mandag 21. september 2009

DAGENE GÅR...

Og Oscar blir 2 mnd på onsdag. Allerede stor gutt.
Det merkes at han har Berntsen i blodet, han spiser godt og vokser som bare juling.
Han har også begynt å smile og prøver seg etter hvert på å le litt også.
Mormor er visst veeeeldig festelig, han smiler masse til/av henne.

Nå har mormoren og morfaren vært her i snart 3 uker. De reiser til Seoul på onsdag, og hjem til norge på torsdag.
Tror de har kost seg her. Vet ikke om de har fått så mye med seg av korea, men Oscar har fått masse oppmerksomhet. Da jeg hentet de på bussterminalen hadde jeg bilsetet i baksetet, det ble med en gang oppdaget og mormoren sa etterlengtet; Er det her han pleier å sitte ja...!!
Da vi kom inn i leiligheten ble det vel sagt noe sånt som at; Hvor er han???
Etter en halv times tid fikk jeg presset igjennom; Her bor altså vi....



Utviklingen til Oscar er veldig merkbar disse første mnd, eller årene får man vel si.
Men det er jo veldig kjekt for mormoren og morfaren og være her og oppleve at han begynner å le og bli sterkere i armer og bein. De koser seg masse.
Og om kun kort tid er det farmor og farfar sin tur til å komme på besøk.
Tror de gleder seg veldig, om de kunne hadde du "rund kjøsset" Oscar gjennom Skype.

Nå begynner det jaggu å nærme seg til for å reise hjem en tur også. Det utrolige er jo at når vi har vært hjemme en tur så har vi bare 1/2 år igjen av oppholdet her i Sør-Korea. Tiden går utrolig fort. Tror jeg har blitt ekstra oppmerksom på det etter at Oscar ble født. Nå telles dager, uker og mnd på en helt annen måte.

Det skal i hvertfall bli veldig deilig å komme hjem en tur. Kjenner jeg har gått igjennom en fase de siste ukene når det gjelder koreanere og korea. Jeg har vært igjennom fasen at de er koreanere og de er både rare og søte. Jeg har vært igjennom en fase med å finne mest mulig positivt med de, og alt de er flink til og gjør bra. Og nå er jeg i fasen at de er som svenske Ingvar pleide å si "Dumma i huvudet". Da er det vel kanskje på tide å komme seg hjem en tur.

I går var vi på kino en tur og da vurderte Maren å kjøpe grillet peanøtt dyppet blekksprut. Mmmm....Tror det er påtide at Maren også kommer seg hjem. Da har man vært for lenge i korea.

Ellers har vi tatt mor og far med på sightseeing rundt øyen. Vi har vært på P.O.W. museet her på Geoje. Vi har vært på perlefabrikken der mor fikk seg flotte perleøredobber, jeg var også kjempe heldig og fikk øredobber av verdens beste mamma og pappa. De er snill...



Vi tilbrakte en helg i Busan, der ble det litt shopping, 5 retters middag med champis og vin, og en tur på akvariet som er fantastisk i Busan. I går var vi i en dinosaurpark en times kjøring fra Okpo. Der har de oppdaget masse fotavtrykk etter dinosaurer. Vi hadde ikke så mange timer på oss, så vi fikk ikke sett så veldig mange spor, men de hadde jo også klart å presse inn båter og tivoli og naturhistorisk museum og alt mulig annet i parken. Typisk koreansk. Da vi var på vei tilbake til bilen gikk vi langst sjøen og hørte sojo fulle koreanere hoje og styre fra en seilbåt. Klokken var vel ca 1630 på en søndag ettermiddag...
Med andre ord mor og far har vel fått oppleve koreanere både på godt og vondt på denne turen.

De siste ukene har jeg desverre ikke hatt så mye tid til bloggingen min. Men sånn er det vel å bli mor, man må ofre litt av hvert. Her en dag gikk jeg på meg vannblemmer på beina når Oscar skrek og skulle ha mat NÅ!!!
I følge mormoren og morfaren ligner han på onkelen sin der. Når Oscar våkner og skal ha mat, så skal han ha mat NÅÅÅÅ!!!!!! Det er ingenting som er viktigere!
Utenom at han er et matvrak så oppfører han seg fint. Han er verdens snilleste lille gutt. Han sover masse og vi kan vel i grunn si at han har sluttet med nattmaten. Han sovner i 23 tiden og våkner ikke før i 6-7 tiden om morningen...noen ganger ikke før i 8 tiden..Herlig!!!
I sovetilfellet ligner han visst mest på moren. Atle påstår at hun blir gretten om hun ikke får
12 timer søvn. Noen som selvsagt bare er tull og tøys...

Men nå får jeg tilbringe litt mer kvalitetstid med Oscar, Atle, mormor og morfar. Er jo ikke mange dagene til de skal reise hjem. Så disse siste dagene må vi nyte!

Tusen hjertelig takk til alle som har sendt gaver til oss! Vi har fått såååå masse fint til den lille tassen vår. Nå er det ikke mangel på klær her i huset lengre....!!! Det setter vi pris på!
Takkeklem fra oss alle 3!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar