tirsdag 11. oktober 2011
GIRLS GIRLS GIRLS...
Fikk tilbakemelding fra barnehagen her en dag om at jentene elsket Oscar for han gikk rundt og susset på de.
Han var også veldig flink til å trøste de andre barna når de var lei seg. Det er gutten sin...
Kanskje det er trygt for en liten prinsesse å komme til verden alikevel da.
Mor har jo selv et helt liv med erfaring som lille søster. Så jeg skal nok lære henne godt opp til å slå fra seg når hun MÅ, men også lære henne opp til hvor viktig storebror er.
Han er tøff og forsvarer deg når han tøffe på førskolen tøffer seg mot deg, han har også en god skulder å gråte på om man trenger det... :o)
Har fått en del spørsmål om hva vi trenger/har lyst på til lille tullemor, så jeg tenkte jeg kunne lage en liste her for de som lurer. Trodde jeg skulle få brukt Oscar sine gamle klær, men mye av det er enten veldig guttete eller helt gul etter en del gulping. Sånn er det med gutter ;o)
Siden tullemor kommer til verden i desember trenger hun del varme klær (Oscar koste seg i bleien i 30 grader). Hun ønsker seg altså en kjeledress, ala denne, i liten str (56) som hun kan ha på seg når hun skal hjem fra sykehuset:
Ønsker seg også:
Bodyer fra str 56
Strømpebukser fra str 56
Sparkebukser fra str 56
Gulpesmikker, Name-it har mange fine
Ullklær
Sengetøy
Dyne i pitteliten størrelse :o)
Og ikke minst ROSA kose/gulpekluter (MÅ være Rosa/Gul eller lignende ellers kommer storebror til å ville ha de).
Trenger i grunn klær i alle størrelser i grunn...
Så da er det bare til å komme til verden lille turbotroll i magen!
Du er hjertelig velkommen :o)
mandag 3. oktober 2011
TRAVLE TIDER...
Vi er her fremdeles folkens.
Livet er bare blitt litt travlere med en 2-åring i hus. Blogging blir rett og slett ikke prioritert høyest når man har en stille stund eller et lite øyeblikk til overs...Håper dere ikke gir oss opp av den grunn! :o)
Noe jeg ikke har skrevet på bloggen (som enkelte har etterlyst), men som jeg tror alle er informert om nå, er jo at vi har en liten bebis på vei igjen.
Grunnen til at jeg ikke har informert hele bloggverden min om dette, er fordi vi hadde lyst å fortelle dette selv. Sånne ting er kanskje litt ekstra viktig for oss som bor her ute i verden, og ikke kan snakke med våre kjære hver dag.
Nå har vel de fleste fått vite dette, hvis ikke så....VI SKAL HA BABY!!! :o)
Oscar skal bli storebror!! Jeg er smelt på tjukken!!Storken kommer snart på besøk!! Ja, og så utdyper vi ikke mer....
Det er like stor stas å være "på tjukken" denne gangen. Bortsett fra at jenter er noe dritt ;o)
Og for de som ikke visste det, så er det en liten tullemor vi får!
Svangerskapet med Oscar gikk jo som en drøm. Dr.Lee så jo hvor sprek jeg var, og strakk strikken så langt det gikk med at jeg måtte gå to timers turer hver dag på slutten av svangerskapet.
Denne gangen er det litt anderledes. Jeg var kvalm som et uvær de første 4 mnd. Og jaggu meg begynte jeg ikke å kaste opp i 5 mnd. Herlig! I 6 mnd har bekkenet, som har plaget meg en stund, slått seg helt vrangt, og jeg sover i DET puteslottet. Det kan med andre ord lett bli en to timers tur, dvs; i går kveld skulle vi gå oss en tur. Vi gikk rundt senteret nede i gaten, en tur som normalt tar 15 minutter. I går brukte vi litt over en time...Sånn er tempoet mitt om dagen.
MEN jeg skal ikke klage! Det er verdens beste følelse å kjenne på lille tullemor som sparker og turner og vi venter like spendt denne gangen på at hun skal komme ut.
Hvem ligner hun på? Hvilke farge har hun på håret? Har hun hår i det hele tatt? Hvordan blir det å ha en liten jente, vi kan jo gutt vi... :o)
Masse spennende med andre ord...
Eneste er at vi ikke har samme tiden denne gangen som i forgje svangerskap. Sist tok vi bilder hver uke for å se hvordan magen vokste seg stor, rund og fin. Denne gangen er det litt mer turbo i stuen, og til nå har vi vel tatt ett bilde av magen...Kjedelig, men sånn er det når man har en aktiv 2-åring i hus.
Og han er jaggu meg aktiv.
Ikke som i hyper aktiv, takk og lov, men som en 2-åring aktiv. Om morningen står han og hopper i sengen; Ny dag, nye muligheter!!!
Og han skravler i vei, man må bare forstå språket! Han snakket jo tross alt litt av 3 språk, norsk, koreansk og engelsk! Det engelske ordet han bruker mest er; NO!!!
Og da mener han alvor.
Og en gutt som begynner å bli stor vokser jo også veldig fort. Så da må vi få nye sko. Nye sko er jo fryktelig stas, og vi vil ikke ta de av selv om vi skal legge oss, Åh nei du, så da legger vi oss med skoene på, og sover liiiiiiike godt!!!! :o)
Ellers går det mye i nammekake om dagen. Noe som startet som vaffler, deretter ble pannekaker inkludert, men så var nammekake blitt hamburger, og nå er det meste av godsaker som vaffler, pannekaker, hamburger og boller blitt NAMMEKAKE! Han har jo i grunn rett...
Her baker vi nammekaker av ett eller annet slag :o)
Om det er noe som ikke ser ut til å gå helt hans vei blir det lett til at han sier; Dakar Okkar (Stakkars Oscar). Hvor han har tatt dette fra vet IKKE jeg!
Men det er mange andre, dessverre, uvaner, vi ser han stjeler fra oss. Alt skal hermes etter!!!
Siden sist har vi jo hatt oss en deilig uke i Singapore! Deilig deilig!
Vi ankom sent fredag 8.september, og det første som møtte oss var at Oscar sin paraplytrille var smadret. Da måtte vi altså få den reparert, og låne oss en vogn i mellomtiden. (Juleønsket i år er med andre ord en paraplytrille vi kan ta med INN på flyet).
De første nettene bodde vi på samme hotell som sist vi var i Singapore, på Sentosa.
Veldig fint, men kanskje ikke så barnevennlig. Det merket vi nå når vi hadde en gutt som kunne GÅ eller SPRINGE.
Det er jo fiskedammer rundt på hele hotellet, og vi var 110% sikker på at en liten gutt kom til å plumpe uti. Heldigvis gikk det greit. Bassenget derimot plumpet han uti så ofte som mulig.
Og Oscar er virkelig en fisk på land. Han kaster seg uti bassenget, uten frykt. Hodet og alt går under, og han elsker det!
Til slutt måtte jeg kjøpe svømmevest til den lille fisken så ikke mamma skulle få hjertestans og føde før tiden.
De siste dagene flyttet vi bort på et annet hotell som var perfekt for småbarn. Det hadde både barnebasseng og lekerom. Perfekt.
Bare se her hvor guttene koser seg etter litt is ved bassenget!!!
Så etter frokost bar det opp på rommet for å få på seg badedrakt, solkrem, solhatt og svømmevest. Vi hadde også besøk av noen tilskuere på balkongen vår i 6.etg.
Oscar og jeg satt og så på tv, og plutselig kom Herr Nelson spankulerende forbi på balkongen.
Oscar bare lo...
Atle var jo på kurs i Singapore, og var på kurs der faren jobbet da de bodde i Singapore for 125 år siden, eller var det 25?? ;o) Atle lurte på om det stod et banantre bak i hagen, det var det han husket fra den tiden. Og jaggu meg var kurslederen en tidligere kollega av fargen også. Da er plutselig ikke verden så stor lengre...
Som alle vet er jo Singapore en by med mye industri og shipping. Når man er på stranden på Sentosa ser man en haug med skip i horisonten. Og med skip kommer også en del arbeidere som ikke har vært så mye ute i verden.
Det fikk jeg kraftig erfare!!!! Vi lå på stranden og solte oss en dag. Ungene sprang rundt, og foreldrene prøvde å sole samtidig som man skulle passe på at ungene ikke druknet eller slo hverandre i hel med strandlekene.
Da kommer det en god gjeng med menn, så ut som indere som var ca 1,50 på sokkelesten.
De stiller seg opp rett foran solsengen min med kamera eller mobilene sine MED kamera, og er på vei til å ta bilder av den gravide Norske damen som ligger der og velter seg på en solseng.
Jeg ser rart på de, som i; kan jeg hjelpe dere med noe?
Først da spør de: Photo?
NEI, EG TROR IKKJE DET DU! Herreminhatt, det ser kanskje ut som en strandet hval som ligger her, men det er bare en gravid dame! Djeezez!
Payback time...Her er det jeg som tar bilder av de!!!! HAHAHA....!
Litt senere på dagen er jeg oppe med noen fontener og vanndammer der Oscar badet og herjet. Da kommer det en ny pulje små indere, som later som de tar bilder av dammen og trærene. Men hver gang jeg forsøkte å snu meg litt vekk så siktet de kamera mot meg eller Oscar.
Så der stod jeg da, og måtte se DIREKTE på de for at de ikke skulle papparatse oss ned....!!!
Senere på dagen var det tre asiatiske jenter som ville ta bilder av og med meg!!!
MY GOD....
Best å komme seg hem til Korea....Eller enda bedre Norge.
I korea tar de ikke bilde, men de glor. Oh my god som de glor...
På hjemreisen fra Singapore fikk vi smertelig føle at nå er vi på vei tilbake til galskapen.
Da vi kom til gaten på flyplassen i Beijing, stod alle koreanerne klar til boarding i sine fargerike allværsklær. Oh yes, disse er koreanere. Koreanere elsker fjelltøy og allværstøy. Atle og jeg så på hverandre, lo litt, og kunne konstantere at: Joda, nå er vi på vei tilbake til korea og "hverdagen".
Og når lille kvite Oscar kom ble jo de helt tussete. De klarer jo ikke holde fingrene unna han, stakkaren, og begynte med en gang og dille og dulle. Han syntes det er ok helt til noen prøver å ta på han, eller enda verre, prøver å fikle med Thomas toget kofferten hans. Den rører du bare ikke!!!!!! Da blir gutten rett og slett forbanna, snur seg til koreanerne og sier klart ifra: NO!!!!
Så snur han seg og stikker!
Det er gutten sin....
Tilbake i korea hadde vi jo dradd med oss noen basselusker, så nå har både Oscar og jeg hatt snørr og snue, vond hals og verdens verste hoste!
Nå gjelder det bare å tømme bihulene før vi setter oss på flyet, IGJEN, og setter nesen mot Norge for noen mnder. Blir godt å komme hjem.
Er fremdeles ganske varmt og godt her i korea, men som vanlig i september/oktober så begynner vi å savne årstider, og vil veldig gjerne kle på oss litt.
Så nå gleder jeg meg til å ta på meg vinterjakke, hvis jeg finner en som passer over magen, og vintersko, uten knyting, så langt ned rekker jeg ikke....
Så gjelder det å få fyr i peisen på Møvik, og litt høstkos før huset blir inntatt av en liten prinsesse som stjeler showet!
Snakkes snart!!!!!
tirsdag 16. august 2011
Kjærlighet
tirsdag 31. mai 2011
SmallSizeeee!
Yes! Da er vi jaggu i juni! Tiden flyr!
Og i dag har onkel Svein Henning bursdag! Så vi sender en stoooor GRATULERER!!
Siden sist har vi jo hatt oss en kjempe fin 17.mai feiring i Busan. Reiste ned lørdag 14.mai, og feiret dagen søndag 15.mai.
Lørdagen tilbrakte vi på stranden sammen med kollegaer av Atle, og barna deres. Veldig kjekt. Oscar og Erle koste seg i sanden. Det gjorde pappa også!
Søndagen var det selvsagt tog, som vi ikke klarte å holde følge med fordi vi hadde en kjempe trøtt og sur gutt på slep. Så vi ventet til toget hadde snudd og kom tilbake. Alt ble så mye bedre etter en kvil, hotdog, is, vaffler og når han hadde fått seg en gassballong. Ordentlig 17.mai feiring med andre ord. Pluss en ektra effekt. Masse paparazzier! Alle koreanere går jo rundt med fotoapparat heeeele tiden, og det er ikke småtterier heller. Så de stoppet opp og tok bilder heeeele dagen! Løøøvlig!
Her i huset har vel alle sammen vært syk denne mnd...flere ganger.
Vi har vært så mange ganger hos legen at sykepleierne kjenner hos på fornavn, og Oscar stiller seg pent opp ved siden av resepsjonsdisken og får utlevert kjærlighet på pinne....hver gang! For en heldiggris! Heldigvis er de minisizeeee!
Vi har også måtte tilbringe en del tid på apoteket rett under legekontoret. Der er det en mann som jobber som har en sønn i samme barnehage som Oscar. Og vi blir litt mer kjent for hver gang vi er der.
Det går omtrent sånn:
Dag 1 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian? (Norian er barnehagen til Oscar).
Jeg: Helt riktig det ja.
Dag 2 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Yes!
Apoteker: Name is Osca?? (Uten R, den klarer de ALDI få med!)
Jeg: Yes!
Dag 3 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Jada, fremdeles...
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...fremdeles!!!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Dag 4 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: That`s right!
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Åh, sier du det? Hvor gammel her han da?
Apoteker: Pive (Five)
Jeg: Oscar er snart 2!
Dag 5 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Oh yes!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Yes, I KNOW!
Apoteker: His name is Jimmy!
Jeg spør Oscar; Kjenner du Jimmy?
Apotekeren sier: Jimmy knows Osca!
Ja, det skal du få meg til å tro! Han får vel høre om hvert besøk vi har hos apoteket.
Det går ikke så fort frem når det gjelder å bli kjent her, men vi har i hvertfall noe å snakke om!
Så her har vi altså tilbrakt tiden i det siste, hos lege og apoteker! Kjedelig, men sånn er det vel når man har barn i barnehagen! Det er vel prisen man må betale!
Er ellers veldig fornøyd med barnehagen her. Tror Oscar koser seg veldig. Og så er det jo veldig kjekt for oss foreldre når de legger ut bilder på nettsiden sin hver dag.
I går ble vi derimot litt skeptisk når vi så bilder av Oscar med hårbøyle med sløyfe på!
Enda mer skeptisk ble vi da vi var ute og spiste og servitøren trodde han var en jente (dette var UTEN hårbøylen). Atle sier: It`s a boy!
Servitøren: Ahhhrrrr, but why so beautifull?
Øhhhh.....nei altså...Jeg sa til Atle; Du skulle svart at det er fordi han ligner sånn på deg! Rett og slett! koreanerne legger ikke noe i mellom, så hvorfor skal vi?
Oscar har faktisk blitt så stor at han har fått sin første sykkel! Den er helt genial da vi har en stang å holde i bak sykkelen, og Oscar sitter der i sin egen verden og tror det er han som styrer hele driten! Han koser seg i hvertfall, og vogn er helt ut! Det er jo for små babyer! Store gutter har sykkel (som mamma eller pappa styrer)!
Egentlig er det tid for sommeruniform i barnehagen til Oscar. Lurer på hvordan den ser ut. Vinteruniformen består av en joggedrakt, som brukes to dager i uken, og en fin uniform som består av rutete svart og hvit bukse, hvit skjorte, rutete svart og hvit slips, svart vest og jakke. Jakken ser for øvrig ut som en jentekåpe, men det kan jeg ikke si til Oscar.
Han har virkelig sine meninger når det gjelder klær, og spesielt sko. Lurer på hvem av sine foreldre han har det fra...noe må han jo arve etter moren! Det har ikke vært særlig varmt her frem til nå, og så har det regnet masse, men han har insistert på å gå med sine hvite joggesko. Av og til til mors frustrasjon når det har bøttet ned ute.
Og nå når det er 20 grader ute og sol, DA skal han ha på seg vinterskoene sine. I dag var han fast bestemt å gå med feil sko på feil fot også. Da måtte mor ta frem tryllekunstneren i seg og vifte litt rundt og simsallabim så var riktig sko på riktig fot!
Nå når jeg skriver dette ser jeg at det rett og slett ikke har vært helt vår dag i dag. Eller, andre ser kanskje anderledes på det. For videre gikk dagen sånn:
Da vi kom ned i bilen var det ikke strøm i det hele tatt. Bilen var helt død, og det var 4 minutter til Oscar skulle være i barnehagen. Ja, når vi har dårlig tid eller det er øs pøs regn så kjører jeg til barnehagen. Selv om det tar 10 minutter å gå. Jeg er et miljøsvin. Skyt meg!!
Uansett, bilen var død, jeg slengte ut vognen som lå i bagasjerommet og slengte ungen oppi. Småjogget til barnehagen. Fikk levert en halvfornøyd Oscar, som heller ville på lekeplassen.
Da jeg tuslet meg hjemover snur jeg meg og bare ser raskt inn en sidegate, og så ser jeg frem igjen. Men i det brøkdelssekundet hadde hjernen oppfattet noe som ikke var heeeeeeelt vanlig. Var det det jeg tror det var? Jeg trodde kanskje jeg hadde sett en man stå og slenge...eller slenge og slenge, de er vel ganske smallsizeeee her, men altså han hadde sitt private utstyr, og da snakker jeg ikke om pcutstyr eller mobil eller noe, men sitt HELT private utstyr på utstilling. Jeg gikk videre og måtte le litt. Nei, det kan ikke være! Funderte over at her ler jeg, og det gjorde også mamma når hun traff en blotter engang...det ligger visst i familien, å treffe på blottere! Men jeg tenkte; Nei, han fikset sikkert bare på buksen. Når jeg har gått over veien og er på vei forbi KIRKEN av alle ting, så ser jeg en mann igjen som ser mistenkelig kjent ut. Jeg tenker; Nei, det er ikke han igjen. Men han oppfører seg rart, og ser veldig frem og tilbake! Heldigvis står han på andre siden av et gjerde, for når jeg passerer han igjen står han der med "sakene" ute. Herrejemini! No må han gi seg! Jeg kommer meg ganske raskt videre, og da roper han etter meg: "Heeeey!!! Good? Good?"
Dette er lenge siden jeg har gjort altså, husker nesten ikke sist jeg måtte ta i bruk dette urgamle trikset, men jeg snur meg viser han fingen og sier: "Fuck you!"
Angret veldig i samme øyeblikk, ikke fordi jeg hadde brukt stygge ord, men for at jeg ikke ga han noen sannhetens ord og svarte: Naaaaaaa, smallsizeeeee!!!!!!
Dette er altså dagen vår frem til nå, og klokken er bare 1200!
Hvordan skal det gå videre???
Kjenner på meg at det er bra at vi har booket en tur hjem fra dette pervo landet ;o)
I går fikk vi endelig booket oss billett til Norge i sommer! Jippi!!
Reiser altså hjem 20.juli! Gleder oss veeeeldig! Spesielt Oscar som savner mormor og morfar, og farmor og farfar! Han er veldig ivrig på å susse de når vi skyper, så det er nok litt savn der...Han har jo også funnet ut at mormor er litt vanskelig, så vi kaller henne heller for momma! Heeeeelt greit :o) Mormor smelter uansett!
Han skal jo også hjem og feire sin 2 års dag! Noe som blir veldig stas. Enda mer stas er at da kommer onkel Joachim, tante Lena og kusine Fisen fra Oslo! Tror nok Freja skal stålsette seg litt til den weekendturen! Oscar er jo helt tussette etter hunder! Uansett størrelse så går han rett bort og skal hilse! Mor syntes det er litt skummelt, så vi må alltid passe godt på når det er hunder i nærheten. For Oscar går rett i trynet på de! Heldigvis er det mest små hunder her. De store hundene blir jo som regel bare brukt til middag! Så det er ikke så ofte vi treffer på store hunder. Så da er det jo greit....
Uansett, vi gleder oss veeeeeldig til å komme hjem! Da blir det norske flagg og ballonger til ALLE!!!! Hipp Hipp!!!
SNAKKES!
Og i dag har onkel Svein Henning bursdag! Så vi sender en stoooor GRATULERER!!
Siden sist har vi jo hatt oss en kjempe fin 17.mai feiring i Busan. Reiste ned lørdag 14.mai, og feiret dagen søndag 15.mai.
Lørdagen tilbrakte vi på stranden sammen med kollegaer av Atle, og barna deres. Veldig kjekt. Oscar og Erle koste seg i sanden. Det gjorde pappa også!
Søndagen var det selvsagt tog, som vi ikke klarte å holde følge med fordi vi hadde en kjempe trøtt og sur gutt på slep. Så vi ventet til toget hadde snudd og kom tilbake. Alt ble så mye bedre etter en kvil, hotdog, is, vaffler og når han hadde fått seg en gassballong. Ordentlig 17.mai feiring med andre ord. Pluss en ektra effekt. Masse paparazzier! Alle koreanere går jo rundt med fotoapparat heeeele tiden, og det er ikke småtterier heller. Så de stoppet opp og tok bilder heeeele dagen! Løøøvlig!
Her i huset har vel alle sammen vært syk denne mnd...flere ganger.
Vi har vært så mange ganger hos legen at sykepleierne kjenner hos på fornavn, og Oscar stiller seg pent opp ved siden av resepsjonsdisken og får utlevert kjærlighet på pinne....hver gang! For en heldiggris! Heldigvis er de minisizeeee!
Vi har også måtte tilbringe en del tid på apoteket rett under legekontoret. Der er det en mann som jobber som har en sønn i samme barnehage som Oscar. Og vi blir litt mer kjent for hver gang vi er der.
Det går omtrent sånn:
Dag 1 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian? (Norian er barnehagen til Oscar).
Jeg: Helt riktig det ja.
Dag 2 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Yes!
Apoteker: Name is Osca?? (Uten R, den klarer de ALDI få med!)
Jeg: Yes!
Dag 3 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Jada, fremdeles...
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...fremdeles!!!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Dag 4 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: That`s right!
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Åh, sier du det? Hvor gammel her han da?
Apoteker: Pive (Five)
Jeg: Oscar er snart 2!
Dag 5 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Oh yes!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Yes, I KNOW!
Apoteker: His name is Jimmy!
Jeg spør Oscar; Kjenner du Jimmy?
Apotekeren sier: Jimmy knows Osca!
Ja, det skal du få meg til å tro! Han får vel høre om hvert besøk vi har hos apoteket.
Det går ikke så fort frem når det gjelder å bli kjent her, men vi har i hvertfall noe å snakke om!
Så her har vi altså tilbrakt tiden i det siste, hos lege og apoteker! Kjedelig, men sånn er det vel når man har barn i barnehagen! Det er vel prisen man må betale!
Er ellers veldig fornøyd med barnehagen her. Tror Oscar koser seg veldig. Og så er det jo veldig kjekt for oss foreldre når de legger ut bilder på nettsiden sin hver dag.
I går ble vi derimot litt skeptisk når vi så bilder av Oscar med hårbøyle med sløyfe på!
Enda mer skeptisk ble vi da vi var ute og spiste og servitøren trodde han var en jente (dette var UTEN hårbøylen). Atle sier: It`s a boy!
Servitøren: Ahhhrrrr, but why so beautifull?
Øhhhh.....nei altså...Jeg sa til Atle; Du skulle svart at det er fordi han ligner sånn på deg! Rett og slett! koreanerne legger ikke noe i mellom, så hvorfor skal vi?
Oscar har faktisk blitt så stor at han har fått sin første sykkel! Den er helt genial da vi har en stang å holde i bak sykkelen, og Oscar sitter der i sin egen verden og tror det er han som styrer hele driten! Han koser seg i hvertfall, og vogn er helt ut! Det er jo for små babyer! Store gutter har sykkel (som mamma eller pappa styrer)!
Egentlig er det tid for sommeruniform i barnehagen til Oscar. Lurer på hvordan den ser ut. Vinteruniformen består av en joggedrakt, som brukes to dager i uken, og en fin uniform som består av rutete svart og hvit bukse, hvit skjorte, rutete svart og hvit slips, svart vest og jakke. Jakken ser for øvrig ut som en jentekåpe, men det kan jeg ikke si til Oscar.
Han har virkelig sine meninger når det gjelder klær, og spesielt sko. Lurer på hvem av sine foreldre han har det fra...noe må han jo arve etter moren! Det har ikke vært særlig varmt her frem til nå, og så har det regnet masse, men han har insistert på å gå med sine hvite joggesko. Av og til til mors frustrasjon når det har bøttet ned ute.
Og nå når det er 20 grader ute og sol, DA skal han ha på seg vinterskoene sine. I dag var han fast bestemt å gå med feil sko på feil fot også. Da måtte mor ta frem tryllekunstneren i seg og vifte litt rundt og simsallabim så var riktig sko på riktig fot!
Nå når jeg skriver dette ser jeg at det rett og slett ikke har vært helt vår dag i dag. Eller, andre ser kanskje anderledes på det. For videre gikk dagen sånn:
Da vi kom ned i bilen var det ikke strøm i det hele tatt. Bilen var helt død, og det var 4 minutter til Oscar skulle være i barnehagen. Ja, når vi har dårlig tid eller det er øs pøs regn så kjører jeg til barnehagen. Selv om det tar 10 minutter å gå. Jeg er et miljøsvin. Skyt meg!!
Uansett, bilen var død, jeg slengte ut vognen som lå i bagasjerommet og slengte ungen oppi. Småjogget til barnehagen. Fikk levert en halvfornøyd Oscar, som heller ville på lekeplassen.
Da jeg tuslet meg hjemover snur jeg meg og bare ser raskt inn en sidegate, og så ser jeg frem igjen. Men i det brøkdelssekundet hadde hjernen oppfattet noe som ikke var heeeeeeelt vanlig. Var det det jeg tror det var? Jeg trodde kanskje jeg hadde sett en man stå og slenge...eller slenge og slenge, de er vel ganske smallsizeeee her, men altså han hadde sitt private utstyr, og da snakker jeg ikke om pcutstyr eller mobil eller noe, men sitt HELT private utstyr på utstilling. Jeg gikk videre og måtte le litt. Nei, det kan ikke være! Funderte over at her ler jeg, og det gjorde også mamma når hun traff en blotter engang...det ligger visst i familien, å treffe på blottere! Men jeg tenkte; Nei, han fikset sikkert bare på buksen. Når jeg har gått over veien og er på vei forbi KIRKEN av alle ting, så ser jeg en mann igjen som ser mistenkelig kjent ut. Jeg tenker; Nei, det er ikke han igjen. Men han oppfører seg rart, og ser veldig frem og tilbake! Heldigvis står han på andre siden av et gjerde, for når jeg passerer han igjen står han der med "sakene" ute. Herrejemini! No må han gi seg! Jeg kommer meg ganske raskt videre, og da roper han etter meg: "Heeeey!!! Good? Good?"
Dette er lenge siden jeg har gjort altså, husker nesten ikke sist jeg måtte ta i bruk dette urgamle trikset, men jeg snur meg viser han fingen og sier: "Fuck you!"
Angret veldig i samme øyeblikk, ikke fordi jeg hadde brukt stygge ord, men for at jeg ikke ga han noen sannhetens ord og svarte: Naaaaaaa, smallsizeeeee!!!!!!
Dette er altså dagen vår frem til nå, og klokken er bare 1200!
Hvordan skal det gå videre???
Kjenner på meg at det er bra at vi har booket en tur hjem fra dette pervo landet ;o)
I går fikk vi endelig booket oss billett til Norge i sommer! Jippi!!
Reiser altså hjem 20.juli! Gleder oss veeeeldig! Spesielt Oscar som savner mormor og morfar, og farmor og farfar! Han er veldig ivrig på å susse de når vi skyper, så det er nok litt savn der...Han har jo også funnet ut at mormor er litt vanskelig, så vi kaller henne heller for momma! Heeeeelt greit :o) Mormor smelter uansett!
Han skal jo også hjem og feire sin 2 års dag! Noe som blir veldig stas. Enda mer stas er at da kommer onkel Joachim, tante Lena og kusine Fisen fra Oslo! Tror nok Freja skal stålsette seg litt til den weekendturen! Oscar er jo helt tussette etter hunder! Uansett størrelse så går han rett bort og skal hilse! Mor syntes det er litt skummelt, så vi må alltid passe godt på når det er hunder i nærheten. For Oscar går rett i trynet på de! Heldigvis er det mest små hunder her. De store hundene blir jo som regel bare brukt til middag! Så det er ikke så ofte vi treffer på store hunder. Så da er det jo greit....
Uansett, vi gleder oss veeeeeldig til å komme hjem! Da blir det norske flagg og ballonger til ALLE!!!! Hipp Hipp!!!
SNAKKES!
onsdag 11. mai 2011
FØDSELSDAG!
Jaja, da var det min tur igjen!
Blir hele 29 år i dag! Tenk det...Tiden flyr!
Så da er det bare til å kjøre på og leve vilt siste år som en jente i 20-årene ;o)
Neste år må jeg vel ønske meg hold-in truser og celulittkrem til bursdagen!
Nei, så ille er det vel ikke...?? Eller??
Dagen i dag skal feires med mine to deilige gutter, stor og liten!
Vi skal ut og spise middag og kanskje det blir kake også :o) Vet at det er en cupcake butikk i byn, kanskje vi må innom der i dag...er jo på sin plass i grunn!
Gleder meg!
Tusen takk for alle hilsener fra mine kjære!
Hipp hipp for meg!!!
Blir hele 29 år i dag! Tenk det...Tiden flyr!
Så da er det bare til å kjøre på og leve vilt siste år som en jente i 20-årene ;o)
Neste år må jeg vel ønske meg hold-in truser og celulittkrem til bursdagen!
Nei, så ille er det vel ikke...?? Eller??
Dagen i dag skal feires med mine to deilige gutter, stor og liten!
Vi skal ut og spise middag og kanskje det blir kake også :o) Vet at det er en cupcake butikk i byn, kanskje vi må innom der i dag...er jo på sin plass i grunn!
Gleder meg!
Tusen takk for alle hilsener fra mine kjære!
Hipp hipp for meg!!!
torsdag 21. april 2011
Happy birthday to verdens beste mamma!
HER ER VI...
Tilbake i Sør-Korea. Lenge siden jeg har skrevet blogg nå, noe som har sin veeeeldig naturlige forklaring. Jeg har vært leeenge hjemme i Norge, og dette er jo en sør-korea blogg. Etter vi kom tilbake til Korea har dessuten Oscar begynt i barnehagen, noe som har vært en prøvelse både for han og for mammaen. Og i tillegg har han vært syk en uke med feber, ørebetennelse og betente ører. Så sånn har vi det.
Når det gjelder barnehagen, så tror jeg han koser seg der bare han kommer i gang. Men så var det det å komme i gang da...
Når vi kjører ned til barnehagen ser han at vi nærmer oss og begynner å gråte i bilen. Så da blir det full baluba når vi går ut av bilen og han skal leveres i barnehagen.
Men de er flink til å ta bilder av hva de gjør på, og da ser det ut til at han koser seg. Så da slapper mamma av!
Oscar og mamma bakte boller en dag, og de brukte aaaaalt for lang tid til å bli ferdig. Helst hadde Oscar spist de før de var stekt, men siden de måtte steikes, så måtte han passe på at det gikk riktig for seg...
Ellers er det ikke så mye nytt her i fra Sør-Korea. Det lukter fremdeles kimchi og fisk her, og koreanerne syntes fremdeles vi ser rar ut, men at Oscar har veeeldig pene blå øyner. Så alt er ved det gamle.
Men siden vi reiste fra Korea, har vi jo vært en tur innom Aruba, og det var greier gitt. Kan absolutt anbefales. Sol, men ikke for varmt. Deilige hvite strender, men hvetemel strand og palmer. God mat og kald drikke. Masse deilig frukt. Rett og slett perfekt ferie!
Oscar stor koste seg, og ville bade med en gang han stod opp om morningen. Men først var det frokost, og der ble alle andre gjester overgitt over denne lille mannen som bare var 1 1/2 år og spiste grøt selv. Deilig for mor og far.
"Roomservice?? Ja, eg skulle gjerne hatt noen pannekaker med masse syltetøy!"
Etter frokost var det rett i badebleien og ned til bassenget. Pappa og Oscar badet dagen lang. De hadde nok fått svømmehud mellom tærene om det ikke var for at de hadde vært oppe og sett litt på fuglene i burene rundt hotellet, og tatt seg en tur på stranden. Oscar tok jo også over showet når det var vannaerobick, han trodde det var disco, og stilte seg på matten til instruktøren.
Han var også hotellets Casanova, og gikk rundt og kysset på alle jenter på hans alder. Oscar fikk altså sine første kyss på Aruba. Kan jo ikke klandre han, med alle de søte sør-Amerikanske jentene med brune øyner og langt, mørkt krøllete hår :o)
Om kvelden ble det tur på stranden for å se de fantastiske solnedgangene. Og da ble det ofte bading med eller uten klær på. Oscar elsker virkelig å bade, og kastet seg uti uten frykt. Så det ble ofte til at han måtte gå hjem naken eller i bare bleien...Deilig med badeferie.
Vi leide oss bil en dag, tenkte vi skulle bruke dagen til å kjøre rundt øyen. Tingen var bare den at øyen var litt mindre enn vi hadde regnet med. Så da kjøre vi rundt på 2-3 timer, og hadde leiebil en heeel dag! Jaja, da ble det en ekstra tur inn til hovedstaden Oranjestad, der vi gikk på Starbucks, glodde litt i butikker, og spiste deilig lunch.
Etter 11 supre dager på familieferie. Dro vi hjem til Norge, og Sør-Korea. Gjett om det var trist å si "ha det" i Amstedam. Men er veldig glad for at Oscar og jeg dro hjem igjen, da fikk vi vært med og feiret mormor og beste sin diamantbryllupsdag, og vi fikk gitt mormor en siste klem! Savner henne fryktelig....Jeg savner å ringe til henne og snakke så lenge at hun sier; Nå måååå vi slutte av før jeg tisser i buksen :o) Jeg savner henne når vi har middagsbesøk, eller jeg bare vil slå av en prat. Jeg savner henne når jeg trenger en ordentlig klem. Jeg savner henne hele tiden, og tenker på henne hveeeer dag!!
Mormor var et midtpunkt, og veldig viktig for oss. Familie er viktig! Viktigere enn materielle ting, og alt man kan kjøpe. Jeg forstår ikke at familier kan bli splittet pga arveoppgjør o.l. Er ikke blod tykke enn vann? Hvordan kan noen ville splitte familien for saker og ting som ikke betyr noe. Jeg hadde gitt fra meg alt jeg eier og har for å få mormor tilbake. Men i stede sitter jeg igjen med jakken hennes som hun gikk med i bryllupet vårt, og det gjør vondt langt inn i hjertet bare jeg ser på den. De sier at tiden leger alle sår, noen sår tar det bare litt lengre tid å lege....Dette er ett av dem. Mormor var alltid så flink til å si at hun var glad i oss, det er det ikke alle som er like flink til. Men det er viktig. Så jeg håper at hele familien, og mine gode venner vet hvor glad jeg er i dem!! For hva er vel livet uten dere? Hva er vel bursdager uten familie og venner? Og jul uten at familien er samlet? Det er jo ingenting det da. Her i Sør-Korea merker jeg veldig det med bursdag. Det er litt stusselig å ha bursdag når man ikke har familie og venner rundt seg. Nå er det snart bursdag igjen her, men kanskje vi ferirer den i Busan, siden vi skal ned der og feire 17.mai.
Nå er vi altså tilbake i Sør-Korea, og venter på våren. I dag dag skulle Oscar ha vårfest i barnehagen, men det bøtter ned ute. Så da fikk de se film i stede, og fikk ha med seg en snack hver. Anderledes i barnehagen her enn i Norge gitt. Her er det ikke noe som heter sukkerfri barnehage. Hva er det?
Jaja, får kaste meg rundt her før jeg skal hente Liten i barnehagen igjen!
Dessuten er det jo påske, så jeg får vel se om jeg finner noen gule lys og gule servietter. Vi har dessuten fått påskeegg med fra Norge. Snille mamma som har stelt i stand. Så det skal vi kose oss med i helgen. Gleder oss.
GOD PÅSKE alle sammen!!!
Når det gjelder barnehagen, så tror jeg han koser seg der bare han kommer i gang. Men så var det det å komme i gang da...
Når vi kjører ned til barnehagen ser han at vi nærmer oss og begynner å gråte i bilen. Så da blir det full baluba når vi går ut av bilen og han skal leveres i barnehagen.
Men de er flink til å ta bilder av hva de gjør på, og da ser det ut til at han koser seg. Så da slapper mamma av!
Oscar og mamma bakte boller en dag, og de brukte aaaaalt for lang tid til å bli ferdig. Helst hadde Oscar spist de før de var stekt, men siden de måtte steikes, så måtte han passe på at det gikk riktig for seg...
Ellers er det ikke så mye nytt her i fra Sør-Korea. Det lukter fremdeles kimchi og fisk her, og koreanerne syntes fremdeles vi ser rar ut, men at Oscar har veeeldig pene blå øyner. Så alt er ved det gamle.
Men siden vi reiste fra Korea, har vi jo vært en tur innom Aruba, og det var greier gitt. Kan absolutt anbefales. Sol, men ikke for varmt. Deilige hvite strender, men hvetemel strand og palmer. God mat og kald drikke. Masse deilig frukt. Rett og slett perfekt ferie!
Oscar stor koste seg, og ville bade med en gang han stod opp om morningen. Men først var det frokost, og der ble alle andre gjester overgitt over denne lille mannen som bare var 1 1/2 år og spiste grøt selv. Deilig for mor og far.
"Roomservice?? Ja, eg skulle gjerne hatt noen pannekaker med masse syltetøy!"
Etter frokost var det rett i badebleien og ned til bassenget. Pappa og Oscar badet dagen lang. De hadde nok fått svømmehud mellom tærene om det ikke var for at de hadde vært oppe og sett litt på fuglene i burene rundt hotellet, og tatt seg en tur på stranden. Oscar tok jo også over showet når det var vannaerobick, han trodde det var disco, og stilte seg på matten til instruktøren.
Han var også hotellets Casanova, og gikk rundt og kysset på alle jenter på hans alder. Oscar fikk altså sine første kyss på Aruba. Kan jo ikke klandre han, med alle de søte sør-Amerikanske jentene med brune øyner og langt, mørkt krøllete hår :o)
Om kvelden ble det tur på stranden for å se de fantastiske solnedgangene. Og da ble det ofte bading med eller uten klær på. Oscar elsker virkelig å bade, og kastet seg uti uten frykt. Så det ble ofte til at han måtte gå hjem naken eller i bare bleien...Deilig med badeferie.
Vi leide oss bil en dag, tenkte vi skulle bruke dagen til å kjøre rundt øyen. Tingen var bare den at øyen var litt mindre enn vi hadde regnet med. Så da kjøre vi rundt på 2-3 timer, og hadde leiebil en heeel dag! Jaja, da ble det en ekstra tur inn til hovedstaden Oranjestad, der vi gikk på Starbucks, glodde litt i butikker, og spiste deilig lunch.
Etter 11 supre dager på familieferie. Dro vi hjem til Norge, og Sør-Korea. Gjett om det var trist å si "ha det" i Amstedam. Men er veldig glad for at Oscar og jeg dro hjem igjen, da fikk vi vært med og feiret mormor og beste sin diamantbryllupsdag, og vi fikk gitt mormor en siste klem! Savner henne fryktelig....Jeg savner å ringe til henne og snakke så lenge at hun sier; Nå måååå vi slutte av før jeg tisser i buksen :o) Jeg savner henne når vi har middagsbesøk, eller jeg bare vil slå av en prat. Jeg savner henne når jeg trenger en ordentlig klem. Jeg savner henne hele tiden, og tenker på henne hveeeer dag!!
Mormor var et midtpunkt, og veldig viktig for oss. Familie er viktig! Viktigere enn materielle ting, og alt man kan kjøpe. Jeg forstår ikke at familier kan bli splittet pga arveoppgjør o.l. Er ikke blod tykke enn vann? Hvordan kan noen ville splitte familien for saker og ting som ikke betyr noe. Jeg hadde gitt fra meg alt jeg eier og har for å få mormor tilbake. Men i stede sitter jeg igjen med jakken hennes som hun gikk med i bryllupet vårt, og det gjør vondt langt inn i hjertet bare jeg ser på den. De sier at tiden leger alle sår, noen sår tar det bare litt lengre tid å lege....Dette er ett av dem. Mormor var alltid så flink til å si at hun var glad i oss, det er det ikke alle som er like flink til. Men det er viktig. Så jeg håper at hele familien, og mine gode venner vet hvor glad jeg er i dem!! For hva er vel livet uten dere? Hva er vel bursdager uten familie og venner? Og jul uten at familien er samlet? Det er jo ingenting det da. Her i Sør-Korea merker jeg veldig det med bursdag. Det er litt stusselig å ha bursdag når man ikke har familie og venner rundt seg. Nå er det snart bursdag igjen her, men kanskje vi ferirer den i Busan, siden vi skal ned der og feire 17.mai.
Nå er vi altså tilbake i Sør-Korea, og venter på våren. I dag dag skulle Oscar ha vårfest i barnehagen, men det bøtter ned ute. Så da fikk de se film i stede, og fikk ha med seg en snack hver. Anderledes i barnehagen her enn i Norge gitt. Her er det ikke noe som heter sukkerfri barnehage. Hva er det?
Jaja, får kaste meg rundt her før jeg skal hente Liten i barnehagen igjen!
Dessuten er det jo påske, så jeg får vel se om jeg finner noen gule lys og gule servietter. Vi har dessuten fått påskeegg med fra Norge. Snille mamma som har stelt i stand. Så det skal vi kose oss med i helgen. Gleder oss.
GOD PÅSKE alle sammen!!!
mandag 7. februar 2011
MORMOR
Nå er det lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Jeg har vært så opptatt med hus og hage, og har hatt en deilig ferie til Aruba, der Oscar boltret seg i bølger og basseng.
Men dette innlegget skal ikke handle om oss. Dette er dedikert til verdens beste mormor som sovnet stille inn natt til 5.februar 2011. Heldigvis fikk vi feiret jul , og vi fikk gjennomført dåpen og mormor og besten fikk feiret 60-års bryllupsdag. Alt falt på plass før hun gikk bort. Det var nok en mening med alt.
Mormor var alltid i godt humør, selv om hun var mye syk så hadde hun humøret og galgenhumoren. Latteren var ikke langt unna...
Hun mente det var en mormors rett å knipe litt i oss, noe hun gjorde hele tiden.
Vi hadde hud som fløyel sa hun og klappet oss på kinnet. Og når vi kom inn til henne strålte hun og tok oss alltid i mot med; Er det deg vennen!
Du var den beste mormor, og vi savner deg. Det er et stort tomrom igjen etter deg, som aldri kommer til å fylles opp igjen.
Du var så kjær for oss, og vi er veldig glad i deg!
Men dette innlegget skal ikke handle om oss. Dette er dedikert til verdens beste mormor som sovnet stille inn natt til 5.februar 2011. Heldigvis fikk vi feiret jul , og vi fikk gjennomført dåpen og mormor og besten fikk feiret 60-års bryllupsdag. Alt falt på plass før hun gikk bort. Det var nok en mening med alt.
Mormor var alltid i godt humør, selv om hun var mye syk så hadde hun humøret og galgenhumoren. Latteren var ikke langt unna...
Hun mente det var en mormors rett å knipe litt i oss, noe hun gjorde hele tiden.
Vi hadde hud som fløyel sa hun og klappet oss på kinnet. Og når vi kom inn til henne strålte hun og tok oss alltid i mot med; Er det deg vennen!
Du var den beste mormor, og vi savner deg. Det er et stort tomrom igjen etter deg, som aldri kommer til å fylles opp igjen.
Du var så kjær for oss, og vi er veldig glad i deg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)