Da stiller jeg spørsmålet; Hvor er du når vi trenger deg Superman? Han hadde jo lett blåst vekk den der støvskyen. I stede satt vi hjemme og måtte bare ta en dag av gangen. Skal vi reise nå? Nå da? Ja, nå da?
Kofferten ble pakket, pakket ut, pakket, pakket ut...
Er ikke enkelt å leve i en koffert når man har en liten som slever og griser på alt av klær.
Men den lille er absolutt ikke så liten lengre. I løpet av tiden hjemme satt han seg opp, begynte å krabbe, reiste seg opp på to, lært seg "klappe søte" og ble hele 9 måneder. Stor gutt nå med andre ord.
Når vi endelig kom oss i hus i korea begynte han å gå når han holder seg i bord eller våre hender... Han lærer fort, og det blir mye knall og fall. Heldigvis er han en harbarka viking som ikke lar seg pille på nesen. Så her sitter han med blåmerke i pannen og kul i bakhodet, og er like blid. Når det gjelder blomstene mine så er ikke de like blid. I går tok jeg Oscar på fersk gjerning når han satt med hendene godt nede i blomsterpotten og med jord rundt hele snasken. Når det var badetid i går klarte han å gripe tak i potten før det bar mot badet, og han fikk akkurat grepet med seg to gode never med jord, og de hadde ikke han tenkt å slippe med det første...
Dvd-spilleren til far og bladene til mor lever også farlig. Men selv om det er mye jobb så blir det også mye latter. Hvem kan vel stå i mot en liten krabat med jord rundt hele snasken som ser helt overrasket ut når vi må kjefte litt...
Heldigvis for han har han fått tre tenner nede og en er på vei ut oppe. Han må jo ha litt å tygge all denne blomsterjorden med...
Ingen tvil om at far savnet oss når vi var hjemme, og lille Oscar hadde nok savnet pappaen sin også. Han susset (noe som innebærer åpen munn og mye sleving) og koste masse med pappaen. Når Atle gikk på do lå Oscar utenfor og skrapte på døren og sutret for at pappa plutselig var borte. Og når Atle kommer hjem fra jobb om dagen stråler liten med hele ansiktet og strekker armene mot Atle. HERLIG!!!
Denne gangen var det ganske deilig å komme tilbake til Sør-Korea. Flyturen gikk som en drøm, vi fikk seng til Oscar og et ledig sete ved siden av oss så vi kunne boltre oss og styre på.
Da vi ankom Korea var det sol (som alltid) og 15 grader i Seoul. I Busan var det 18 grader og temperaturen har gått opp siden. I går var det 24 grader og deeeeeeeilig! Her er grønt og blomster over alt. Dette kan man kalle en god Norsk sommer.
Desverre har jeg ikke vært så flink til å blogge for tiden, det kommer av to grunner. Den ene er at dagene er så ufattelig travle. Jeg styrer med Oscar, planlegger hus, sloss med NAV, prøver å få tid til utdanningen min som interiørarkitekt OG styrer med Oscar. Den andre grunnen er rett og slett den at jeg har bodd for lenge i Korea. Jeg legger rett og slett ikke merke til det samme som jeg gjorde før. Nå syntes jeg det er helt normalt at det er klistret postkort med solnedgang på en strand eller bilder av blomster i sittehøyde på alle toalettene. Helt greit å ha noe pent å se på når man først sitter der. Det er også heeeeelt normalt at det sitter 150 år gamle damer på fortauskantene og selger grønnsaker og fisk, eller at de selger sokker fra biler i gatene...
Tror det er påtide å komme seg hjem. Vi har faktisk bodd her i 1 1/2 år nå. Hvor har det blitt av tiden? Husker alle syntes det var helt forferdelig at vi skulle være så lenge vekke. Og nå er vi snart i gang med å pakke for hjemreisen. Når det er sagt så har Atle fått forlengelse på prosjektet, der med blir vi her til november 2010. Men det er jo bare noen mnd ekstra, bare en trøst til de som syntes det var litt kjedelig ;o)
Syntes i grunn det er litt lenge jeg også nå, men det er vel helst av den grunn at de er godt i gang med huset vårt, og her sitter vi på andre siden av kloden og skal følge opp.
Heldigvis er det mange der hjemme som følger med for oss. På søndag fikk vi, ikke mindre enn bilder fra 3 parter som hadde vært en tur utom. SUPERT tenker vi. Så det er bare til å forsette: "keep up the good work".
Det beste med å bo i Sør-Korea er nok været. I morges regnet det, og nå skinner solen. Det er sommer fra mai til november, bare det er jo deilig. I helgen i Busan fikk vi smertelig oppleve at her nesten er sommer hele året. Vi gikk tur langs stranden og der var det en koreaner som hadde rigget seg godt til i hvite strømper, hvite joggesko, hvit caps og hvit TANGA!
Han var solbrun fra ende til anen, og det fantes ikke et eneste skille så vidt vi kunne se. Vi fikk tross alt bra innblikk siden han stod og solgte vannflasker og appelsiner og hadde sololjen liggene fremme....Herlig. Da vi gikk forbi bøyde han seg grasiøst ned og begynte å styre med skolissen. FLAKS for oss!!!
Etterhvert viste det seg at Tanga-Trond var absolutt ikke aleine. Det kom 4 menn til, og to av dem kledde av seg der og da. Så da stod i der, tre stykker og frekket seg...Løvlig!
Grunnen til at vi dro til Busan var at Atle og Henning skulle på bilmesse. Christine, Oscar og jeg gikk på shopping. Perfekt fordeling og en fin helg.
Denne helgen er Atle på sjæprøve og har lovet å være hjemme igjen på onsdag. Er han ikke hjemme da vet han at han kommer til låst dør...onsdag er tross alt den 12.... :o)
SNAKKES!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar