SIDEN SIST....

Bursdagsfeiringen dro sånn ut her at jeg ikke har fått tid til å blogge på en stund....Kødder!!!
Men vi har faktisk hatt det ganske travelt. Det er jo dette huset vet dere. Og så har det vært 17.mai. Og så er det valg her for tiden, ikke at det spiller noen rolle for oss, men action blir det. Og så har vi vært på perlefabrikken. Og sist, men ikke minst vi har nøte det deilige sommerværet og lille Oscar står snart ALEINE!!!

Så hvor skal man begynne???

Bursdagsfeiringen var super. Vi feiret med champis, middag og kake. Christine kom på besøk. Oscar pyntet seg, og jeg fikk kjempe fine roser av guttene mine! De er verdens beste!! Og for de som lurer så kom bursdagskaken MED Tomater OG Fineapple (på engelsk heter det vel Pineapple eller "anænas" (om Joachim foretrekker ;o) du vet...), men her i Korea heter det Fineapple...tror de...











17.Mai: Dagen ble feiret med jubel og hurrarop fra både Nordmenn og Koreanere.
Vi gikk fra sjømannskirken, gjennom sentrum, og avsluttet i en fin, grønn park. Toget bestod av ca 250 personer, inkludert Nordmenn, koreanere, engelskmenn + hummer og kanari. De som ville fikk være med. Jeg følte meg rett og slett døds teit som skulle gå i tog for Norge i Sør-Korea. Feire vårt land på denne måten, rope Hurra for Norge i Sør-Korea...For meg ble det litt feil. Men noen var jo fast bestemt på at det var helt greit...Så da var det bare til å trille med.








På vei gjennom sentrum, med politieskorte på alle kanter gikk vi altså på rad og rekke og Ropte Hipp Hipp HURRA HURRA HURRA! Dette ble snappet opp av en del koreanere i toget som etterhvert brølte Hipp Hipp UUÆÆ UUÆÆÆ UUÆÆÆ!! Charming ;o)
Oscar syntes det var veldig spennende og holdt på å dra seg ut av vognen. Det var jo såå masse å se på.








Det var selvsagt pølser på grille, pølser er Obligatorisk på 17.mai, og masse kaker!





Oscar syntes toget var kjempe spennende, men han var enda mer begeistret da det kom frem hotdogsbrød, vaffler og IS!!!! Pappa fikk absolutt ikke ha isen sin i fred. Atle prøvde å få litt is selv, men Oscar grep tak i armen til Atle og dro isen tilbake :o) Litt godt må man vel få på 17.mai!?!?!?!








En fin 17.mai feiring, i deilig sommervarme!

Vi hadde oss en liten tur på perlefabrikken forgje søndag. Jeg fikk penger til fødselsdagen av mamma og pappa, så da tenkte jeg: Hva er ikke bedre enn å kjøpe en ring som jeg har ønsket meg. Da har jeg en ring på fingeren fra mamma og pappa + to fra Atle og en fra Atle og Oscar. Veldig koselig.
Da vi hadde gått og tittet litt på utstillingene og funnet ut hvilke jeg skulle ha tok vi kontakt med betjeningen. Som asiatere flest fniser de masse og er brutalt ærlig. Så de sier til meg; Vi syntes din mann ligner på Beckham!!! Ja, der har du den. Nå er han altså Brad Pitt i Thailand og David Beckham i Korea. Jaja, ikke ille for meg ;o)
Så jeg svarte bare; Jada, og jeg er Victoria Beckham, og dette er baby Beckham.
De fniste masse og spurte om de bare kunne kalle meg Victoria. "Klart det".
Da jeg hadde bestilt ringen og vi var på vei ut døren kom damen løpene etter oss. Jeg glemte å få navn og tlf nr. Jeg sa; "My name is Victoria, and this is my phone number!"
Atle bare lo....

På mandag var jeg tilbake på perlefabrikken for å hente den nye ringen min. Da jeg kom inn sier damen; "Hello Victoria" Joda, halloen sjøl. Jeg fikk ringen min, som var perfekt, og var på vei ut døren, da sier damen. "Goodbye Victoria, I will never forget you". Sier du det ja, kjekt det, tenkte jeg og satt meg i mitt store slagskip av en bil. Jaggu bra jeg har sotede ruter ;o)

Som nevnt er det jo valgkamp her på lille Geoje-Si (øyen vår). Det betyr biler som freser gjennom sentrum med så høy musikk at du holder på å sprenge trommehinnen i løpet av dette lille sekundet bilen er i nærheten. Djeezez! Det betyr også 20 personer som står side om side langs motorveien og danser til noe jeg syntes høres ut som propaganda musikk. Og ikke minst, det betyr, at den som stiller til valg må stå og danse, holde tale og det som faller i smak hos koreanerne av morsomheter og gøy BAKPÅ lasteplanet på en varebil. Da Oscar og jeg var på vei hjem fra perlefabrikken stod vi i et lyskryss og ventet på grønt lys. Da kommer det en varebil, så og si på to hjul i svingen, med en kandidat bakpå lasteplanet. Han holdt seg så godt fast som han kunne, både i bilen og i mikrofonen. Hva som enn skjer, for all del, ikke mist mikrofonen.
Som mamma ville sagt; Fadar meg for en gjeng!

Som dere forstår er det liv og røre her om dagen. Og oppi alt dette er Oscar super aktiv, og står i noen sekunder helt aleine nå. I går øvde Oscar og Atle seg litt. Atle satt på gulvet og slapp Oscar, som stod der og skrattet og bevegde foten ett skritt før han gikk rett på ræv. Dette var visst veldig spennende, for de forsatt ganske lenge, og Oscar skrattet og lo. GØY!!
Han har også begynt å forstå når han gjør rampestreker. Han plukker alltid i blomsterpotten, og når jeg er på vei for å ta han vekk griper han fort ned i jorden. "Om jeg blir tatt nå skal jeg i hvertfall ha med meg en god neve jord".
Får han tak i noen småting som en mynt eller hårklemme eller noe i den dur og jeg skal ta det fra han igjen, så spreller han avgårde, kryper så fort han kan i motsatt retning. Nå har jo jeg den fordelen at jeg kan GÅ. Dermed kommer han seg ikke så langt, men når jeg får tak i han er han helt propell. Antakelig full av adrenalin!! Nå kommer hun!!!!! Væææ.....!!











Se her ja, nå har han klart å røske ned hustelefonen! Gotta go!

HVEM HAR FØDSELSDAG I DAG?????

Jo, det har Buddha!!!!! Og Joachim ;o)
Hipp hipp hurra for begge to!!





Her i Korea blir nok Buddha feiret mest, derfor har vi public holliday her i dag.
Så da har Atle fri og vi har vært ute i HELE dag. Deilig. Det er sol og 29 grader, så da finnes det ikke noe bedre å finne på enn å gå i parken og sole seg og spise is. Yummi!

Sender også en kjempe diger hilsen til onkel Joachim som sikkert skal feire med en slags kake i dag. Vi gleder oss i hvertfall til vi skal feire deg om noen uker, sammen på Kypros.
I mellomtiden sender vi en stoooooor klem, våt suss fra Oscar og en deilig kake!
Ha en fin dag i dag! ♥ Love u! ♥





Klemmer fra oss 3 "koreanere"! ♪♫♥♪♫♥♪♫♥

HIPP HIPP HURRA FOR....MEG!

I dag har JEG fødselsdag!
Har fått mange koselige meldinger på Facebooken, og et par mailer. Veeeeeldig koselig.
Setter stor pris på det. Tusen takk!
Oscar klarte desverre ikke si "Gratulerer med dagen" enda, men han ga meg et stort smask på kinnet når vi stod opp, og det er i grunn enda bedre :o)











Så i dag stod vi opp, Oscar fikk mat mens mor pakket opp gaven fra mamma og pappa som jeg har hatt på nattbordet siden jeg kom tilbake til korea. Det var et kjempe fint armbånd med et hjerte på. Tusen takk mamma og pappa! Dere er verdens beste. Armbåndet er allerede tatt i bruk, og jeg skal tenke på dere hver gang jeg bruker det, så søtt med hjerte på.

Atle kommer hjem fra sjøprøve i dag, får vi håpe!!!! Har ikke hørt noe enda, så jeg venter i spenning.
Nå skal jeg hoppe i dusjen og fjonge meg litt, det er lov når man har fødselsdag!
Hipp Hipp...
Så i dag er disse bildene (og kakene og champisen og ballongene) til meg!!!





























Til neste år har jeg ett ønske til fødselsdagen, og det er at jeg får en feiring som på bilde under.





Og hedersgjesten skal være denne karen:





HURRA HURRA HURRA!!! Bobblis til ALLE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

27 GOING ON 28...

I dag er det min sist dag som 27 åring, i morgen er jeg 28. Litt rart å tenke på at jeg er i SLUTTEN på 20-årene. Om to år er det bare ti år til jeg er 40...Djeezez, hvor blir det av tiden?????
Føler meg ikke som en 28-åring, ikke at det skal føles spesielt, men...
Når jeg var yngre, ja til og med når jeg var i begynnelsen på 20-årene, syntes jeg at de som var i slutten var så voksen. Jeg føler ikke akkurat at jeg er der selv...Jaja, kanskje like greit å være ung til sins...
Når det er sagt så har det jo skjedd utrolig mye det siste året. Dette året har nok vært ett av de beste i mitt liv, på tross av at jeg har bodd langt langt borte fra venner og familie, mine kjære.
Men som alle skjønner er jo det store at jeg er blitt MAMMA.





Tannlegen min, som også er en liten forsker på si, har en teori om at de mest lykkelige personer man møter på er jenter på 27 år som er gravid. Det har jeg stor tro på at han har rett i.
Jeg hadde det helt fantastisk når jeg var gravid. Nå hadde jo ikke jeg det så ille, kastet ikke opp en eneste gang, men jeg hadde vel mitt å stri med jeg også...
Og her sitter jeg i dag, og er mamma til verdens vakreste lille gutt. Han er snart 10 mnd, og har smilt og kost seg hver eneste av de dagene han har hatt til nå.
Utrolig kjekt å se hvordan han utvikler seg, og hvordan vi begynner å kommunisere mer og mer.
Han prøver ofte å gjøre det samme som jeg gjør, som når jeg lager lyder med tungen, da skal han prøve det samme...
Vi har også en liten sak på gang med at vi ler masse til hverandre, den ene begynner, og så forsetter den andre. Veldig sjarmerende. Hvem klarer vel å stoppe å le da? Når en liten pjokk med fire tenner ler av hele sitt hjerte.
Han er også verdens strøste badenymf. Jeg kan sette på springen på badet, og da kommer han som en torpedo mot badet. Hører han at jeg tapper i badekaret hans begynner han å jodle og rope, for da skal han oppi så snart som mulig, med klær eller uten, spiller ingen rolle. Jeg skal bade NÅ!!!!

Nå venter jeg bare på at han skal begynne å si sine første ord.
Så i morgen håper jeg han husker å si "Gratulerer med dagen Mamma!!!" Gleder meg til det!
Dagen skal feires med favorittnaboene Christine og Henning, de kommer opp på middag og kaker. Har bestillt kaker fra hotellet nede i gaten, så nå blir det spennende å se om de kommer med eller uten oliven og tomat, noe som de ofte har på kakene her i Korea. Ja, de har en merkelig smak...
Men nå roper loppekassen på en snart voksen jente, kanskje... eller... nei, tror ikkje det :o)

Ha en fin 12.mai dere der hjemme også!





Klemmer fra Meg!

Tanga-Trond bor i Busan!!

Etter mye om og men og en runde med tjukk aske er vi tilbake i Sør-Korea. Oscar og mor hadde seg en svipptur hjemom, denne gangen mest for huset sin del, og endte opp med å bli askefast.
Da stiller jeg spørsmålet; Hvor er du når vi trenger deg Superman? Han hadde jo lett blåst vekk den der støvskyen. I stede satt vi hjemme og måtte bare ta en dag av gangen. Skal vi reise nå? Nå da? Ja, nå da?
Kofferten ble pakket, pakket ut, pakket, pakket ut...
Er ikke enkelt å leve i en koffert når man har en liten som slever og griser på alt av klær.
Men den lille er absolutt ikke så liten lengre. I løpet av tiden hjemme satt han seg opp, begynte å krabbe, reiste seg opp på to, lært seg "klappe søte" og ble hele 9 måneder. Stor gutt nå med andre ord.








Når vi endelig kom oss i hus i korea begynte han å gå når han holder seg i bord eller våre hender... Han lærer fort, og det blir mye knall og fall. Heldigvis er han en harbarka viking som ikke lar seg pille på nesen. Så her sitter han med blåmerke i pannen og kul i bakhodet, og er like blid. Når det gjelder blomstene mine så er ikke de like blid. I går tok jeg Oscar på fersk gjerning når han satt med hendene godt nede i blomsterpotten og med jord rundt hele snasken. Når det var badetid i går klarte han å gripe tak i potten før det bar mot badet, og han fikk akkurat grepet med seg to gode never med jord, og de hadde ikke han tenkt å slippe med det første...





Dvd-spilleren til far og bladene til mor lever også farlig. Men selv om det er mye jobb så blir det også mye latter. Hvem kan vel stå i mot en liten krabat med jord rundt hele snasken som ser helt overrasket ut når vi må kjefte litt...
Heldigvis for han har han fått tre tenner nede og en er på vei ut oppe. Han må jo ha litt å tygge all denne blomsterjorden med...

Ingen tvil om at far savnet oss når vi var hjemme, og lille Oscar hadde nok savnet pappaen sin også. Han susset (noe som innebærer åpen munn og mye sleving) og koste masse med pappaen. Når Atle gikk på do lå Oscar utenfor og skrapte på døren og sutret for at pappa plutselig var borte. Og når Atle kommer hjem fra jobb om dagen stråler liten med hele ansiktet og strekker armene mot Atle. HERLIG!!!

Denne gangen var det ganske deilig å komme tilbake til Sør-Korea. Flyturen gikk som en drøm, vi fikk seng til Oscar og et ledig sete ved siden av oss så vi kunne boltre oss og styre på.
Da vi ankom Korea var det sol (som alltid) og 15 grader i Seoul. I Busan var det 18 grader og temperaturen har gått opp siden. I går var det 24 grader og deeeeeeeilig! Her er grønt og blomster over alt. Dette kan man kalle en god Norsk sommer.





Desverre har jeg ikke vært så flink til å blogge for tiden, det kommer av to grunner. Den ene er at dagene er så ufattelig travle. Jeg styrer med Oscar, planlegger hus, sloss med NAV, prøver å få tid til utdanningen min som interiørarkitekt OG styrer med Oscar. Den andre grunnen er rett og slett den at jeg har bodd for lenge i Korea. Jeg legger rett og slett ikke merke til det samme som jeg gjorde før. Nå syntes jeg det er helt normalt at det er klistret postkort med solnedgang på en strand eller bilder av blomster i sittehøyde på alle toalettene. Helt greit å ha noe pent å se på når man først sitter der. Det er også heeeeelt normalt at det sitter 150 år gamle damer på fortauskantene og selger grønnsaker og fisk, eller at de selger sokker fra biler i gatene...
Tror det er påtide å komme seg hjem. Vi har faktisk bodd her i 1 1/2 år nå. Hvor har det blitt av tiden? Husker alle syntes det var helt forferdelig at vi skulle være så lenge vekke. Og nå er vi snart i gang med å pakke for hjemreisen. Når det er sagt så har Atle fått forlengelse på prosjektet, der med blir vi her til november 2010. Men det er jo bare noen mnd ekstra, bare en trøst til de som syntes det var litt kjedelig ;o)
Syntes i grunn det er litt lenge jeg også nå, men det er vel helst av den grunn at de er godt i gang med huset vårt, og her sitter vi på andre siden av kloden og skal følge opp.
Heldigvis er det mange der hjemme som følger med for oss. På søndag fikk vi, ikke mindre enn bilder fra 3 parter som hadde vært en tur utom. SUPERT tenker vi. Så det er bare til å forsette: "keep up the good work".

Det beste med å bo i Sør-Korea er nok været. I morges regnet det, og nå skinner solen. Det er sommer fra mai til november, bare det er jo deilig. I helgen i Busan fikk vi smertelig oppleve at her nesten er sommer hele året. Vi gikk tur langs stranden og der var det en koreaner som hadde rigget seg godt til i hvite strømper, hvite joggesko, hvit caps og hvit TANGA!
Han var solbrun fra ende til anen, og det fantes ikke et eneste skille så vidt vi kunne se. Vi fikk tross alt bra innblikk siden han stod og solgte vannflasker og appelsiner og hadde sololjen liggene fremme....Herlig. Da vi gikk forbi bøyde han seg grasiøst ned og begynte å styre med skolissen. FLAKS for oss!!!
Etterhvert viste det seg at Tanga-Trond var absolutt ikke aleine. Det kom 4 menn til, og to av dem kledde av seg der og da. Så da stod i der, tre stykker og frekket seg...Løvlig!
Grunnen til at vi dro til Busan var at Atle og Henning skulle på bilmesse. Christine, Oscar og jeg gikk på shopping. Perfekt fordeling og en fin helg.
Denne helgen er Atle på sjæprøve og har lovet å være hjemme igjen på onsdag. Er han ikke hjemme da vet han at han kommer til låst dør...onsdag er tross alt den 12.... :o)

SNAKKES!!!!

Hipp Hipp Hurra for Daniel!

I dag er det min fetter, Daniel, som har fødselsdag og blir hele 25 år. Gratulerer så mye med dagen kjære fetter. Kjenner jeg deg rett så blir det ikke en rolig feiring?! Men hela i taket og tenna i veggen er helt på sin plass når man fyller 25 år.
Kos deg!!!