet i 9 tiden og merket at mor lå og vridde og vente lurte han på om vi måtte dra til klinikken! Nææææ, nå begynner det jo å bli greit dette her. Det er nok bare lille gutt som gjør seg litt klar og legger seg til rette. Han har fremdeles 2,5 uke på seg før han skal komme ut!
Så vi spiste i stede frokost, leste litt blader og aviser, slappet av, og så ringte vi og hørte om Christine og Henning gjorde noe gøy. De satt og planla hvor vi skulle reise på utflukt. Så da satt vi oss alle 4 i "slagskipet", som Christine kaller den nye bilen vår, og tok oss en utflukt rundt øyen.
Først var vi på en strand nesten en times kjøring fra Okpo og plukket runde steiner. Tenk, disse kjøper vi 10 steiner for 50 kroner på IKEA, og her er det bare til å plukke. Dette er GRATIS :o)





Vi plukket steiner og hørte på bølgene som slo mot land, og steinene som raslet mot hverandre. Deilig lyd. Koreanerne, de badet... selvsagt med klærene på!
Videre kjørte vi ut til et utsiktspunkt. Lite visste jeg om hvordan veien var opp til utsiktspunktet, det var verdens mest humpete vei. Og minnet i grunn litt om når familien Berntsen inkl. Mr.Atle rotet seg ut i et elveleie med en liten Corsa og skulle ut og se på et strandet skip på Fuerte ventura. Jaja, hompetittentei ble det i hvertfall, og guttene var helt klar på at NÅ skulle fødselen settes i gang.
Heldigvis, den gang ei. Mor knep igjen!
Vi kjørte videre, og på veien krydde det av Hortensia. Fruene i baksete var veldig begeistret og hadde lyst å ta med seg en god busk hjem. Tenk Hortensia som vokser og gror over alt, store busker. Fantastisk fint.





Så vi måtte stoppe og ta litt bilder. Vi fikk også knipset litt bilder av noen koreanerbønder som jobbet på et jordet. Veldig stilig syntes vi, og vi hang ut vinduet på bilen som en gjeng med papparazi fotografer...





Jaggu fikk vi oss en tur innom perlefabrikken på veien også. Henning som har vært på Seatrail, hadde lovet sin kone at når han kom hjem skulle hun få noe fra perlefabrikken.
Så hun gikk ut fra fabrikken og hadde fått bestilt seg en flott ring.
Der etter fòr vi hjem og fyrte i gang grillen! Felles grilling hos Christine og Henning, og svensken Ingvar kom også en tur innom og spiste med oss. Fin søndag, uten fødsel, selv om guttene gjorde en god innsats for å få den i gang.
Hadde jeg blitt overrasket med noen perler hadde jeg kanskje blitt så glad at vannet hadde gått, men den gang ei..... ;o)

Men vi fikk i hvertfall testet ut den nye bilen på godt koreansk føre! Og den funket som bare juling. Vi er jo flink til å rote oss ut i nasjonalparker med småbiler, som på Elba, da bilen stod og tippet på en stein og vi kom oss ingen vei. Jentene i baksetet, som var noen slanke sylfider, fikk beskjed av Gentlemennene i fòrsetet om å komme seg ut. Akkurat som det var vår vekt som gjorde utslaget. Jaja, nå kan vi trygt rote oss ut i nasjonalparker og andre spennende steder.
Og når det gjelder bilselgere her i korea så er de en litt annen type enn hjemme i norge. Her er det ikke snakk om å skrive under på noen kontrakt når man henter bilen. Neida, ut og kjør du, og se om alt er i orden. Når alt sammen er fikset, som på vår bil, støtdempere og bremser, da kan vi utgi kontonr. Og når vi først kommer og leverer bilen, joda, da har bilselgeren med seg en gave og sier til Atle: For your baby!
Så Oscar fikk seg en fin liten body, lue, rangle, bukse og genser. Har du sett? Vi ble jo helt vippet av pinnen! Så koselig!
Kanskje dette er noe Magnar bør innføre på jobben?





Går i grunn mye tid nå på å vente på Oscar sin ankomst. Har vasket klærene hans og gjort de siste innkjøp.




Miniklær til tørk!
Så nå er bleier klar på badet, stellematte, seng, deilige håndklær og kluter, biteringer, flasker, bodyer i alle størrelser, farger og fassonger. Og ikke minst, på lørdag var Christine og jeg ute på shopping, og kom over tidenes kuleste babybukse. Da klarte selvsagt ikke mor la vær, så det ble rett og slett en liten Levis bukse til Oscar. Moteslave allerede, men han må jo ha noe å gå med han også når han skal på grillfest til naboer. Kul skal han være!




Kuleste gutten i byn!
Men nå er den kuleste gutten i byn veldig aktiv her, så vi får gå ut og rulle ut noen boller!
God mandag!

onsdag 8. juli 2009

BLOMSTERPOTTER, TISSETRENGTE KOREANERE OG ANNEN WEEKEND UNDERHOLDNING!

Enda en uke har gått, og det betyr at vi nærmer oss termin med stormskritt. Spør du derimot Atle så går det med museskritt. Han er veeeeldig utålmodig om dagen. Ringer hjem titt og ofte og spør: Skjer det noe?
Under 3 uker igjen nå! Ser på meningsmålingen, som jeg syntes er blitt lite flittig brukt, at det er noen som tror Oscar kommer i neste uke. Spørs om det ikke er Atle som har stemt det!
Jaja, magen er stor nok, og jeg er tung nok. Så gjør absolutt ikke noe om han er litt raskere enn faren med å komme ut. Vi vet jo at Atle kom 2 uker over tiden, og de 2 ukene har han aldri tatt igjen.
Men vi har fått snakket med Dr. Lee og avtalt at det skal gå etter "vestlige" vaner under fødselen. Veldig godt å vite.


Når det er sagt så snakket jeg med en nabo her om dagen. Hun er koreansk, men er sammen med en norsk kollega av Atle. Hun er en del mer vestlig enn andre koreanere. Hun kunne fortelle at hun hadde født på samme sted som jeg skal, og de koreanske jordmødrene hadde ikke blitt særlig glad når hun ikke fulgte den koreanske fødselsskikken. Dvs at man ikke skal dusje etter fødsel, faktisk ikke på en hel uke. Uansett, hun hadde kastet seg i dusjen etter fødselen, noe som gjorde jordmødrene ganske muggen. Så de slo rett og slett av varmtvannet. Er det det man kan kalle omsorgsarbeidere? Nææ....!
Slår de av varmtvannet når jeg dusjer skal jeg gi de noen ordentlig gode gloser fra Bergen! Og så skal vi se hvem som får seg en kald dusj!
Koreanerdamen kunne også fortelle at babyen hennes var stor, han var hele 2600gram når han var født. Jeg måtte jo bare le av henne og fortelle at for en uke siden når jeg var på kontroll var junior 2800gram. Da kom koreaneren frem i henne og det ble litt; Hrrrååååhhhh!! Big!
Jada, han er Mr.Big Baby!


Har vært noen kjedelige dager de siste dagene. Det har bøttet ned. Det har rett og slett regnet nedover, oppover, mot høyre og venstre! Øs pøs hunder og katter! Til og med jeg som er Bergenser holdt godt kjeft om noe iskrem eller turer ut i dette været. Fysj og fy!
Jeg skulle ned på treningsrommet, og man kan normalt sett gå tørrskodd ned der, det er tak over det hele. Denne gangen kom jeg meg først så vidt ut døren nede, det var full høytrykkspyling inn under taket. Jeg møtte på vaskedamene, de stod bak en stolpe og gjemte seg. Da jeg skulle opp trappen til treningsrommet var det full høytrykkspyling der også. Heldigvis kom det en liten koreaner vaskedame til unsettning. Hun hadde paraply og var så søt og fulgte meg opp! Hadde jeg gått på egenhånd burde jeg gått opp og byttet til badedrakt først!


Nå har regnet heldigvis roet seg litt! Men i går merket jeg at vi Bergensere har jo en god fordel med regnet også. Koreanere kjører som kjent som noen Idioter...mildt sagt! Men når det regner er de ikke så tøff, så i går når jeg var ute og kjørte i mitt nye flak av en bil var det jeg som hadde overtaket. Mohahaha...dette kan jeg, men ikke dere! Så da var det bare til å cruise forbi alle sammen! De turde sikkert ikke annet heller, ettersom jeg kom i Batmobilen min!

Deilig med ny bil, stor og stilig! Eneste problemet nå er at jeg har litt problemer med å nå ratt og nøkkelhull o.l. Nå skjønner jeg hvorfor Saab har nøkkelhullet ved girspaken. Det er fordi bilene skal være lett å kjøre for absolutt ALLE! Og så de som er litt tjukk!
Jeg måtte bare sette meg i setet og kjøre det så langt frem jeg kunne, selvsagt automatisk, og sette nøkkelen i når jeg hadde kjørt meg langt nok frem! Hadde jeg skulle ta setet frem på egenhånd er jeg redd jeg ikke hadde kommet meg noen vei.
Heldigvis kom jeg meg avgårde, jeg skulle jo rekke kinoen. Når jeg alikevel hadde vaskedamen i hus, det pøste ned ute og jeg ikke hadde så mye å ta meg til fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur på kino. Blir jo ikke så mange muligheter til det fremover. Så tjukkasen gikk på kino aleine, for første gang, og så Transformers. 2,5 time med action og slossing og roboter og greier og greier. (Eneste filmen som gikk som ikke var koreansk). Men det var jo moro det, meg og 40 skolegutter! Fikk noen rare blikk. Men det er jo ikke unormalt for oss!


Når det gjelder rare blikk fikk vi virkelig gjennomgå i helgen. Først var vi en gjeng på stranden. Solte oss i bikini. Kan du tenke deg? I bikini. Fikk mange blikk av koreanerne. De er jo fullt påkledd i joggedress og blekingskrem i trynet. Herlig! De bader og ruller rundt i sanden i joggedressene sine, de må jo veie ett tonn etterhvert. Men det ser ut som koreanerne koser seg.
Vi hadde det i hvertfall greit uten joggedress, telt og baderinger. Jeg hadde jo derimot en stor badeball på magen som vakte litt oppsikt. Men den forsvinner vel snart, og da sitter jeg igjen med en super brun, kanskje pittelitt dvask mage....


Etter strandturen kastet vi oss i flaket og kjørte til byen Jinju, ca 1 time og 15 minutter fra Okpo. Vi skulle på McDonalds. Ikke si det til noen!!!!!
Det var grrrråååååådig godt! Først var vi ikke helt sikker på Mc`an var, men det fikset GPS`en til Atle. Det lå jaggu inne!! Da vi nærmet oss fikk Christine "øge" på Restauranten og skrek til: Der er en laus McDondals. Det hun mente med laus var at den var ute i en gate og ikke på et senter! En laus McDondals hadde ikke vi hørt om før. Så dette var nytt. Jeg hadde spøkt med at nå er den sikkert stengt når vi kommer frem. Men hahahah, den var døgn åpen. Vi fikk oss en smell uansett. Når vi kom inn sier de i kassen; vi har ikke meny nr 1-2-3 eller 4! Vi stod der som noen vridde spørsmålstegn. Jammen det er jo alle burgerne det! We have no buns! Sa mannen i kassen! Hallo? No buns? (Buns=boller=hamburgerbrød)! Panikken tok tak i oss! Hva gjør vi nå!DERE MÅ JO HA BUNS!! Det viste seg at Atle hadde vært i ulage før! Han dro oss med ut og kjørte til nærmeste E-mart, der det var enda en McDondals! HERLIG!!! Christine og jeg var mest opptatt av at vi skulle ha Milkshake! Og det fikk vi. Det vi ikke visste på forhånd var at sammen med Milkshaken fikk vi også med 2 barn. Vi merket oss idet vi kom inn i senteret at de ikke var fult så vandt til kvitinger der som i Okpo! Vi fikk veeeeeldig mange laaaaange blikk! Og her er det ikke bare barn som glor! Voksne også!
Så der satt vi og spiste hamburger og ALLE glodde på oss. Følte oss som Brad Pitt og Angelina Jolie. Nå vet jo vi at vi lett kan forveksles med dette kjendisparet, men ved denne anledningen var det nok det at vi var kvite og rare. Folk vinket og hilste masse. Og der stod plutselig en gutt og moren. Moren dytter i gutten som til slutt sier: My name is "koreansk navn". Atle sier hva han heter. Gutten er kjempe flau og moren maser og tyter. De sitter der en stund og så går de vekk. Men gutten har mannet seg opp og kommer tilbake og sier: I`m 8. Atle sier: det er en fin alder.
Gutten forsvinner, og så kommer han tilbake med søsteren. Han forteller hva hun heter og hvor gammel hun er. Moren til barna satt nå ved bordet deres igjen, men hun vinker og smiler og styrer. Barna går tilbake til moren. Men jaggu kommer de ikke tilbake igjen med fotoapparat. De vil ta bildet av oss sammen med barna! Holy Macaroni! Jaja, fyr løs!
Etter bildetaking og mye styr finner vi ut at nå holder det, vi går og titter litt i butikken. Der hadde de masse babygreier, så det ble litt shopping til Oscar, og Christine fikk shoppet til babyen til søsteren! Vi går til kasse, får masse blikk og hils og vink igjen. Står utenfor kassen og der kommer barna med moren IGJEN! De står en halv meter fra oss og vinker og vinker og vinker og sier Helloooooo!!! Byyyyyyye!!!!


Til denne tid er det en liten i magen min som har sovnet og ligger med hele kroppsvekten på blæren. Så jeg tripper ut på toalettet. Når jeg har gjort mitt og kommer ut står jeg ved vasken og det kommer en liten jente inn. Det ser nesten ut som hun har noen som sover på blæren hennes hun også, hun tripper og styrer og holder seg til skrittet. Det er ingen ledige toaletter, men hun har underholdning i å stirre på meg, så der står hun da. Døren til ett av toalettene går opp, og dermed er det ledig. Men selv hvor tissetrengt hun er så skal ikke det ta fra henne noen sekunder i å glo på meg. Så der står hun og tripper utenfor toalettdøren som nå står åpen mens jeg vasker hender og tørker hendene, ordner meg litt på håret og drar ut tiden litt. Skal du glo så får du glo, jeg driter i om du tisser deg ut! Fant til slutt ut at det var best å gå, ble så grisete på toalettet ellers....


På veien hjem kjørte vi innom potteforhandleren igjen. Christine hadde så lyst på noen potter av utgaven "han og henne". De er kjempe fine og veldig populære blandt de norske som bor her i korea. Vi ville ha to par. Men fant bare 1 par + en singel unkarspotte mellom all myggen og edderkoppene. Jeg følte jeg hadde edderkopper over alt og stod bare og trippet og viftet med armer og bein og dultet med magen. Vi spurte potteselgeren om han hadde en dame til min single unkarspotte. Han skjønner ikke ordet av engelsken vår og vi prøver med noen koreanske gloser og litt kroppsspråk. Han ser seg om og ser på alle pottene. Vi skjønner ikke helt hvorfor han ser på de andre pottene, vi ser jo at han ikke har en der i butikken. Så tar han frem støvkosten sin og begynner å tørke støv og edderkopper og later som vi ikke er der. Typisk koreanere. "Trallalalala...kanskje hvis jeg tørker litt støv så er de borte når jeg snur meg."
Åh nei du, ikke disse kvitingene. Vi spurte og maste igjen. Da ser han lenge på oss og så tar han opp en finger, som i "ett øyeblikk", og så ringer han en venn. Han maser frem og tilbake legger på og ser på oss og nikker. Flott, da kommer det en potte til snart da tenker vi. Vi venter i 10 minutter og så begynner potteselgeren å pakke sammen de 3 pottene vi har funnet. Vi ser oss rundt etter potte nr 4. Men der er ingen potte og se. Så tar potteselgeren frem en kasse og putter 3 potter i kassen. Vi prøver å få han til å forstå; hvor er potte nr 4? Han bare nikker og gir oss kartongen. Herreminhatt! Jaja, vi får vel bare ta med oss 3 da. Men vi fikk et mega avslag, så alt i alt var vi ganske fornøyd. Får ta en ny utflukt en dag og hente en ledsager til potten min stakkars. Men for øyeblikket står den fint på kjøkkenet og lever singellivet!
Fiiiiiin?








Lørdagskvelden hadde vi avkjedsmiddag med Linda, Håkon og Jonas. Dessverre har Linda hatt veldig vondt i ryggen i det siste, og i forgje uke måtte hun til lege og ta MR. Det viste seg at hun hadde skiveforskyvning og det så ikke bra ut. De måtte dermed pakke sakene sine og komme seg hjem til norge så hun kunne få behandling. Vi prøvde å avlaste Linda så godt vi kunne lørdag formiddag, mens Håkon var på jobb. Dermed tok "tantene" Jonas med ut på lekeplassen og koste seg.








Ble mye turning og jeg løp til og med....





Når de kommer ned igjen her i slutten på august flytter de direkte til Busan. Skal innrømme det var litt vemodig å si "hadet" til de når de dro. Vi kommer til å savne de her i Okpo! Men vi har avtalt at vi skal komme ofte på besøk på "hytta" i Busan. Savner å ha lille Jonas her som vil leke med alle lysestakene mine.
Jaja, regner med jeg får det travelt nok her fremover, dessuten er det snart en annen som vil leke med lysestakene!

I mellomtiden får jeg slenge meg på sofaen og lese litt Stieg Larsson. Blir nok lite tid til det også etterhvert.....

JIPPI, PAKKE I POSTEN!!!!!

I dag må vi sende et kjempe stort tusen takk til søte Stephenie som har sendt lille Oscar gave.
For noen dager side fikk vi pakke i posten. Den inneholdt en kjempe tøff body, sokker og lue til Oscar. Han kommer til å bli så stilig.




Og i tillegg var det med en kjempe fin tegning som Stephenie hadde tegnet til oss 3.
Vi ble kjempe glad, alle sammen! Tusen takk søte venn!
Tegningen har allerede kommet opp på kjøleskapet, så nå har kjøleskapet vårt fått litt pynt og blitt mye mye finere!




Akkurat nå ligger han i magen og hikker, da blir han også litt urolig så det blir en del sparking og styring. Magen bølger seg og ser litt rar ut...
Er bare 3 uker igjen til han, forhåpentligvis, vil komme ut til vår verden. Da kan du få bilder i posten av Oscar.
Og når vi kommer hjem i november blir det fest!