TRAVLE TIDER...

Vi er her fremdeles folkens.
Livet er bare blitt litt travlere med en 2-åring i hus. Blogging blir rett og slett ikke prioritert høyest når man har en stille stund eller et lite øyeblikk til overs...Håper dere ikke gir oss opp av den grunn! :o)

Noe jeg ikke har skrevet på bloggen (som enkelte har etterlyst), men som jeg tror alle er informert om nå, er jo at vi har en liten bebis på vei igjen.
Grunnen til at jeg ikke har informert hele bloggverden min om dette, er fordi vi hadde lyst å fortelle dette selv. Sånne ting er kanskje litt ekstra viktig for oss som bor her ute i verden, og ikke kan snakke med våre kjære hver dag.
Nå har vel de fleste fått vite dette, hvis ikke så....VI SKAL HA BABY!!! :o)
Oscar skal bli storebror!! Jeg er smelt på tjukken!!Storken kommer snart på besøk!! Ja, og så utdyper vi ikke mer....

Det er like stor stas å være "på tjukken" denne gangen. Bortsett fra at jenter er noe dritt ;o)
Og for de som ikke visste det, så er det en liten tullemor vi får!
Svangerskapet med Oscar gikk jo som en drøm. Dr.Lee så jo hvor sprek jeg var, og strakk strikken så langt det gikk med at jeg måtte gå to timers turer hver dag på slutten av svangerskapet.
Denne gangen er det litt anderledes. Jeg var kvalm som et uvær de første 4 mnd. Og jaggu meg begynte jeg ikke å kaste opp i 5 mnd. Herlig! I 6 mnd har bekkenet, som har plaget meg en stund, slått seg helt vrangt, og jeg sover i DET puteslottet. Det kan med andre ord lett bli en to timers tur, dvs; i går kveld skulle vi gå oss en tur. Vi gikk rundt senteret nede i gaten, en tur som normalt tar 15 minutter. I går brukte vi litt over en time...Sånn er tempoet mitt om dagen.
MEN jeg skal ikke klage! Det er verdens beste følelse å kjenne på lille tullemor som sparker og turner og vi venter like spendt denne gangen på at hun skal komme ut.
Hvem ligner hun på? Hvilke farge har hun på håret? Har hun hår i det hele tatt? Hvordan blir det å ha en liten jente, vi kan jo gutt vi... :o)
Masse spennende med andre ord...
Eneste er at vi ikke har samme tiden denne gangen som i forgje svangerskap. Sist tok vi bilder hver uke for å se hvordan magen vokste seg stor, rund og fin. Denne gangen er det litt mer turbo i stuen, og til nå har vi vel tatt ett bilde av magen...Kjedelig, men sånn er det når man har en aktiv 2-åring i hus.
Og han er jaggu meg aktiv.
Ikke som i hyper aktiv, takk og lov, men som en 2-åring aktiv. Om morningen står han og hopper i sengen; Ny dag, nye muligheter!!!
Og han skravler i vei, man må bare forstå språket! Han snakket jo tross alt litt av 3 språk, norsk, koreansk og engelsk! Det engelske ordet han bruker mest er; NO!!!
Og da mener han alvor.

Og en gutt som begynner å bli stor vokser jo også veldig fort. Så da må vi få nye sko. Nye sko er jo fryktelig stas, og vi vil ikke ta de av selv om vi skal legge oss, Åh nei du, så da legger vi oss med skoene på, og sover liiiiiiike godt!!!! :o)





Ellers går det mye i nammekake om dagen. Noe som startet som vaffler, deretter ble pannekaker inkludert, men så var nammekake blitt hamburger, og nå er det meste av godsaker som vaffler, pannekaker, hamburger og boller blitt NAMMEKAKE! Han har jo i grunn rett...
Her baker vi nammekaker av ett eller annet slag :o)





Om det er noe som ikke ser ut til å gå helt hans vei blir det lett til at han sier; Dakar Okkar (Stakkars Oscar). Hvor han har tatt dette fra vet IKKE jeg!
Men det er mange andre, dessverre, uvaner, vi ser han stjeler fra oss. Alt skal hermes etter!!!

Siden sist har vi jo hatt oss en deilig uke i Singapore! Deilig deilig!
Vi ankom sent fredag 8.september, og det første som møtte oss var at Oscar sin paraplytrille var smadret. Da måtte vi altså få den reparert, og låne oss en vogn i mellomtiden. (Juleønsket i år er med andre ord en paraplytrille vi kan ta med INN på flyet).
De første nettene bodde vi på samme hotell som sist vi var i Singapore, på Sentosa.





Veldig fint, men kanskje ikke så barnevennlig. Det merket vi nå når vi hadde en gutt som kunne GÅ eller SPRINGE.
Det er jo fiskedammer rundt på hele hotellet, og vi var 110% sikker på at en liten gutt kom til å plumpe uti. Heldigvis gikk det greit. Bassenget derimot plumpet han uti så ofte som mulig.
Og Oscar er virkelig en fisk på land. Han kaster seg uti bassenget, uten frykt. Hodet og alt går under, og han elsker det!
Til slutt måtte jeg kjøpe svømmevest til den lille fisken så ikke mamma skulle få hjertestans og føde før tiden.




De siste dagene flyttet vi bort på et annet hotell som var perfekt for småbarn. Det hadde både barnebasseng og lekerom. Perfekt.
Bare se her hvor guttene koser seg etter litt is ved bassenget!!!





Så etter frokost bar det opp på rommet for å få på seg badedrakt, solkrem, solhatt og svømmevest. Vi hadde også besøk av noen tilskuere på balkongen vår i 6.etg.
Oscar og jeg satt og så på tv, og plutselig kom Herr Nelson spankulerende forbi på balkongen.
Oscar bare lo...





Atle var jo på kurs i Singapore, og var på kurs der faren jobbet da de bodde i Singapore for 125 år siden, eller var det 25?? ;o) Atle lurte på om det stod et banantre bak i hagen, det var det han husket fra den tiden. Og jaggu meg var kurslederen en tidligere kollega av fargen også. Da er plutselig ikke verden så stor lengre...

Som alle vet er jo Singapore en by med mye industri og shipping. Når man er på stranden på Sentosa ser man en haug med skip i horisonten. Og med skip kommer også en del arbeidere som ikke har vært så mye ute i verden.
Det fikk jeg kraftig erfare!!!! Vi lå på stranden og solte oss en dag. Ungene sprang rundt, og foreldrene prøvde å sole samtidig som man skulle passe på at ungene ikke druknet eller slo hverandre i hel med strandlekene.
Da kommer det en god gjeng med menn, så ut som indere som var ca 1,50 på sokkelesten.
De stiller seg opp rett foran solsengen min med kamera eller mobilene sine MED kamera, og er på vei til å ta bilder av den gravide Norske damen som ligger der og velter seg på en solseng.
Jeg ser rart på de, som i; kan jeg hjelpe dere med noe?
Først da spør de: Photo?
NEI, EG TROR IKKJE DET DU! Herreminhatt, det ser kanskje ut som en strandet hval som ligger her, men det er bare en gravid dame! Djeezez!

Payback time...Her er det jeg som tar bilder av de!!!! HAHAHA....!





Litt senere på dagen er jeg oppe med noen fontener og vanndammer der Oscar badet og herjet. Da kommer det en ny pulje små indere, som later som de tar bilder av dammen og trærene. Men hver gang jeg forsøkte å snu meg litt vekk så siktet de kamera mot meg eller Oscar.





Så der stod jeg da, og måtte se DIREKTE på de for at de ikke skulle papparatse oss ned....!!!
Senere på dagen var det tre asiatiske jenter som ville ta bilder av og med meg!!!
MY GOD....
Best å komme seg hem til Korea....Eller enda bedre Norge.
I korea tar de ikke bilde, men de glor. Oh my god som de glor...

På hjemreisen fra Singapore fikk vi smertelig føle at nå er vi på vei tilbake til galskapen.
Da vi kom til gaten på flyplassen i Beijing, stod alle koreanerne klar til boarding i sine fargerike allværsklær. Oh yes, disse er koreanere. Koreanere elsker fjelltøy og allværstøy. Atle og jeg så på hverandre, lo litt, og kunne konstantere at: Joda, nå er vi på vei tilbake til korea og "hverdagen".
Og når lille kvite Oscar kom ble jo de helt tussete. De klarer jo ikke holde fingrene unna han, stakkaren, og begynte med en gang og dille og dulle. Han syntes det er ok helt til noen prøver å ta på han, eller enda verre, prøver å fikle med Thomas toget kofferten hans. Den rører du bare ikke!!!!!! Da blir gutten rett og slett forbanna, snur seg til koreanerne og sier klart ifra: NO!!!!
Så snur han seg og stikker!
Det er gutten sin....

Tilbake i korea hadde vi jo dradd med oss noen basselusker, så nå har både Oscar og jeg hatt snørr og snue, vond hals og verdens verste hoste!
Nå gjelder det bare å tømme bihulene før vi setter oss på flyet, IGJEN, og setter nesen mot Norge for noen mnder. Blir godt å komme hjem.
Er fremdeles ganske varmt og godt her i korea, men som vanlig i september/oktober så begynner vi å savne årstider, og vil veldig gjerne kle på oss litt.
Så nå gleder jeg meg til å ta på meg vinterjakke, hvis jeg finner en som passer over magen, og vintersko, uten knyting, så langt ned rekker jeg ikke....
Så gjelder det å få fyr i peisen på Møvik, og litt høstkos før huset blir inntatt av en liten prinsesse som stjeler showet!

Snakkes snart!!!!!