Under 3 uker igjen nå! Ser på meningsmålingen, som jeg syntes er blitt lite flittig brukt, at det er noen som tror Oscar kommer i neste uke. Spørs om det ikke er Atle som har stemt det!
Jaja, magen er stor nok, og jeg er tung nok. Så gjør absolutt ikke noe om han er litt raskere enn faren med å komme ut. Vi vet jo at Atle kom 2 uker over tiden, og de 2 ukene har han aldri tatt igjen.
Men vi har fått snakket med Dr. Lee og avtalt at det skal gå etter "vestlige" vaner under fødselen. Veldig godt å vite.
Når det er sagt så snakket jeg med en nabo her om dagen. Hun er koreansk, men er sammen med en norsk kollega av Atle. Hun er en del mer vestlig enn andre koreanere. Hun kunne fortelle at hun hadde født på samme sted som jeg skal, og de koreanske jordmødrene hadde ikke blitt særlig glad når hun ikke fulgte den koreanske fødselsskikken. Dvs at man ikke skal dusje etter fødsel, faktisk ikke på en hel uke. Uansett, hun hadde kastet seg i dusjen etter fødselen, noe som gjorde jordmødrene ganske muggen. Så de slo rett og slett av varmtvannet. Er det det man kan kalle omsorgsarbeidere? Nææ....!
Slår de av varmtvannet når jeg dusjer skal jeg gi de noen ordentlig gode gloser fra Bergen! Og så skal vi se hvem som får seg en kald dusj!
Koreanerdamen kunne også fortelle at babyen hennes var stor, han var hele 2600gram når han var født. Jeg måtte jo bare le av henne og fortelle at for en uke siden når jeg var på kontroll var junior 2800gram. Da kom koreaneren frem i henne og det ble litt; Hrrrååååhhhh!! Big!
Jada, han er Mr.Big Baby!
Har vært noen kjedelige dager de siste dagene. Det har bøttet ned. Det har rett og slett regnet nedover, oppover, mot høyre og venstre! Øs pøs hunder og katter! Til og med jeg som er Bergenser holdt godt kjeft om noe iskrem eller turer ut i dette været. Fysj og fy!
Jeg skulle ned på treningsrommet, og man kan normalt sett gå tørrskodd ned der, det er tak over det hele. Denne gangen kom jeg meg først så vidt ut døren nede, det var full høytrykkspyling inn under taket. Jeg møtte på vaskedamene, de stod bak en stolpe og gjemte seg. Da jeg skulle opp trappen til treningsrommet var det full høytrykkspyling der også. Heldigvis kom det en liten koreaner vaskedame til unsettning. Hun hadde paraply og var så søt og fulgte meg opp! Hadde jeg gått på egenhånd burde jeg gått opp og byttet til badedrakt først!
Nå har regnet heldigvis roet seg litt! Men i går merket jeg at vi Bergensere har jo en god fordel med regnet også. Koreanere kjører som kjent som noen Idioter...mildt sagt! Men når det regner er de ikke så tøff, så i går når jeg var ute og kjørte i mitt nye flak av en bil var det jeg som hadde overtaket. Mohahaha...dette kan jeg, men ikke dere! Så da var det bare til å cruise forbi alle sammen! De turde sikkert ikke annet heller, ettersom jeg kom i Batmobilen min!
Deilig med ny bil, stor og stilig! Eneste problemet nå er at jeg har litt problemer med å nå ratt og nøkkelhull o.l. Nå skjønner jeg hvorfor Saab har nøkkelhullet ved girspaken. Det er fordi bilene skal være lett å kjøre for absolutt ALLE! Og så de som er litt tjukk!
Jeg måtte bare sette meg i setet og kjøre det så langt frem jeg kunne, selvsagt automatisk, og sette nøkkelen i når jeg hadde kjørt meg langt nok frem! Hadde jeg skulle ta setet frem på egenhånd er jeg redd jeg ikke hadde kommet meg noen vei.
Heldigvis kom jeg meg avgårde, jeg skulle jo rekke kinoen. Når jeg alikevel hadde vaskedamen i hus, det pøste ned ute og jeg ikke hadde så mye å ta meg til fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur på kino. Blir jo ikke så mange muligheter til det fremover. Så tjukkasen gikk på kino aleine, for første gang, og så Transformers. 2,5 time med action og slossing og roboter og greier og greier. (Eneste filmen som gikk som ikke var koreansk). Men det var jo moro det, meg og 40 skolegutter! Fikk noen rare blikk. Men det er jo ikke unormalt for oss!
Når det gjelder rare blikk fikk vi virkelig gjennomgå i helgen. Først var vi en gjeng på stranden. Solte oss i bikini. Kan du tenke deg? I bikini. Fikk mange blikk av koreanerne. De er jo fullt påkledd i joggedress og blekingskrem i trynet. Herlig! De bader og ruller rundt i sanden i joggedressene sine, de må jo veie ett tonn etterhvert. Men det ser ut som koreanerne koser seg.
Vi hadde det i hvertfall greit uten joggedress, telt og baderinger. Jeg hadde jo derimot en stor badeball på magen som vakte litt oppsikt. Men den forsvinner vel snart, og da sitter jeg igjen med en super brun, kanskje pittelitt dvask mage....
Etter strandturen kastet vi oss i flaket og kjørte til byen Jinju, ca 1 time og 15 minutter fra Okpo. Vi skulle på McDonalds. Ikke si det til noen!!!!!
Det var grrrråååååådig godt! Først var vi ikke helt sikker på Mc`an var, men det fikset GPS`en til Atle. Det lå jaggu inne!! Da vi nærmet oss fikk Christine "øge" på Restauranten og skrek til: Der er en laus McDondals. Det hun mente med laus var at den var ute i en gate og ikke på et senter! En laus McDondals hadde ikke vi hørt om før. Så dette var nytt. Jeg hadde spøkt med at nå er den sikkert stengt når vi kommer frem. Men hahahah, den var døgn åpen. Vi fikk oss en smell uansett. Når vi kom inn sier de i kassen; vi har ikke meny nr 1-2-3 eller 4! Vi stod der som noen vridde spørsmålstegn. Jammen det er jo alle burgerne det! We have no buns! Sa mannen i kassen! Hallo? No buns? (Buns=boller=hamburgerbrød)! Panikken tok tak i oss! Hva gjør vi nå!DERE MÅ JO HA BUNS!! Det viste seg at Atle hadde vært i ulage før! Han dro oss med ut og kjørte til nærmeste E-mart, der det var enda en McDondals! HERLIG!!! Christine og jeg var mest opptatt av at vi skulle ha Milkshake! Og det fikk vi. Det vi ikke visste på forhånd var at sammen med Milkshaken fikk vi også med 2 barn. Vi merket oss idet vi kom inn i senteret at de ikke var fult så vandt til kvitinger der som i Okpo! Vi fikk veeeeeldig mange laaaaange blikk! Og her er det ikke bare barn som glor! Voksne også!
Så der satt vi og spiste hamburger og ALLE glodde på oss. Følte oss som Brad Pitt og Angelina Jolie. Nå vet jo vi at vi lett kan forveksles med dette kjendisparet, men ved denne anledningen var det nok det at vi var kvite og rare. Folk vinket og hilste masse. Og der stod plutselig en gutt og moren. Moren dytter i gutten som til slutt sier: My name is "koreansk navn". Atle sier hva han heter. Gutten er kjempe flau og moren maser og tyter. De sitter der en stund og så går de vekk. Men gutten har mannet seg opp og kommer tilbake og sier: I`m 8. Atle sier: det er en fin alder.
Gutten forsvinner, og så kommer han tilbake med søsteren. Han forteller hva hun heter og hvor gammel hun er. Moren til barna satt nå ved bordet deres igjen, men hun vinker og smiler og styrer. Barna går tilbake til moren. Men jaggu kommer de ikke tilbake igjen med fotoapparat. De vil ta bildet av oss sammen med barna! Holy Macaroni! Jaja, fyr løs!
Etter bildetaking og mye styr finner vi ut at nå holder det, vi går og titter litt i butikken. Der hadde de masse babygreier, så det ble litt shopping til Oscar, og Christine fikk shoppet til babyen til søsteren! Vi går til kasse, får masse blikk og hils og vink igjen. Står utenfor kassen og der kommer barna med moren IGJEN! De står en halv meter fra oss og vinker og vinker og vinker og sier Helloooooo!!! Byyyyyyye!!!!
Til denne tid er det en liten i magen min som har sovnet og ligger med hele kroppsvekten på blæren. Så jeg tripper ut på toalettet. Når jeg har gjort mitt og kommer ut står jeg ved vasken og det kommer en liten jente inn. Det ser nesten ut som hun har noen som sover på blæren hennes hun også, hun tripper og styrer og holder seg til skrittet. Det er ingen ledige toaletter, men hun har underholdning i å stirre på meg, så der står hun da. Døren til ett av toalettene går opp, og dermed er det ledig. Men selv hvor tissetrengt hun er så skal ikke det ta fra henne noen sekunder i å glo på meg. Så der står hun og tripper utenfor toalettdøren som nå står åpen mens jeg vasker hender og tørker hendene, ordner meg litt på håret og drar ut tiden litt. Skal du glo så får du glo, jeg driter i om du tisser deg ut! Fant til slutt ut at det var best å gå, ble så grisete på toalettet ellers....
På veien hjem kjørte vi innom potteforhandleren igjen. Christine hadde så lyst på noen potter av utgaven "han og henne". De er kjempe fine og veldig populære blandt de norske som bor her i korea. Vi ville ha to par. Men fant bare 1 par + en singel unkarspotte mellom all myggen og edderkoppene. Jeg følte jeg hadde edderkopper over alt og stod bare og trippet og viftet med armer og bein og dultet med magen. Vi spurte potteselgeren om han hadde en dame til min single unkarspotte. Han skjønner ikke ordet av engelsken vår og vi prøver med noen koreanske gloser og litt kroppsspråk. Han ser seg om og ser på alle pottene. Vi skjønner ikke helt hvorfor han ser på de andre pottene, vi ser jo at han ikke har en der i butikken. Så tar han frem støvkosten sin og begynner å tørke støv og edderkopper og later som vi ikke er der. Typisk koreanere. "Trallalalala...kanskje hvis jeg tørker litt støv så er de borte når jeg snur meg."
Åh nei du, ikke disse kvitingene. Vi spurte og maste igjen. Da ser han lenge på oss og så tar han opp en finger, som i "ett øyeblikk", og så ringer han en venn. Han maser frem og tilbake legger på og ser på oss og nikker. Flott, da kommer det en potte til snart da tenker vi. Vi venter i 10 minutter og så begynner potteselgeren å pakke sammen de 3 pottene vi har funnet. Vi ser oss rundt etter potte nr 4. Men der er ingen potte og se. Så tar potteselgeren frem en kasse og putter 3 potter i kassen. Vi prøver å få han til å forstå; hvor er potte nr 4? Han bare nikker og gir oss kartongen. Herreminhatt! Jaja, vi får vel bare ta med oss 3 da. Men vi fikk et mega avslag, så alt i alt var vi ganske fornøyd. Får ta en ny utflukt en dag og hente en ledsager til potten min stakkars. Men for øyeblikket står den fint på kjøkkenet og lever singellivet!
Fiiiiiin?
Lørdagskvelden hadde vi avkjedsmiddag med Linda, Håkon og Jonas. Dessverre har Linda hatt veldig vondt i ryggen i det siste, og i forgje uke måtte hun til lege og ta MR. Det viste seg at hun hadde skiveforskyvning og det så ikke bra ut. De måtte dermed pakke sakene sine og komme seg hjem til norge så hun kunne få behandling. Vi prøvde å avlaste Linda så godt vi kunne lørdag formiddag, mens Håkon var på jobb. Dermed tok "tantene" Jonas med ut på lekeplassen og koste seg.
Ble mye turning og jeg løp til og med....
Når de kommer ned igjen her i slutten på august flytter de direkte til Busan. Skal innrømme det var litt vemodig å si "hadet" til de når de dro. Vi kommer til å savne de her i Okpo! Men vi har avtalt at vi skal komme ofte på besøk på "hytta" i Busan. Savner å ha lille Jonas her som vil leke med alle lysestakene mine.
Jaja, regner med jeg får det travelt nok her fremover, dessuten er det snart en annen som vil leke med lysestakene!
I mellomtiden får jeg slenge meg på sofaen og lese litt Stieg Larsson. Blir nok lite tid til det også etterhvert.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar