Da jeg skulle bestille kaffe nå nettopp stod det ikke mindre enn fem koreanere, jenter OG gutter, og tittet opp i vognen til Oscar. Heeeelt normalt. Og da jeg bestillte tok jeg meg selv i å si "No cleam". Djeeezez!!! Jeg er blitt en av DEM!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Noe som forundrer meg veldig med koreanere er hvor barnslig de ofte er. De fniser alltid masse, og så slår de og kniper hverandre. Ha er det for noe da? Sånt gjorde vi kanskje på barne/ungdomsskolen, men så vokste vi fra det. Det gjør ikke koreanere, de mangler den "vokse fra det" biten. Her ser man gjerne 50-år gamle damer som "dæljer" til hverandre og ler rått. Hadde en venninne av mamma slått til henne på samme måten ville mamma sagt "Fader meg, nokke i veien?" Og jeg tror ikke hun hadde vært blid :o)
I dag er det 25 grader her. Kjempe deilig, og akkurat passe. Frem til nå har gradestokken lagt på 32-35 grader. Det har rett og slett blitt litt for mye både for oss og nyren min. Jeg er blitt dehydrert, og Oscar har vært våt i det lille håret han har hver gang vi har vært utenfor en tur. Så det er nok bedre for oss nå når temperaturen synker pittelitt. Men vi må jo bare nyte varmen nå før vi reiser hjem til Norge. Hører rykter om at det har vært noen fine dager frem til nå, men at det etter hvert er påtide å finne frem vintertøyet.
Som alltid gleder vi oss veldig til å komme hjem. Til å treffe alle vi er glad i, samt få gjort ferdig huset og flytte inn litt. Grunnen til at jeg skriver litt er IKKE fordi vi ikke har tenkt å flytte flyttelasset hos dere Mamma og pappa, bare slapp av. Nei, det er fordi vi rett og slett har flere hjem, og med det første blir det ikke så mange uker vi blir i huset alle tre. Men men, det tar vi igjen siden.
9. september nå når jeg skriver dette. To dager til 11.september. De fleste husker vel hva de gjorde den dagen for 9 år siden. 9 ÅR!!!!
Jeg husker jeg lagde middag og så ringte Atle meg og sa jeg måtte skru på tv. Jeg gikk inn i stuen og skrudde på tv. Og der stod jeg med steikepannen i hånden og så på når tårn nr.2 ble truffet.
Jeg stivnet fullstendig og fikk gåsehud. Når Atle kom hjem satt vi og så på CNN reste av kvelden for oppdateringer, helt til vi var kvalm av hele greien. 9 ÅR siden. Tiden går!
Da bodde vi i Vadmyra, nå har vi via noen år i vårt fine lille hus ved vannet kommet oss til Sør-Korea. Vi har kjøpt tomt, reist masse, giftet oss, bygger hus, og det aller aller beste!!!! Fått verdens beste lille Oscar. Verdens herligste lille gutt som er kjempe snill, men også litt rampete. Akkurat sånn som de skal være. Nå er det han som har overtatt steikepannen. Han har funnet en liten steikepanne i skapet, og den går han rundt med dagen lang. Rører litt, lar mamma smake og går videre.
Han putter også telefonen ned i laderen til støvsugeren, vil helst gå naken hele tiden, setter seg på meg med bæsjebleier ( helst på ansiktet mitt), plukker nedi do, og skal alltid være med når vi lager mat. Han hater å få klippet neglene, men er en drøm å legge om kvelden. Smokken ut, flasken inn, kose med kluten, slenge flasken, smokken tilbake og så er det nattnatt.
All mat er namnam til det motsatte er bevist. Tannkrem er også namnam, og da blir det jo også enkelt med tannpuss. Han er kosete når han blir trøtt, men man kan godt få en klem eller suss, om han har tid. Han griner ikke uten at han har slått seg ordentlig eller blir redd. Og han er veldig tålmodig, mer enn moren. Heldigvis! Han tar HELE kjeks i munnen på en gang, akkurat som sin far. Og han ler og danser HVER dag!!
Han er verdens beste, og hver dag tenker jeg på hvor fantastisk han er. Selv når han er rampete. For han er det jo mest nyskjerrigheten som tar overhånd. Tenk, alt er nytt og såååå spennende. Vi prøver å kose oss hver dag, selv når det regner eller vi ikke er i form.
De to siste ukene har Atle vært på turnè i Norge og England, og turnèen avsluttes i London i disse dager. Oscar og jeg har hatt litt lange dager, for pappa kommer jo aaaaaldri hjem. Men vi har brukt dagene så godt vi har kunnet. Vi har vært på stranden, gått tur, Oscar vil jo helst trille vognen sin selv nå, så en liten tur kan fort ta litt tid. Vi har vært i Ulsan på en pitteliten shopping tur, og spist middag. Vi har bakt boller, og ellers har det blitt litt kafè besøk. Med andre ord, vi har kost oss. Når Oscar sover på kafèen får jeg tid til å lese litt, og det setter jeg stooooor pris på. Den siste boken jeg har lest er "The Notebook". Det skal innrømmes at boken er litt klissete, men den er også veldig fin. Og den er en god tankevekker. Man får innblikk i tankene til en eldre mann som holder på å miste sin kone til Alzheimers. Han formidler hvordan det er når en man har tilbrakt hele livet med, plutselig ikke kjenner deg igjen. En fin bok, men det gjør jo alltid litt vondt å lese slike bøker, men det har man bare godt av.
Jeg liker å lese bøker som setter ting på spissen. Man skal vite at livet er sjørt, og være takknemlig for DET man har og DE man har!!!
Atle og jeg liker aldri å måtte reise fra hverandre, men vi vet at man har godt av å savne hverandre. Da tar man ikke hverandre for gitt.
Jeg prøver ofte å tenke "dette må jeg huske", når Oscar gjør noe. Men det er ikke alltid like enkelt å huske på alt. Godt jeg har bloggen jeg kan skrive ned litt historier, og så har vi filmkamera der vi har fanget noen gode øyeblikk.
Jeg har også en annen ting på tapetet om dagen. Som mamma har man jo alltid en liten hermegås etter seg som prøver å repitere det man sier og gjør heeeele tiden. Og ja, jeg skal innrømme at som i dag da jeg gikk ut fra vaskerommet og dro med meg døren var jeg ikke kjapp nok til å dra med meg syltelabbene mine. Dermed skrelte jeg av huden bak på helen. Er ikke første gang jeg har gjort dette, og sikkert ikke siste heller, det gjør uansett ikke at det er mindre vondt, så jeg sa ikke akkurat "fader meg". Det kom nok noen litt styggere gloser er jeg redd. Men som Carsten Isaksen sa; Slår du lilletåen mot et bordbein så må det til litt kraftigere utrykk enn "Du verden". Men som mamma, og man skal være forsiktig med hva man sier hva skal man da si? Jeg har hengt meg litt opp i dette, og lagt merke til venninner og familiemedlemmer og hva de sier. Her er noen krafuttrykk: FADER MEG!!! (En gammel slager). HERRE MIN HATT!! (Hatt??). SØREN ÒG (Ja, der fikk man tatt i). POKKER (Arg). Og mormor sin: Herlighet i London!
Om noen har noen bedre, så tar jeg imot med takk!!!
Men nå er det tea-time, Oscar sover, og mor venter på at far skal komme hjem! NICE!
God helg folkens!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar