Tingen er den at vi har vært så fryktelig travel, hus hus hus og litt ferie. Hadde oss jo 2 deilige uker med mamma og pappa på Kypros, ja, Kypros, ikke Kreta ;o) Var på besøk hos Joachim, Lena og Freja. Da var det frokost på terrassen, soling og bading, turer på stranden, middag på restaurant og bare kos.
I Norge var jeg rundt på min obligatoriske besøksrunde + bryllup, og mye annen moro.
Når Atle kom hjem etter 7 mnder i Korea fikk vi handlet inn kjøkken, tapet + vi fant fliser, tregulv, maling og diverse på en liten uke...Fjew...Det var turbouke!
Så var det full fart tilbake til Korea.
Og her går Oscar for øyeblikket og leser Sorgenfri av Jo Nesbø, og jeg prøver å pakke. Planen var å pakke til hjemreise nå, men den gang ei...
For de som ikke har hørt det nye så har vi takket ja til enda en periode her i Korea. Denne gangen i Ulsan. Atle ble rett og slett "hodejaget" og vi kunne ikke si være dum og si nei til tilbudet vi fikk. Dette var på ingen måte en enkel avgjørelse. Vi gikk helt rundt oss selv, jeg hadde mageknip og sa i første omgang "Glømmesak"! Men etter vi hadde tenkt oss litt om så måtte vi takke ja. Vi hadde gledet oss veldig til å komme hjem til nytt hus og alle hjemme som vi savnet, og som savnet oss. Vi vet det er mange som hadde ønsket at vi kom hjem nå, men vi håper dere også forstår etterhvert at vi MÅ gjøre dette. Uansett, Oscar og jeg kommer til å reise hjem en god del, vi har flere hjemreiser denne gangen enn i forgje prosjekt. Men Oscar og jeg var jo faktisk masse hjemme siste del av forgje prosjekt, og det gikk jo veldig greit...Atle skal også på en del møter i Norge og London, og da kommer vi til å reise hjem med han. Dessuten har jo den første perioden her gått fort, og det kommer nok den neste til å gjøre også...selv om den egentlig er på 2,5 år..
Man kan ikke gjøre alle til Laks!!! Selv om man har grååååådig lyst!
Siden vi nå er på flyttefot til Ulsan måtte vi finne oss ny leilighet, så på mandag dro Atle, Oscar og jeg til Ulsan, en biltur på ca 3 timer. Det gikk unna oppover, og da vi kom til Ulsan var det en kollega av Atle i Odfjell som var så grei å viste oss frem. Veldig greit. Vi fikk se utsikten fra leiligheten hans, som var i 20 etg, da så vi store deler av verdens største verft. Heftige saker.
Området de bodde i var veldig greit, men leilighetene stod ganske tett og var litt "Vadmyra preget". Dessuten når jeg var i 20.etg følte jeg at jeg skulle DØ!! Det var litt for langt ned.....
Og det blir litt for dumt å bo i en leilighet og ikke våge å gå ut mot den delen som har vinduer...
Jeg har aldri hatt problemer med høyder før etter jeg fikk Oscar, helt utrolig hva et barn kan gjøre med en.
Jaja, tirsdagen var vi på leilighetsjakt i HELE verftshalvøyen Ulsan. Vi så på nye og gamle leiligheter, noen var fine, noen var rare og noen var ekkle!!!! Vi endte opp med en ny. Ingen andre som har hatt den før oss. Deilig. Eneste minuset er at den ikke har verdens beste utsikt, og heller ikke terrasse, men den er riktig lekker ellers. Har 2 soverom, et kontor, stor stue, stort kjøkken, stort vaskerom, stort badekar, masse plass til sko (!!!!), og ellers veldig oppdatert. På andre siden av gaten er det en lekeplass som vi sikkert skal få slått i hel noen timer på. Det er også en ny strandpromenade rett nedenfor blokken vår som visst nok er veldig fin. Det er også kort vei til fjellet og fine stier.
Da vi var rundt på leilighetsjakt sa plutselig bilen POFF!!!!! Atle tittet litt på motoren, men kunne ikke finne noen feil. Bilen startet fint igjen og vi kom oss avgårde. Men det var heise varmt, og vi fikk ikke ned temperaturen. Da hadde altså aircondition røket, så det satt vi i 35 grader i Ulsan, UTEN aircondition! Holy shit, fader meg, fytti katta, Pokker og!!!!!! Heldigvis hadde de bil de som skulle kjøre oss rundt, så vi fikk satt barnesetet over i den og kom oss rundt. Men en stakkars fyr måtte jo følge etter oss i bilen vår, så da vi kom frem til kontoret deres måtte jeg spørre om det gikk greit med stakkarsen. Han var gjennomvåt av svette, men smilte alikevel, og sa bare; Velly hot :o)
Vi gruet oss hele dagen til returen til Okpo, så vi ventet til klokken var blitt 16-16.30 før vi satt avgårde med ALLE vinduene åpen og Oscar i bare bleien. Men det var 34 grader i bilen, så det var rett før mor og far også hev av seg og bare satt i bleien.
Vi kom oss hjem og nå er bilen på verkested. Orker ikke reise til Ulsan på fredag uten aircondition igjen...puhhh...
Forgje uke hadde jo lille Oscar tassen 1-års dag.
Stooooor gutt har han blitt, og han er blitt så flink til å gå og sier et par ord til og med. Her går det i: Mamma, pappapappapappapappa, namnam og gakk (som er et forsøk på takk). Tidspunktet for å bruke takk er han ikke helt sikker på, så han kan gjerne gi deg en leke, snu seg og si ghakk.
Men namnam vet han utmerket godt hvordan han skal bruke. Så på bursdagen hadde vi kjøpt stor sjøløve iskake, og det var namnam det....Oscar ble så ivrig når iskaken kom på bordet at han stakk fingeren rett i kaken. Men som det stod i kortet fra mormor og morfar; Det er lov når man har 1-års dag!
Så når man hadde puttet fingen i kaken så måtte man spise fra fingen også.
Med andre ord; her er det liv i leiren. Så nå holde vi på å pakke for å flytte til Ulsan, når vi ankommer der på fredag, må vi pakke ut for deretter å pakke ned igjen for tur til Beijing. Fredag 13, (ojda) reiser vi til Beijing og møter Janne og Svein Henning, der skal vi være til tirsdagen, og da tar vi de med oss tilbake til Ulsan. Gleder oss veldig!!!!
Så vi har mye å se frem til, men først pakke pakke pakke pakke pakke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar