ASIA VS. EUROPA

Da sitter jeg i AMS og venter på flyet hjem til deilige Bergen.
Har noen timer å slå i hel her, men det er i grunn deilig bare å være i Europa.
Asia er fantatisk på mange måter, men tror jeg har en favoritt i Europa uansett hvordan man vender på det. Sier som det er blitt sagt så mang en gang på denne Asia turneen vår den siste uken; "Uansett korr en snur seg, so è reevo bak". Vise ord fra noen fehoder ;o)

Vi har hatt en fantastisk tur. Opplevd kjempe masse, spist mye rart, opplevd flere kulturer og hatt det utrolig festelig. Er det noe vi kan så er det å gapskratte sammen.

Først var Janne og Svein Henning hjemme hos oss i Okpo i en uke, deilig med besøk, og selskap.
Atle måtte jobbe, som vanlig, så jeg var guiden for uken. Hadde noen dager med utflukter, og andre dager med bare latskap og gode lunsjer. Var jo så heldig at været var på topp, opp i 25 grader. Så de fikk seg en liten påskeferie.

Nå har jo vi erfaring med at koreanere er veldig glad i festivaler. Og heldige besøket vårt fikk ta del i dette. De fikk med seg Kirsebærblomstrings festival, Pique festival hos lacoste, og da turen gikk til Busan fikk de søren meg med seg asparges festival også.
Vi tok båten til Fukuoka. Var litt rart å komme til Japan og se forskjellen fra Korea. To land som er naboer, men så ulike på alle måter. I Japan finnes det jo nesten ikke et fnugg av rusk og rask ute i gatene. Til og med i parkene var det kostet bort løv o.l. Vi nordboere kunne egentlig ikke fatte hvordan det kunne være så rent og pent, det fantes jo ikke et bosspann å se. Jaja, vi satt oss på shinkansen til Hiroshima. Shinkansen er et high-speed tog nettverk i Japan. Togene går i opp mot 300 km i timen. Pjong, så er man fremme!
Etter èn overnatting i Hiroshima (dette har dere sikkert alt lest litt om), reiste vi videre til Kyoto. Utrolig fin by. Her var det mange templer og mye fint og se. Og så fikk vi oppleve Japanere på sitt beste. De er jo høffeligheten selv. De bukker og nikker og bukker man tilbake så bukker de igjen, og der står man da og bukker til hverandre. Vi syntes jo dette var hysterisk festelig i blandt. Vi fikk også oppleve fnisete japanere. De blir veeeeldig fnisete når de blir flau eller føler seg utilpass. Som da jeg ville vite om fruktjuicen jeg bestilte, som var grønn, inneholdt Kiwi. Vi ville ikke ha en "ut av meg selv" opplevelse når vi var på ferie. Så det var best å spørre, siden jeg ikke er helt venner med Kiwien.
Vi spurte hovmesteren om hva juicen inneholdt. Han ble veldig usikker og begynte bare å fnise. Vi prøvde å spørre på forskjellige måter på engelsk, og sa også "Inneholder denne Kiwi". Japaneren så til alle kanter og fniste og holdt seg for ansiktet. Han gjentok etter oss, "Kiwi". Og vi sa igjen "Ja, Kiwi". "Kiwi, neeei". Det ble mye Kiwi frem og tilbake, og til slutt sa en japansk dame ved nabobordet ett eller annet til hovmesteren. Vi forstod at hun hadde spurt han om akkurat det vi hadde sagt,og da ser han på oss og sier: "AAhhhh, Kiwi"!!!!!!! Nei, den inneholdt ikke Kiwi.
Herreminhatt!!!! Vi sa Kiwi, han sa Kiwi, den japanske damen sa Kiwi, og da fikk han det endelig inn at vi snakket om Kiwi!!!
Men det ble jo litt moro for oss da.
Etter to netter i Kyoto dro vi videre med shinkansen til Tokyo. Verdens dyreste by, for tiden. Heldige oss! :o) Det var dyrt der, ja, men fytti grisen for en kul by. Kan nok sammenlignes litt med New York, men myyyye renere! I Tokyo ble det litt sightseeing, mye trakking og ikke minst KARAOKE!!!!
Karaoke var det over alt i Tokyo, her er det ikke snakk om lugubre karaokebarer, men karaoke rom som man leier. Vi hadde 1 time, men skulle nok hatt mer tid. Vi tok heisen opp i 6 etg, det var faktisk 8 etg med karaoke rom. Da vi var på vei inn til vårt rom gikk vi forbi andre rom der det var glass i døren og vi fikk et lite innblikk i hvilke festeligheter som foregikk der. I det første rommet satt en Japansk mann i dress mutters aleine og gaulte i vei. Vi brølte av latter. For oss er jo dette helt rart. De reiser på karaokerom helt aleine bare for å synge litt. Men shit det var moro for oss også. Vi sang og ulte i 1 time, og spurte om å få en halv time til, men da måtte vi ut...Æsj!
Ene kvelden hadde vi litt problemer med å finne en indisk restaurant vi hadde plukket oss ut fra turistboken. Vi kom til en bussterminal, og måtte spørre en kar som stod og dirigerte bussene etter veien. Han ble veldig engasjert og sa til oss "bare vent litt", og så pilte han avgårde i den ene rettningen. Plutselig ser vi han piler i en annen retning, og vinker litt til oss. Etter litt til kommer han pilene tilbake med noen kart. Han ville vise oss vei, men han var ikke så stiv i engelsk, så han ropte over walkietalkien på en annen, som igjen kom pilene til. De styrte og forklarte og var så grei. Så vi fant fram vi. Man skal i hvertfall ikke påstå at Japanere ikke er hjelpsomme.
Og dette er jo bare en liten brøkdel. Vi opplevde såååå masse, og hadde kjempe kjekt. Så alle var enige om at det hadde vært en fiiiin tur.

Men nå er det altså hjem til Norge! 3 herlige uker med familie og venner! Gleder meg!!!!!
Sees snart folkens!

KLEM får dere snart :o)