Akkurat nå sitter jeg på Angel in-us og har en heeeelt normal dag her i Sør-Korea. Det står en ung damer og "poser" rett utenfor vinduet mitt her. Mulig hun er modell, hva vet jeg, hun styler seg voldsomt, for meg ser hun jo ut som en helt vanlig koreaner, men så bruker jo de fleste koreanske jenter noen timer på badet hver dag. De styler hår, sminker seg og finner antrekk for dagen. I pausen på jobben lakker de neglene, eller ikke engang i pausen, men på jobben i hvertfall tar de den biten.
Da jeg skulle bestille kaffe nå nettopp stod det ikke mindre enn fem koreanere, jenter OG gutter, og tittet opp i vognen til Oscar. Heeeelt normalt. Og da jeg bestillte tok jeg meg selv i å si "No cleam". Djeeezez!!! Jeg er blitt en av DEM!!!!!!!!!!!!!!!!!!





Noe som forundrer meg veldig med koreanere er hvor barnslig de ofte er. De fniser alltid masse, og så slår de og kniper hverandre. Ha er det for noe da? Sånt gjorde vi kanskje på barne/ungdomsskolen, men så vokste vi fra det. Det gjør ikke koreanere, de mangler den "vokse fra det" biten. Her ser man gjerne 50-år gamle damer som "dæljer" til hverandre og ler rått. Hadde en venninne av mamma slått til henne på samme måten ville mamma sagt "Fader meg, nokke i veien?" Og jeg tror ikke hun hadde vært blid :o)





I dag er det 25 grader her. Kjempe deilig, og akkurat passe. Frem til nå har gradestokken lagt på 32-35 grader. Det har rett og slett blitt litt for mye både for oss og nyren min. Jeg er blitt dehydrert, og Oscar har vært våt i det lille håret han har hver gang vi har vært utenfor en tur. Så det er nok bedre for oss nå når temperaturen synker pittelitt. Men vi må jo bare nyte varmen nå før vi reiser hjem til Norge. Hører rykter om at det har vært noen fine dager frem til nå, men at det etter hvert er påtide å finne frem vintertøyet.
Som alltid gleder vi oss veldig til å komme hjem. Til å treffe alle vi er glad i, samt få gjort ferdig huset og flytte inn litt. Grunnen til at jeg skriver litt er IKKE fordi vi ikke har tenkt å flytte flyttelasset hos dere Mamma og pappa, bare slapp av. Nei, det er fordi vi rett og slett har flere hjem, og med det første blir det ikke så mange uker vi blir i huset alle tre. Men men, det tar vi igjen siden.

9. september nå når jeg skriver dette. To dager til 11.september. De fleste husker vel hva de gjorde den dagen for 9 år siden. 9 ÅR!!!!
Jeg husker jeg lagde middag og så ringte Atle meg og sa jeg måtte skru på tv. Jeg gikk inn i stuen og skrudde på tv. Og der stod jeg med steikepannen i hånden og så på når tårn nr.2 ble truffet.
Jeg stivnet fullstendig og fikk gåsehud. Når Atle kom hjem satt vi og så på CNN reste av kvelden for oppdateringer, helt til vi var kvalm av hele greien. 9 ÅR siden. Tiden går!
Da bodde vi i Vadmyra, nå har vi via noen år i vårt fine lille hus ved vannet kommet oss til Sør-Korea. Vi har kjøpt tomt, reist masse, giftet oss, bygger hus, og det aller aller beste!!!! Fått verdens beste lille Oscar. Verdens herligste lille gutt som er kjempe snill, men også litt rampete. Akkurat sånn som de skal være. Nå er det han som har overtatt steikepannen. Han har funnet en liten steikepanne i skapet, og den går han rundt med dagen lang. Rører litt, lar mamma smake og går videre.





Han putter også telefonen ned i laderen til støvsugeren, vil helst gå naken hele tiden, setter seg på meg med bæsjebleier ( helst på ansiktet mitt), plukker nedi do, og skal alltid være med når vi lager mat. Han hater å få klippet neglene, men er en drøm å legge om kvelden. Smokken ut, flasken inn, kose med kluten, slenge flasken, smokken tilbake og så er det nattnatt.
All mat er namnam til det motsatte er bevist. Tannkrem er også namnam, og da blir det jo også enkelt med tannpuss. Han er kosete når han blir trøtt, men man kan godt få en klem eller suss, om han har tid. Han griner ikke uten at han har slått seg ordentlig eller blir redd. Og han er veldig tålmodig, mer enn moren. Heldigvis! Han tar HELE kjeks i munnen på en gang, akkurat som sin far. Og han ler og danser HVER dag!!
Han er verdens beste, og hver dag tenker jeg på hvor fantastisk han er. Selv når han er rampete. For han er det jo mest nyskjerrigheten som tar overhånd. Tenk, alt er nytt og såååå spennende. Vi prøver å kose oss hver dag, selv når det regner eller vi ikke er i form.





De to siste ukene har Atle vært på turnè i Norge og England, og turnèen avsluttes i London i disse dager. Oscar og jeg har hatt litt lange dager, for pappa kommer jo aaaaaldri hjem. Men vi har brukt dagene så godt vi har kunnet. Vi har vært på stranden, gått tur, Oscar vil jo helst trille vognen sin selv nå, så en liten tur kan fort ta litt tid. Vi har vært i Ulsan på en pitteliten shopping tur, og spist middag. Vi har bakt boller, og ellers har det blitt litt kafè besøk. Med andre ord, vi har kost oss. Når Oscar sover på kafèen får jeg tid til å lese litt, og det setter jeg stooooor pris på. Den siste boken jeg har lest er "The Notebook". Det skal innrømmes at boken er litt klissete, men den er også veldig fin. Og den er en god tankevekker. Man får innblikk i tankene til en eldre mann som holder på å miste sin kone til Alzheimers. Han formidler hvordan det er når en man har tilbrakt hele livet med, plutselig ikke kjenner deg igjen. En fin bok, men det gjør jo alltid litt vondt å lese slike bøker, men det har man bare godt av.
Jeg liker å lese bøker som setter ting på spissen. Man skal vite at livet er sjørt, og være takknemlig for DET man har og DE man har!!!
Atle og jeg liker aldri å måtte reise fra hverandre, men vi vet at man har godt av å savne hverandre. Da tar man ikke hverandre for gitt.

Jeg prøver ofte å tenke "dette må jeg huske", når Oscar gjør noe. Men det er ikke alltid like enkelt å huske på alt. Godt jeg har bloggen jeg kan skrive ned litt historier, og så har vi filmkamera der vi har fanget noen gode øyeblikk.
Jeg har også en annen ting på tapetet om dagen. Som mamma har man jo alltid en liten hermegås etter seg som prøver å repitere det man sier og gjør heeeele tiden. Og ja, jeg skal innrømme at som i dag da jeg gikk ut fra vaskerommet og dro med meg døren var jeg ikke kjapp nok til å dra med meg syltelabbene mine. Dermed skrelte jeg av huden bak på helen. Er ikke første gang jeg har gjort dette, og sikkert ikke siste heller, det gjør uansett ikke at det er mindre vondt, så jeg sa ikke akkurat "fader meg". Det kom nok noen litt styggere gloser er jeg redd. Men som Carsten Isaksen sa; Slår du lilletåen mot et bordbein så må det til litt kraftigere utrykk enn "Du verden". Men som mamma, og man skal være forsiktig med hva man sier hva skal man da si? Jeg har hengt meg litt opp i dette, og lagt merke til venninner og familiemedlemmer og hva de sier. Her er noen krafuttrykk: FADER MEG!!! (En gammel slager). HERRE MIN HATT!! (Hatt??). SØREN ÒG (Ja, der fikk man tatt i). POKKER (Arg). Og mormor sin: Herlighet i London!
Om noen har noen bedre, så tar jeg imot med takk!!!

Men nå er det tea-time, Oscar sover, og mor venter på at far skal komme hjem! NICE!

God helg folkens!

KJING KJONG KINAMANN!

Da har vi hatt oss en liten visitt i Kina, nærmere bestemt, Beijing!
Fantastisk by!!!





Hadde hørt mye rart om Beijing før vi dro, og for å være helt ærlig var jeg litt skeptisk til å dra Oscar med, for jeg hadde fått inntrykk av at det var skitten og ekkelt. At det var litt som Bangkok, men den gang ei. OL har vel gjort sitt, og vi bodde i et område som også var veldig turistpreget. Og maten, maten var fantastisk. Det blir ikke det samme å komme hjem til norsk kinamat nå...




Vi hadde bestilt transport fra flyplassen og inn til hotellet. Og da vi kom ut av flyet etter 2,5 times flytur. Kakestykke for oss er vandt til 10-12 timer på fly. Og utenfor flyet stod det en kar med en lapp der det stor Mr.Ingebrigtsen. Luksus!
Så da eskorterte han oss gjennom hele den kjempe gedigne flyplassen og ut til bilen. Vi følte oss som rockestjerner, eller moviestars...men det er vi jo her i Østen ;o)

Da vi ankom hotellet var det en høy kineser som viste oss vei til rommet. Han ville også gi oss en liten tour rundt i rommet, og vise hvordan alle finessene fungerte, for eksempel bryterne som trakk for og fra gardinene. Han spurte også om vi var "Angry", vi så litt på hverandre og tenke begge; hva skal vi være sint for???
Så vi spurte om han kunne gjenta. De er tross alt ikke så stødig i engelsk alle steder, og det viste seg at den lange kineseren heller ikke var så stødig. Han vridde til hungry...sulten og sint!
Vi var verken eller så vi gikk inn til naboen og drakk litt champis i stede. Der bodde nemlig Mr and Mrs Skaga.
Så da ble det litt mingling hos de før vi gikk ut og spiste på....gjett!!! Riktig! Kinesisk restaurant.
Der ble det kinesisk øl, svin og små blekksprut. Og de små blekksprutene var faktisk god, selv om man følte at man tygde hver eneste sugepropp...Mohaha.

Dagen etter var vi i Hutongen, dette er små "tettsteder" der folk lever, bor, henger opp underbukser og annen vask til tørk og vi teite turister drar ut for å titte på. Det sjarmerende med dette er at dette er slik kineserne bor. Her er det som det var "før".








Etter at 10 sykkelmenn hadde tittet på Oscar satt Atle, Oscar og jeg oss på en sykkel, og Janne og Svein Henning seg på en.
Vi fikk vært på tesmaking og betalte 20 kroner hver for å komme og se en bakgård som var kjempe gammel og der han som bodde bare snakket kinesisk og fortalte oss masse greier som vi bare nikket og smilte til...

Her er Oscar på tesmaking, ser ikke ut som han liker det så godt, men han skulle hele tiden har mer!





Men han likte Te-damen!!!





Ettermiddagen brukte vi på shopping, men vi var så trøtt at det ikke ble shoppet så mye.
Kineserne var om mulig ENDA mer fasinert av oss hvite. Her er det noen som spister is og beundrer Oscar.





Søndagen bar det ut til den kinesiske Mur! FANTASTISK!
Det var veldig spesielt å sitte i bilen og se muren på fjelltoppene foran oss. Vi ble litt trollbundet alle sammen, bortsett fra Oscar, han sovnet.
Vi var på "the great war" som vi syntes kineserne sa hele tiden, som altså var "the great wall", hele formiddagen, og det var en svett opplevelse. Vi kunne jo gått og gått der oppe hele ferien om vi ville, for som de fleste vet er det en ganske lang mur, som man faktisk IKKE kan se fra verdensrommet, så dermed må alle bøker endres. Dette oppdaget den første kinesiske romfaren med skuffelse da han nylig var i verdensrommet. Nedtur!!





Men vi syntes uansett at muren var helt utrolig flott. Tenk så mye historie. Og tenk å få så mye gøy ut av en mur, for oss nordmenn altså. Vi spiste is, tok masse bilder og hoppet og spratt.
Vi oppdaget til vår store glede at på veien ned satt vi i samme heis som Bill Clinton hadde vært i da han var på muren i 1998. Tenk så flaks. Da vi oppdaget hva som stod der skrek alle 4 i kor og Oscar så forferdet ut...Han feiret med litt vann!

Les hva som står på vinduet bak disse to luringene...





Vel nede kom vi oss på en kinesisk restaurant...igjen, og spiste kinesisk mat...igjen!
Men det var kjempe godt. Sååå masse deilig. Guiden vår, som vi hadde i 2 dager, ga oss tips om hva andre vestlige hadde likt fra menyen. Men de ville ofte ha poteter også, det takket vi nei til...





Om kvelden var vi på Kinesisk restaurant og spiste Peking Duck. Det var en litt spesiell opplevelse. Vi kom inn i resepsjonen, fikk beskjed om å ta heisen opp til 4.etg og der måtte vi gå helt innerst i lokalet, vi kunne egentlig bare følge køen. Da vi kom inn rygget vi nesten noen skritt, det var så lang kø at folk satt i stoler på rekke og rad. Hvor lang tid ville dette ta? Ca 30 minutter. Herlig. Da fikk Janne og jeg tid til å gå ut og kjøpe oss joggesko. Vi lurte veldig på hvorfor ALLE i køen så på oss, helt til vi snudde oss og så at vi teite kvitinger stod rett foran tv`en.
Etter 30 minutter kom vi tilbake til stengt dør. Shit! Så vi måtte blunke pent og si at våre ektemenn var inne. Da var det greit.
Så der satt de i en kjempe sal med flott tannlegelys, og en "kokk" stod ved siden av med en grillet Duck. Så der spiste vi duck som fajitas og drakk vin til. Vin var de tydligvis ikke så vandt til å servere, for de hadde fulle hyre med å få åpnet flasken. Hvor mange kinesere må til for å åpne en vinflaske? Riktig svar er 5!!!
Først prøvde de å vri korken med hendene. Uten hell. Deretter gikk de over til vinåpner, men det var ikke enkle greier. Det måtte en mannekineser til, og etter mye om og men og titting på oss fikk de åpnet flasken.
Vi var jo som kjent litt seint ut, noe som resulterte i at vi til slutt satt aleine i en svææææær spisesal sammen med kun èn annen kineserfamilie. De satt og lagde doggybagger av restene sine, da fikk vi litt dårlig samvittighet, og spiste litt til...
Desserten spiste vi på Häagen-dazs, deilig is. Der hadde vi det utrolig festelig! Vi skulle bestille, og det gikk greit i første omgang, helt til de fant ut at de ikke hadde halvparten av det vi ville ha. Da de endelig kom med isen slo Svein Henning ut håret og sa han hadde fått feil is. Servitøren ble jo helt satt ut, og da han sa han tullet, ble hun jo som en ekte asiater, kjempe flau. Moro for oss!

Mandagen bar det inn til den forbudte by! Glad vi bygger litt mindre på Møvik. Helsike! "Svera greie"!!





Utrolig flott, og enda mer historie. Eneste som var litt pes var at det var sinnsykt varmt! Vi svettet og svettet, men for en opplevelse! Så mange hus og palasser, men med et eget lite samfunn, det er ganske utrolig å tenke på. Keiseren var en liten luring, men konemor var en enda større luring. Les historien så du forstår hva jeg snakker om... Me like!





Etter noen timer med guide der, fikk vi guiden til å ta oss med på kinesisk fastfood. Myyyyye bedre enn McDonalds.
Etter måltidet på kinesisk McDonalds reiste Svein Henning og Oscar tilbake til hotellet og badet og koste seg, men vi tre andre fòr på perlemarkedet. Der ble det kjøpt kjempe teite vesker, "china" eller porselen som vi nordboere kaller det, tekanner og perler. Det ble også prutet så mye at jeg kom i tvist med en kineserdame. Det kokte hos begge to, da var det best å bare gå!
Men ellers var det gøy! Vel tilbake på hotellet fikk vi kvilt oss et pittelite øyeblikk før det bar ut til middag. Nå hadde vi spist så mye kinamat at vi tenkte å prøve litt Thai. Big mistake! Det var den dårligste thai`en vi hadde spist. Den var kald og rå. Så det var jo litt nedtur. Så da avsluttet vi kvelden på hotellet med litt drinker. Det var jo kinesisk ValentinesDay, så vi jentene fikk gratis champis i hotellbaren. Deilig deilig!

Tirsdagen bar det hjem igjen til Sør-Korea, da hadde vi med oss to nordbagger på lasset. Janne og Svein Henning ble med oss til 2 deilige uker i korea med masse soving, kafèbesøk, shopping, spill, masse latter og bare kos. Veldig kjekt!!!!





Oscar koste seg i hel, og det gjorde nok tante og onkel også. Tror de ble litt forelsket i vår lille tulleklump!