søndag 12. juli 2009
LYN, TORDEN OG HOMPETITTENTUR!
I natt har det tordnet og brakt i ett sett...ute altså!
Det er regnsessong! Og det er øs, pøs, lyn og torden. Litt kjedelige dager, blir mye innesitting og bollebaking. I dag lager vi sjokoladeboller! Yummi!!!
Med andre ord, en del dårlig vær i det siste. Men heldigvis er det varmt. Det er rundt 25 grader hver dag, men det regner også annen hver dag. Så de dagene det er sol bruker vi dagene godt. Nå skal det visst bare være dårlig vær ut juli, så kommer solen tilbake. Så det får vi vel tåle.
Men med dårlig vær kommer også en del "Bugs" og bugs opplevelser.
Atle og jeg satt i stuen og slappet av, og der kommer Mr.Tusen(millioner)bein tuslene forbi. En lang tusenbein på 30-35 cm. Hallaisen du, skal du låne grillen eller?
Utenfor inngangspartiet til blokken vår har det også vært mye "dyreliv" i det siste. En bille med zebrastriper, og en nesehorn bille som de fra løvenes konge. På størrelse med en mus. Og ikke minst, da vi hadde vært ute og spist middag på torsdag kom Christine og jeg bort mot døren og så noe som flakset og styrte. "Oj, se på fuglen", sier jeg. Men når vi nærmet oss viste det seg at det var ikke en fugl, det var en diger sommerfugl eller møll. Den var på størrelse med en spurv, men siden det hadde regnet, blåst og vært ordentlig dårlig vær var vingene helt ødelagt. Stakkars liten...eller stor i dette tilfellet. Men hva kan man gjøre...
Mandag igjen, og vi har snart 2 uker igjen til termin. Utrolig hvor fort tiden går når man har det kjekt. Atle er veeeeldig utålmodig nå, og vil helst at Oscar skal komme ut med en gang. Han snakker til magen og sier: "Kan du ikkje komme ut og leke no!"
Men når jeg hadde au i magen og ubehag natt til søndag og var oppe 3 ganger og bare gikk rundt i leiligheten, joda, da lå far og snorket i bingen!
Så når han våknet i 9 tiden og merket at mor lå og vridde og vente lurte han på om vi måtte dra til klinikken! Nææææ, nå begynner det jo å bli greit dette her. Det er nok bare lille gutt som gjør seg litt klar og legger seg til rette. Han har fremdeles 2,5 uke på seg før han skal komme ut!
Så vi spiste i stede frokost, leste litt blader og aviser, slappet av, og så ringte vi og hørte om Christine og Henning gjorde noe gøy. De satt og planla hvor vi skulle reise på utflukt. Så da satt vi oss alle 4 i "slagskipet", som Christine kaller den nye bilen vår, og tok oss en utflukt rundt øyen.
Først var vi på en strand nesten en times kjøring fra Okpo og plukket runde steiner. Tenk, disse kjøper vi 10 steiner for 50 kroner på IKEA, og her er det bare til å plukke. Dette er GRATIS :o)
Vi plukket steiner og hørte på bølgene som slo mot land, og steinene som raslet mot hverandre. Deilig lyd. Koreanerne, de badet... selvsagt med klærene på!
Videre kjørte vi ut til et utsiktspunkt. Lite visste jeg om hvordan veien var opp til utsiktspunktet, det var verdens mest humpete vei. Og minnet i grunn litt om når familien Berntsen inkl. Mr.Atle rotet seg ut i et elveleie med en liten Corsa og skulle ut og se på et strandet skip på Fuerte ventura. Jaja, hompetittentei ble det i hvertfall, og guttene var helt klar på at NÅ skulle fødselen settes i gang.
Heldigvis, den gang ei. Mor knep igjen!
Vi kjørte videre, og på veien krydde det av Hortensia. Fruene i baksete var veldig begeistret og hadde lyst å ta med seg en god busk hjem. Tenk Hortensia som vokser og gror over alt, store busker. Fantastisk fint.
Så vi måtte stoppe og ta litt bilder. Vi fikk også knipset litt bilder av noen koreanerbønder som jobbet på et jordet. Veldig stilig syntes vi, og vi hang ut vinduet på bilen som en gjeng med papparazi fotografer...
Jaggu fikk vi oss en tur innom perlefabrikken på veien også. Henning som har vært på Seatrail, hadde lovet sin kone at når han kom hjem skulle hun få noe fra perlefabrikken.
Så hun gikk ut fra fabrikken og hadde fått bestilt seg en flott ring.
Der etter fòr vi hjem og fyrte i gang grillen! Felles grilling hos Christine og Henning, og svensken Ingvar kom også en tur innom og spiste med oss. Fin søndag, uten fødsel, selv om guttene gjorde en god innsats for å få den i gang.
Hadde jeg blitt overrasket med noen perler hadde jeg kanskje blitt så glad at vannet hadde gått, men den gang ei..... ;o)
Men vi fikk i hvertfall testet ut den nye bilen på godt koreansk føre! Og den funket som bare juling. Vi er jo flink til å rote oss ut i nasjonalparker med småbiler, som på Elba, da bilen stod og tippet på en stein og vi kom oss ingen vei. Jentene i baksetet, som var noen slanke sylfider, fikk beskjed av Gentlemennene i fòrsetet om å komme seg ut. Akkurat som det var vår vekt som gjorde utslaget. Jaja, nå kan vi trygt rote oss ut i nasjonalparker og andre spennende steder.
Og når det gjelder bilselgere her i korea så er de en litt annen type enn hjemme i norge. Her er det ikke snakk om å skrive under på noen kontrakt når man henter bilen. Neida, ut og kjør du, og se om alt er i orden. Når alt sammen er fikset, som på vår bil, støtdempere og bremser, da kan vi utgi kontonr. Og når vi først kommer og leverer bilen, joda, da har bilselgeren med seg en gave og sier til Atle: For your baby!
Så Oscar fikk seg en fin liten body, lue, rangle, bukse og genser. Har du sett? Vi ble jo helt vippet av pinnen! Så koselig!
Kanskje dette er noe Magnar bør innføre på jobben?
Går i grunn mye tid nå på å vente på Oscar sin ankomst. Har vasket klærene hans og gjort de siste innkjøp.
Miniklær til tørk!
Så nå er bleier klar på badet, stellematte, seng, deilige håndklær og kluter, biteringer, flasker, bodyer i alle størrelser, farger og fassonger. Og ikke minst, på lørdag var Christine og jeg ute på shopping, og kom over tidenes kuleste babybukse. Da klarte selvsagt ikke mor la vær, så det ble rett og slett en liten Levis bukse til Oscar. Moteslave allerede, men han må jo ha noe å gå med han også når han skal på grillfest til naboer. Kul skal han være!
Kuleste gutten i byn!
Men nå er den kuleste gutten i byn veldig aktiv her, så vi får gå ut og rulle ut noen boller!
God mandag!
Det er regnsessong! Og det er øs, pøs, lyn og torden. Litt kjedelige dager, blir mye innesitting og bollebaking. I dag lager vi sjokoladeboller! Yummi!!!
Med andre ord, en del dårlig vær i det siste. Men heldigvis er det varmt. Det er rundt 25 grader hver dag, men det regner også annen hver dag. Så de dagene det er sol bruker vi dagene godt. Nå skal det visst bare være dårlig vær ut juli, så kommer solen tilbake. Så det får vi vel tåle.
Men med dårlig vær kommer også en del "Bugs" og bugs opplevelser.
Atle og jeg satt i stuen og slappet av, og der kommer Mr.Tusen(millioner)bein tuslene forbi. En lang tusenbein på 30-35 cm. Hallaisen du, skal du låne grillen eller?
Utenfor inngangspartiet til blokken vår har det også vært mye "dyreliv" i det siste. En bille med zebrastriper, og en nesehorn bille som de fra løvenes konge. På størrelse med en mus. Og ikke minst, da vi hadde vært ute og spist middag på torsdag kom Christine og jeg bort mot døren og så noe som flakset og styrte. "Oj, se på fuglen", sier jeg. Men når vi nærmet oss viste det seg at det var ikke en fugl, det var en diger sommerfugl eller møll. Den var på størrelse med en spurv, men siden det hadde regnet, blåst og vært ordentlig dårlig vær var vingene helt ødelagt. Stakkars liten...eller stor i dette tilfellet. Men hva kan man gjøre...
Mandag igjen, og vi har snart 2 uker igjen til termin. Utrolig hvor fort tiden går når man har det kjekt. Atle er veeeeldig utålmodig nå, og vil helst at Oscar skal komme ut med en gang. Han snakker til magen og sier: "Kan du ikkje komme ut og leke no!"
Men når jeg hadde au i magen og ubehag natt til søndag og var oppe 3 ganger og bare gikk rundt i leiligheten, joda, da lå far og snorket i bingen!
Så når han våknet i 9 tiden og merket at mor lå og vridde og vente lurte han på om vi måtte dra til klinikken! Nææææ, nå begynner det jo å bli greit dette her. Det er nok bare lille gutt som gjør seg litt klar og legger seg til rette. Han har fremdeles 2,5 uke på seg før han skal komme ut!
Så vi spiste i stede frokost, leste litt blader og aviser, slappet av, og så ringte vi og hørte om Christine og Henning gjorde noe gøy. De satt og planla hvor vi skulle reise på utflukt. Så da satt vi oss alle 4 i "slagskipet", som Christine kaller den nye bilen vår, og tok oss en utflukt rundt øyen.
Først var vi på en strand nesten en times kjøring fra Okpo og plukket runde steiner. Tenk, disse kjøper vi 10 steiner for 50 kroner på IKEA, og her er det bare til å plukke. Dette er GRATIS :o)
Vi plukket steiner og hørte på bølgene som slo mot land, og steinene som raslet mot hverandre. Deilig lyd. Koreanerne, de badet... selvsagt med klærene på!
Videre kjørte vi ut til et utsiktspunkt. Lite visste jeg om hvordan veien var opp til utsiktspunktet, det var verdens mest humpete vei. Og minnet i grunn litt om når familien Berntsen inkl. Mr.Atle rotet seg ut i et elveleie med en liten Corsa og skulle ut og se på et strandet skip på Fuerte ventura. Jaja, hompetittentei ble det i hvertfall, og guttene var helt klar på at NÅ skulle fødselen settes i gang.
Heldigvis, den gang ei. Mor knep igjen!
Vi kjørte videre, og på veien krydde det av Hortensia. Fruene i baksete var veldig begeistret og hadde lyst å ta med seg en god busk hjem. Tenk Hortensia som vokser og gror over alt, store busker. Fantastisk fint.
Så vi måtte stoppe og ta litt bilder. Vi fikk også knipset litt bilder av noen koreanerbønder som jobbet på et jordet. Veldig stilig syntes vi, og vi hang ut vinduet på bilen som en gjeng med papparazi fotografer...
Jaggu fikk vi oss en tur innom perlefabrikken på veien også. Henning som har vært på Seatrail, hadde lovet sin kone at når han kom hjem skulle hun få noe fra perlefabrikken.
Så hun gikk ut fra fabrikken og hadde fått bestilt seg en flott ring.
Der etter fòr vi hjem og fyrte i gang grillen! Felles grilling hos Christine og Henning, og svensken Ingvar kom også en tur innom og spiste med oss. Fin søndag, uten fødsel, selv om guttene gjorde en god innsats for å få den i gang.
Hadde jeg blitt overrasket med noen perler hadde jeg kanskje blitt så glad at vannet hadde gått, men den gang ei..... ;o)
Men vi fikk i hvertfall testet ut den nye bilen på godt koreansk føre! Og den funket som bare juling. Vi er jo flink til å rote oss ut i nasjonalparker med småbiler, som på Elba, da bilen stod og tippet på en stein og vi kom oss ingen vei. Jentene i baksetet, som var noen slanke sylfider, fikk beskjed av Gentlemennene i fòrsetet om å komme seg ut. Akkurat som det var vår vekt som gjorde utslaget. Jaja, nå kan vi trygt rote oss ut i nasjonalparker og andre spennende steder.
Og når det gjelder bilselgere her i korea så er de en litt annen type enn hjemme i norge. Her er det ikke snakk om å skrive under på noen kontrakt når man henter bilen. Neida, ut og kjør du, og se om alt er i orden. Når alt sammen er fikset, som på vår bil, støtdempere og bremser, da kan vi utgi kontonr. Og når vi først kommer og leverer bilen, joda, da har bilselgeren med seg en gave og sier til Atle: For your baby!
Så Oscar fikk seg en fin liten body, lue, rangle, bukse og genser. Har du sett? Vi ble jo helt vippet av pinnen! Så koselig!
Kanskje dette er noe Magnar bør innføre på jobben?
Går i grunn mye tid nå på å vente på Oscar sin ankomst. Har vasket klærene hans og gjort de siste innkjøp.
Miniklær til tørk!
Så nå er bleier klar på badet, stellematte, seng, deilige håndklær og kluter, biteringer, flasker, bodyer i alle størrelser, farger og fassonger. Og ikke minst, på lørdag var Christine og jeg ute på shopping, og kom over tidenes kuleste babybukse. Da klarte selvsagt ikke mor la vær, så det ble rett og slett en liten Levis bukse til Oscar. Moteslave allerede, men han må jo ha noe å gå med han også når han skal på grillfest til naboer. Kul skal han være!
Kuleste gutten i byn!
Men nå er den kuleste gutten i byn veldig aktiv her, så vi får gå ut og rulle ut noen boller!
God mandag!
onsdag 8. juli 2009
BLOMSTERPOTTER, TISSETRENGTE KOREANERE OG ANNEN WEEKEND UNDERHOLDNING!
Enda en uke har gått, og det betyr at vi nærmer oss termin med stormskritt. Spør du derimot Atle så går det med museskritt. Han er veeeeldig utålmodig om dagen. Ringer hjem titt og ofte og spør: Skjer det noe?
Under 3 uker igjen nå! Ser på meningsmålingen, som jeg syntes er blitt lite flittig brukt, at det er noen som tror Oscar kommer i neste uke. Spørs om det ikke er Atle som har stemt det!
Jaja, magen er stor nok, og jeg er tung nok. Så gjør absolutt ikke noe om han er litt raskere enn faren med å komme ut. Vi vet jo at Atle kom 2 uker over tiden, og de 2 ukene har han aldri tatt igjen.
Men vi har fått snakket med Dr. Lee og avtalt at det skal gå etter "vestlige" vaner under fødselen. Veldig godt å vite.
Når det er sagt så snakket jeg med en nabo her om dagen. Hun er koreansk, men er sammen med en norsk kollega av Atle. Hun er en del mer vestlig enn andre koreanere. Hun kunne fortelle at hun hadde født på samme sted som jeg skal, og de koreanske jordmødrene hadde ikke blitt særlig glad når hun ikke fulgte den koreanske fødselsskikken. Dvs at man ikke skal dusje etter fødsel, faktisk ikke på en hel uke. Uansett, hun hadde kastet seg i dusjen etter fødselen, noe som gjorde jordmødrene ganske muggen. Så de slo rett og slett av varmtvannet. Er det det man kan kalle omsorgsarbeidere? Nææ....!
Slår de av varmtvannet når jeg dusjer skal jeg gi de noen ordentlig gode gloser fra Bergen! Og så skal vi se hvem som får seg en kald dusj!
Koreanerdamen kunne også fortelle at babyen hennes var stor, han var hele 2600gram når han var født. Jeg måtte jo bare le av henne og fortelle at for en uke siden når jeg var på kontroll var junior 2800gram. Da kom koreaneren frem i henne og det ble litt; Hrrrååååhhhh!! Big!
Jada, han er Mr.Big Baby!
Har vært noen kjedelige dager de siste dagene. Det har bøttet ned. Det har rett og slett regnet nedover, oppover, mot høyre og venstre! Øs pøs hunder og katter! Til og med jeg som er Bergenser holdt godt kjeft om noe iskrem eller turer ut i dette været. Fysj og fy!
Jeg skulle ned på treningsrommet, og man kan normalt sett gå tørrskodd ned der, det er tak over det hele. Denne gangen kom jeg meg først så vidt ut døren nede, det var full høytrykkspyling inn under taket. Jeg møtte på vaskedamene, de stod bak en stolpe og gjemte seg. Da jeg skulle opp trappen til treningsrommet var det full høytrykkspyling der også. Heldigvis kom det en liten koreaner vaskedame til unsettning. Hun hadde paraply og var så søt og fulgte meg opp! Hadde jeg gått på egenhånd burde jeg gått opp og byttet til badedrakt først!
Nå har regnet heldigvis roet seg litt! Men i går merket jeg at vi Bergensere har jo en god fordel med regnet også. Koreanere kjører som kjent som noen Idioter...mildt sagt! Men når det regner er de ikke så tøff, så i går når jeg var ute og kjørte i mitt nye flak av en bil var det jeg som hadde overtaket. Mohahaha...dette kan jeg, men ikke dere! Så da var det bare til å cruise forbi alle sammen! De turde sikkert ikke annet heller, ettersom jeg kom i Batmobilen min!
Deilig med ny bil, stor og stilig! Eneste problemet nå er at jeg har litt problemer med å nå ratt og nøkkelhull o.l. Nå skjønner jeg hvorfor Saab har nøkkelhullet ved girspaken. Det er fordi bilene skal være lett å kjøre for absolutt ALLE! Og så de som er litt tjukk!
Jeg måtte bare sette meg i setet og kjøre det så langt frem jeg kunne, selvsagt automatisk, og sette nøkkelen i når jeg hadde kjørt meg langt nok frem! Hadde jeg skulle ta setet frem på egenhånd er jeg redd jeg ikke hadde kommet meg noen vei.
Heldigvis kom jeg meg avgårde, jeg skulle jo rekke kinoen. Når jeg alikevel hadde vaskedamen i hus, det pøste ned ute og jeg ikke hadde så mye å ta meg til fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur på kino. Blir jo ikke så mange muligheter til det fremover. Så tjukkasen gikk på kino aleine, for første gang, og så Transformers. 2,5 time med action og slossing og roboter og greier og greier. (Eneste filmen som gikk som ikke var koreansk). Men det var jo moro det, meg og 40 skolegutter! Fikk noen rare blikk. Men det er jo ikke unormalt for oss!
Når det gjelder rare blikk fikk vi virkelig gjennomgå i helgen. Først var vi en gjeng på stranden. Solte oss i bikini. Kan du tenke deg? I bikini. Fikk mange blikk av koreanerne. De er jo fullt påkledd i joggedress og blekingskrem i trynet. Herlig! De bader og ruller rundt i sanden i joggedressene sine, de må jo veie ett tonn etterhvert. Men det ser ut som koreanerne koser seg.
Vi hadde det i hvertfall greit uten joggedress, telt og baderinger. Jeg hadde jo derimot en stor badeball på magen som vakte litt oppsikt. Men den forsvinner vel snart, og da sitter jeg igjen med en super brun, kanskje pittelitt dvask mage....
Etter strandturen kastet vi oss i flaket og kjørte til byen Jinju, ca 1 time og 15 minutter fra Okpo. Vi skulle på McDonalds. Ikke si det til noen!!!!!
Det var grrrråååååådig godt! Først var vi ikke helt sikker på Mc`an var, men det fikset GPS`en til Atle. Det lå jaggu inne!! Da vi nærmet oss fikk Christine "øge" på Restauranten og skrek til: Der er en laus McDondals. Det hun mente med laus var at den var ute i en gate og ikke på et senter! En laus McDondals hadde ikke vi hørt om før. Så dette var nytt. Jeg hadde spøkt med at nå er den sikkert stengt når vi kommer frem. Men hahahah, den var døgn åpen. Vi fikk oss en smell uansett. Når vi kom inn sier de i kassen; vi har ikke meny nr 1-2-3 eller 4! Vi stod der som noen vridde spørsmålstegn. Jammen det er jo alle burgerne det! We have no buns! Sa mannen i kassen! Hallo? No buns? (Buns=boller=hamburgerbrød)! Panikken tok tak i oss! Hva gjør vi nå!DERE MÅ JO HA BUNS!! Det viste seg at Atle hadde vært i ulage før! Han dro oss med ut og kjørte til nærmeste E-mart, der det var enda en McDondals! HERLIG!!! Christine og jeg var mest opptatt av at vi skulle ha Milkshake! Og det fikk vi. Det vi ikke visste på forhånd var at sammen med Milkshaken fikk vi også med 2 barn. Vi merket oss idet vi kom inn i senteret at de ikke var fult så vandt til kvitinger der som i Okpo! Vi fikk veeeeeldig mange laaaaange blikk! Og her er det ikke bare barn som glor! Voksne også!
Så der satt vi og spiste hamburger og ALLE glodde på oss. Følte oss som Brad Pitt og Angelina Jolie. Nå vet jo vi at vi lett kan forveksles med dette kjendisparet, men ved denne anledningen var det nok det at vi var kvite og rare. Folk vinket og hilste masse. Og der stod plutselig en gutt og moren. Moren dytter i gutten som til slutt sier: My name is "koreansk navn". Atle sier hva han heter. Gutten er kjempe flau og moren maser og tyter. De sitter der en stund og så går de vekk. Men gutten har mannet seg opp og kommer tilbake og sier: I`m 8. Atle sier: det er en fin alder.
Gutten forsvinner, og så kommer han tilbake med søsteren. Han forteller hva hun heter og hvor gammel hun er. Moren til barna satt nå ved bordet deres igjen, men hun vinker og smiler og styrer. Barna går tilbake til moren. Men jaggu kommer de ikke tilbake igjen med fotoapparat. De vil ta bildet av oss sammen med barna! Holy Macaroni! Jaja, fyr løs!
Etter bildetaking og mye styr finner vi ut at nå holder det, vi går og titter litt i butikken. Der hadde de masse babygreier, så det ble litt shopping til Oscar, og Christine fikk shoppet til babyen til søsteren! Vi går til kasse, får masse blikk og hils og vink igjen. Står utenfor kassen og der kommer barna med moren IGJEN! De står en halv meter fra oss og vinker og vinker og vinker og sier Helloooooo!!! Byyyyyyye!!!!
Til denne tid er det en liten i magen min som har sovnet og ligger med hele kroppsvekten på blæren. Så jeg tripper ut på toalettet. Når jeg har gjort mitt og kommer ut står jeg ved vasken og det kommer en liten jente inn. Det ser nesten ut som hun har noen som sover på blæren hennes hun også, hun tripper og styrer og holder seg til skrittet. Det er ingen ledige toaletter, men hun har underholdning i å stirre på meg, så der står hun da. Døren til ett av toalettene går opp, og dermed er det ledig. Men selv hvor tissetrengt hun er så skal ikke det ta fra henne noen sekunder i å glo på meg. Så der står hun og tripper utenfor toalettdøren som nå står åpen mens jeg vasker hender og tørker hendene, ordner meg litt på håret og drar ut tiden litt. Skal du glo så får du glo, jeg driter i om du tisser deg ut! Fant til slutt ut at det var best å gå, ble så grisete på toalettet ellers....
På veien hjem kjørte vi innom potteforhandleren igjen. Christine hadde så lyst på noen potter av utgaven "han og henne". De er kjempe fine og veldig populære blandt de norske som bor her i korea. Vi ville ha to par. Men fant bare 1 par + en singel unkarspotte mellom all myggen og edderkoppene. Jeg følte jeg hadde edderkopper over alt og stod bare og trippet og viftet med armer og bein og dultet med magen. Vi spurte potteselgeren om han hadde en dame til min single unkarspotte. Han skjønner ikke ordet av engelsken vår og vi prøver med noen koreanske gloser og litt kroppsspråk. Han ser seg om og ser på alle pottene. Vi skjønner ikke helt hvorfor han ser på de andre pottene, vi ser jo at han ikke har en der i butikken. Så tar han frem støvkosten sin og begynner å tørke støv og edderkopper og later som vi ikke er der. Typisk koreanere. "Trallalalala...kanskje hvis jeg tørker litt støv så er de borte når jeg snur meg."
Åh nei du, ikke disse kvitingene. Vi spurte og maste igjen. Da ser han lenge på oss og så tar han opp en finger, som i "ett øyeblikk", og så ringer han en venn. Han maser frem og tilbake legger på og ser på oss og nikker. Flott, da kommer det en potte til snart da tenker vi. Vi venter i 10 minutter og så begynner potteselgeren å pakke sammen de 3 pottene vi har funnet. Vi ser oss rundt etter potte nr 4. Men der er ingen potte og se. Så tar potteselgeren frem en kasse og putter 3 potter i kassen. Vi prøver å få han til å forstå; hvor er potte nr 4? Han bare nikker og gir oss kartongen. Herreminhatt! Jaja, vi får vel bare ta med oss 3 da. Men vi fikk et mega avslag, så alt i alt var vi ganske fornøyd. Får ta en ny utflukt en dag og hente en ledsager til potten min stakkars. Men for øyeblikket står den fint på kjøkkenet og lever singellivet!
Fiiiiiin?
Lørdagskvelden hadde vi avkjedsmiddag med Linda, Håkon og Jonas. Dessverre har Linda hatt veldig vondt i ryggen i det siste, og i forgje uke måtte hun til lege og ta MR. Det viste seg at hun hadde skiveforskyvning og det så ikke bra ut. De måtte dermed pakke sakene sine og komme seg hjem til norge så hun kunne få behandling. Vi prøvde å avlaste Linda så godt vi kunne lørdag formiddag, mens Håkon var på jobb. Dermed tok "tantene" Jonas med ut på lekeplassen og koste seg.
Ble mye turning og jeg løp til og med....
Når de kommer ned igjen her i slutten på august flytter de direkte til Busan. Skal innrømme det var litt vemodig å si "hadet" til de når de dro. Vi kommer til å savne de her i Okpo! Men vi har avtalt at vi skal komme ofte på besøk på "hytta" i Busan. Savner å ha lille Jonas her som vil leke med alle lysestakene mine.
Jaja, regner med jeg får det travelt nok her fremover, dessuten er det snart en annen som vil leke med lysestakene!
I mellomtiden får jeg slenge meg på sofaen og lese litt Stieg Larsson. Blir nok lite tid til det også etterhvert.....
Under 3 uker igjen nå! Ser på meningsmålingen, som jeg syntes er blitt lite flittig brukt, at det er noen som tror Oscar kommer i neste uke. Spørs om det ikke er Atle som har stemt det!
Jaja, magen er stor nok, og jeg er tung nok. Så gjør absolutt ikke noe om han er litt raskere enn faren med å komme ut. Vi vet jo at Atle kom 2 uker over tiden, og de 2 ukene har han aldri tatt igjen.
Men vi har fått snakket med Dr. Lee og avtalt at det skal gå etter "vestlige" vaner under fødselen. Veldig godt å vite.
Når det er sagt så snakket jeg med en nabo her om dagen. Hun er koreansk, men er sammen med en norsk kollega av Atle. Hun er en del mer vestlig enn andre koreanere. Hun kunne fortelle at hun hadde født på samme sted som jeg skal, og de koreanske jordmødrene hadde ikke blitt særlig glad når hun ikke fulgte den koreanske fødselsskikken. Dvs at man ikke skal dusje etter fødsel, faktisk ikke på en hel uke. Uansett, hun hadde kastet seg i dusjen etter fødselen, noe som gjorde jordmødrene ganske muggen. Så de slo rett og slett av varmtvannet. Er det det man kan kalle omsorgsarbeidere? Nææ....!
Slår de av varmtvannet når jeg dusjer skal jeg gi de noen ordentlig gode gloser fra Bergen! Og så skal vi se hvem som får seg en kald dusj!
Koreanerdamen kunne også fortelle at babyen hennes var stor, han var hele 2600gram når han var født. Jeg måtte jo bare le av henne og fortelle at for en uke siden når jeg var på kontroll var junior 2800gram. Da kom koreaneren frem i henne og det ble litt; Hrrrååååhhhh!! Big!
Jada, han er Mr.Big Baby!
Har vært noen kjedelige dager de siste dagene. Det har bøttet ned. Det har rett og slett regnet nedover, oppover, mot høyre og venstre! Øs pøs hunder og katter! Til og med jeg som er Bergenser holdt godt kjeft om noe iskrem eller turer ut i dette været. Fysj og fy!
Jeg skulle ned på treningsrommet, og man kan normalt sett gå tørrskodd ned der, det er tak over det hele. Denne gangen kom jeg meg først så vidt ut døren nede, det var full høytrykkspyling inn under taket. Jeg møtte på vaskedamene, de stod bak en stolpe og gjemte seg. Da jeg skulle opp trappen til treningsrommet var det full høytrykkspyling der også. Heldigvis kom det en liten koreaner vaskedame til unsettning. Hun hadde paraply og var så søt og fulgte meg opp! Hadde jeg gått på egenhånd burde jeg gått opp og byttet til badedrakt først!
Nå har regnet heldigvis roet seg litt! Men i går merket jeg at vi Bergensere har jo en god fordel med regnet også. Koreanere kjører som kjent som noen Idioter...mildt sagt! Men når det regner er de ikke så tøff, så i går når jeg var ute og kjørte i mitt nye flak av en bil var det jeg som hadde overtaket. Mohahaha...dette kan jeg, men ikke dere! Så da var det bare til å cruise forbi alle sammen! De turde sikkert ikke annet heller, ettersom jeg kom i Batmobilen min!
Deilig med ny bil, stor og stilig! Eneste problemet nå er at jeg har litt problemer med å nå ratt og nøkkelhull o.l. Nå skjønner jeg hvorfor Saab har nøkkelhullet ved girspaken. Det er fordi bilene skal være lett å kjøre for absolutt ALLE! Og så de som er litt tjukk!
Jeg måtte bare sette meg i setet og kjøre det så langt frem jeg kunne, selvsagt automatisk, og sette nøkkelen i når jeg hadde kjørt meg langt nok frem! Hadde jeg skulle ta setet frem på egenhånd er jeg redd jeg ikke hadde kommet meg noen vei.
Heldigvis kom jeg meg avgårde, jeg skulle jo rekke kinoen. Når jeg alikevel hadde vaskedamen i hus, det pøste ned ute og jeg ikke hadde så mye å ta meg til fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur på kino. Blir jo ikke så mange muligheter til det fremover. Så tjukkasen gikk på kino aleine, for første gang, og så Transformers. 2,5 time med action og slossing og roboter og greier og greier. (Eneste filmen som gikk som ikke var koreansk). Men det var jo moro det, meg og 40 skolegutter! Fikk noen rare blikk. Men det er jo ikke unormalt for oss!
Når det gjelder rare blikk fikk vi virkelig gjennomgå i helgen. Først var vi en gjeng på stranden. Solte oss i bikini. Kan du tenke deg? I bikini. Fikk mange blikk av koreanerne. De er jo fullt påkledd i joggedress og blekingskrem i trynet. Herlig! De bader og ruller rundt i sanden i joggedressene sine, de må jo veie ett tonn etterhvert. Men det ser ut som koreanerne koser seg.
Vi hadde det i hvertfall greit uten joggedress, telt og baderinger. Jeg hadde jo derimot en stor badeball på magen som vakte litt oppsikt. Men den forsvinner vel snart, og da sitter jeg igjen med en super brun, kanskje pittelitt dvask mage....
Etter strandturen kastet vi oss i flaket og kjørte til byen Jinju, ca 1 time og 15 minutter fra Okpo. Vi skulle på McDonalds. Ikke si det til noen!!!!!
Det var grrrråååååådig godt! Først var vi ikke helt sikker på Mc`an var, men det fikset GPS`en til Atle. Det lå jaggu inne!! Da vi nærmet oss fikk Christine "øge" på Restauranten og skrek til: Der er en laus McDondals. Det hun mente med laus var at den var ute i en gate og ikke på et senter! En laus McDondals hadde ikke vi hørt om før. Så dette var nytt. Jeg hadde spøkt med at nå er den sikkert stengt når vi kommer frem. Men hahahah, den var døgn åpen. Vi fikk oss en smell uansett. Når vi kom inn sier de i kassen; vi har ikke meny nr 1-2-3 eller 4! Vi stod der som noen vridde spørsmålstegn. Jammen det er jo alle burgerne det! We have no buns! Sa mannen i kassen! Hallo? No buns? (Buns=boller=hamburgerbrød)! Panikken tok tak i oss! Hva gjør vi nå!DERE MÅ JO HA BUNS!! Det viste seg at Atle hadde vært i ulage før! Han dro oss med ut og kjørte til nærmeste E-mart, der det var enda en McDondals! HERLIG!!! Christine og jeg var mest opptatt av at vi skulle ha Milkshake! Og det fikk vi. Det vi ikke visste på forhånd var at sammen med Milkshaken fikk vi også med 2 barn. Vi merket oss idet vi kom inn i senteret at de ikke var fult så vandt til kvitinger der som i Okpo! Vi fikk veeeeeldig mange laaaaange blikk! Og her er det ikke bare barn som glor! Voksne også!
Så der satt vi og spiste hamburger og ALLE glodde på oss. Følte oss som Brad Pitt og Angelina Jolie. Nå vet jo vi at vi lett kan forveksles med dette kjendisparet, men ved denne anledningen var det nok det at vi var kvite og rare. Folk vinket og hilste masse. Og der stod plutselig en gutt og moren. Moren dytter i gutten som til slutt sier: My name is "koreansk navn". Atle sier hva han heter. Gutten er kjempe flau og moren maser og tyter. De sitter der en stund og så går de vekk. Men gutten har mannet seg opp og kommer tilbake og sier: I`m 8. Atle sier: det er en fin alder.
Gutten forsvinner, og så kommer han tilbake med søsteren. Han forteller hva hun heter og hvor gammel hun er. Moren til barna satt nå ved bordet deres igjen, men hun vinker og smiler og styrer. Barna går tilbake til moren. Men jaggu kommer de ikke tilbake igjen med fotoapparat. De vil ta bildet av oss sammen med barna! Holy Macaroni! Jaja, fyr løs!
Etter bildetaking og mye styr finner vi ut at nå holder det, vi går og titter litt i butikken. Der hadde de masse babygreier, så det ble litt shopping til Oscar, og Christine fikk shoppet til babyen til søsteren! Vi går til kasse, får masse blikk og hils og vink igjen. Står utenfor kassen og der kommer barna med moren IGJEN! De står en halv meter fra oss og vinker og vinker og vinker og sier Helloooooo!!! Byyyyyyye!!!!
Til denne tid er det en liten i magen min som har sovnet og ligger med hele kroppsvekten på blæren. Så jeg tripper ut på toalettet. Når jeg har gjort mitt og kommer ut står jeg ved vasken og det kommer en liten jente inn. Det ser nesten ut som hun har noen som sover på blæren hennes hun også, hun tripper og styrer og holder seg til skrittet. Det er ingen ledige toaletter, men hun har underholdning i å stirre på meg, så der står hun da. Døren til ett av toalettene går opp, og dermed er det ledig. Men selv hvor tissetrengt hun er så skal ikke det ta fra henne noen sekunder i å glo på meg. Så der står hun og tripper utenfor toalettdøren som nå står åpen mens jeg vasker hender og tørker hendene, ordner meg litt på håret og drar ut tiden litt. Skal du glo så får du glo, jeg driter i om du tisser deg ut! Fant til slutt ut at det var best å gå, ble så grisete på toalettet ellers....
På veien hjem kjørte vi innom potteforhandleren igjen. Christine hadde så lyst på noen potter av utgaven "han og henne". De er kjempe fine og veldig populære blandt de norske som bor her i korea. Vi ville ha to par. Men fant bare 1 par + en singel unkarspotte mellom all myggen og edderkoppene. Jeg følte jeg hadde edderkopper over alt og stod bare og trippet og viftet med armer og bein og dultet med magen. Vi spurte potteselgeren om han hadde en dame til min single unkarspotte. Han skjønner ikke ordet av engelsken vår og vi prøver med noen koreanske gloser og litt kroppsspråk. Han ser seg om og ser på alle pottene. Vi skjønner ikke helt hvorfor han ser på de andre pottene, vi ser jo at han ikke har en der i butikken. Så tar han frem støvkosten sin og begynner å tørke støv og edderkopper og later som vi ikke er der. Typisk koreanere. "Trallalalala...kanskje hvis jeg tørker litt støv så er de borte når jeg snur meg."
Åh nei du, ikke disse kvitingene. Vi spurte og maste igjen. Da ser han lenge på oss og så tar han opp en finger, som i "ett øyeblikk", og så ringer han en venn. Han maser frem og tilbake legger på og ser på oss og nikker. Flott, da kommer det en potte til snart da tenker vi. Vi venter i 10 minutter og så begynner potteselgeren å pakke sammen de 3 pottene vi har funnet. Vi ser oss rundt etter potte nr 4. Men der er ingen potte og se. Så tar potteselgeren frem en kasse og putter 3 potter i kassen. Vi prøver å få han til å forstå; hvor er potte nr 4? Han bare nikker og gir oss kartongen. Herreminhatt! Jaja, vi får vel bare ta med oss 3 da. Men vi fikk et mega avslag, så alt i alt var vi ganske fornøyd. Får ta en ny utflukt en dag og hente en ledsager til potten min stakkars. Men for øyeblikket står den fint på kjøkkenet og lever singellivet!
Fiiiiiin?
Lørdagskvelden hadde vi avkjedsmiddag med Linda, Håkon og Jonas. Dessverre har Linda hatt veldig vondt i ryggen i det siste, og i forgje uke måtte hun til lege og ta MR. Det viste seg at hun hadde skiveforskyvning og det så ikke bra ut. De måtte dermed pakke sakene sine og komme seg hjem til norge så hun kunne få behandling. Vi prøvde å avlaste Linda så godt vi kunne lørdag formiddag, mens Håkon var på jobb. Dermed tok "tantene" Jonas med ut på lekeplassen og koste seg.
Ble mye turning og jeg løp til og med....
Når de kommer ned igjen her i slutten på august flytter de direkte til Busan. Skal innrømme det var litt vemodig å si "hadet" til de når de dro. Vi kommer til å savne de her i Okpo! Men vi har avtalt at vi skal komme ofte på besøk på "hytta" i Busan. Savner å ha lille Jonas her som vil leke med alle lysestakene mine.
Jaja, regner med jeg får det travelt nok her fremover, dessuten er det snart en annen som vil leke med lysestakene!
I mellomtiden får jeg slenge meg på sofaen og lese litt Stieg Larsson. Blir nok lite tid til det også etterhvert.....
JIPPI, PAKKE I POSTEN!!!!!
I dag må vi sende et kjempe stort tusen takk til søte Stephenie som har sendt lille Oscar gave.
For noen dager side fikk vi pakke i posten. Den inneholdt en kjempe tøff body, sokker og lue til Oscar. Han kommer til å bli så stilig.
Og i tillegg var det med en kjempe fin tegning som Stephenie hadde tegnet til oss 3.
Vi ble kjempe glad, alle sammen! Tusen takk søte venn!
Vi ble kjempe glad, alle sammen! Tusen takk søte venn!
Tegningen har allerede kommet opp på kjøleskapet, så nå har kjøleskapet vårt fått litt pynt og blitt mye mye finere!
Akkurat nå ligger han i magen og hikker, da blir han også litt urolig så det blir en del sparking og styring. Magen bølger seg og ser litt rar ut...
Er bare 3 uker igjen til han, forhåpentligvis, vil komme ut til vår verden. Da kan du få bilder i posten av Oscar.
Og når vi kommer hjem i november blir det fest!
tirsdag 30. juni 2009
VELKOMMEN TIL VERDEN!
Vil gratulere Stine og Bjørn med den lille prinsen Bastian som kom til verden 21.06.2009.
Noen dager over termin, men han sov vel så godt i mors mage.
Et kjempe stort gratulerer til Hao og Bård Yngve også som fikk lille prinsessen Madeleine My den 14.mai 2009. Tror kanskje hun ville komme på bursdagen min, hun kom tross alt til verden 2 uker før termin!
GRATULERER så masse og velkommen til verden småtroll!!!
Noen dager over termin, men han sov vel så godt i mors mage.
Et kjempe stort gratulerer til Hao og Bård Yngve også som fikk lille prinsessen Madeleine My den 14.mai 2009. Tror kanskje hun ville komme på bursdagen min, hun kom tross alt til verden 2 uker før termin!
GRATULERER så masse og velkommen til verden småtroll!!!
UTFLUKTER OG FROSKESANG
Da er vi tilbake i Okpo etter en liten svipptur til Ulsan. Atle måtte opp til Ulsan for å klippe bånd, akkurat som kongen, men Atle måtte dele båndet med noen andre karer også.
Han hadde dog ikke lyst å reise opp aleine, så jeg ble med ham. 3 timers kjøretur. Men kjekt med en liten utflukt. Overnattet fra søndag til mandag.
Var så heldig at vi fikk oss en tur på McDonalds søndagskveld. Og skal innrømme at det første jeg sa etter et godt tygg var: Åh det var godt det!
Når Atle var og klippet bånd mandagen var jeg sendt ut i Ulsans gater på shopping. Ble ikke så mye shopping. Ettersom jeg har en litt rar kroppsform for tiden er det ikke så mye å shoppe, og dermed ikke så moro heller. Men det ble no kjøpt inn noen badeender til lille Oscar. Spørs om ikke pappaen kommer til å stikke av med de også, vi vet jo hvor glad han er i endene som svømmer i Gullfjellsvannet.
Jeg møtte no på en koreaner som var begeistet for magen min i Ulsan også. Jeg var i en Nike store og han spurte på sin veldig gode engelsk: Can you help me? Jeg ble litt usikker på hva han trengte hjelp til. Så rister han på hodet og sier: Can I help you?
Åh ja, du jobber her du....Neida jeg klarer meg. Da oppdager han magen min, blir veldig ivrig og sier: Ahhhh Eggi???! Og så springer han avgårde og finner noen mini mini mini Nike joggesko. Skal innrømme jeg ble veldig fristet til å kjøpe de. Men ettersom Oscar allerede har fått 2 par Converse sko før han er født så måtte jeg nesten holde meg selv i tøylene.
Det viste seg at de ikke var så forferdelig stødig i engelsk i Ulsan. Da jeg fant meg en kjortekjole og skulle betale sier damen: Can I try?
Jeg tenkte; det er jo litt rart at du skal prøve den når jeg skal kjøpe den. Men jeg begynte jo å få dreisen på Ulsan-engelsken så jeg svarte damen: Neida, det går sikkert fint, jeg tror den passer. Regner med hun mente om jeg ville prøve! Hvis det ikke var det hun mente så syntes sikkert hun jeg var rar...men men det er jo ingen bombe her i Korea uansett. Vi kvite er rare vi.
På lørdag var Atle og jeg på handletur nede i sentrum. Da kom det en koreaner på en sykkel forbi. Han stoppet og pekte på magen min, smilte stort, lagde bevegelser med armene for å vise mage og ga oss to tomler opp!
Det var visst en "godt jobbet" komentar han kom med. Atle sa han hadde sett han fra lang avstand og at han hadde stått lenge og ventet til vi kom forbi, og virket veeeeldig begeistret.
Man kan ikke annet enn å le.
Lørdagkveld kom Christine opp og spiste middag hos oss. Henning var ute på jobb, så da kunne vi ikke la Christine sitte aleine hjemme. Det ble middag med vin på de som liker (!) det. Vi andre klarte oss med litt vann og brus. Vi satt ute til langt på kveld, noe som resulterte i fest for Mosquitoene igjen. De koser seg for tiden. Og i går fant jeg et stykke i vg som forklarte hvorfor myggen liker oss så godt. Det viser seg at de liker ekstra godt tjukke og gravide. Nå har det seg jo sånn at jeg er i begge disse kategoriene for tiden, og er dermed et megahett bytte for myggen. Ikke rart jeg ser ut som en kjøttkake på beina til tider.
I følge Joe Conlon, teknisk rådgiver i American Mosquito Control Association så er det sånn at:
"Store mennesker avgir mer karbondioksyd enn små, og gravide er spesielt utsatt fordi de produserer mer karbondioksyd enn normalt.
Så dersom du vil unngå mygg, hold deg i ro. Bevegelse får odøren av deg til å sveve ut i luften. Det gjør også lukten av karbondioksyd fra pusten din, og duften av melkesyre som skilles ut fra svettekjetlene dine."
Med andre ord; det er bare til å sitte heeeeeelt stille og holde pusten så holder myggen seg borte.. For Oscar sin del så får vi håpe at han er så liten og smidig at han klarer å finte seg unna myggen.
Søndag var Christine, Linda, Jonas og jeg på perlefabrikken. Nei, vi perlte ikke selv (Joachim som lurte).
Det har seg sånn at Koreanske perler er noen av de beste og peneste i verden. Så de har oppdrett i massevis her i området.
Utenfor fabrikken lå det masse store skjell. Vi kjørte så opp til museet, der fikk vi lært litt om farger, størrelser og kvalitet på perler. Og så stupte vi inn i butikken. Og herregud der var det masse fint. Endte opp med at Linda og jeg shoppet litt. Linda kjøpte ring og smykke og jeg slo meg løs med en kjempe fin ring. Nå er det en liten fare for at min mann tror han skal slippe å kjøpe ringer og øredobber til meg fordi jeg har kjøpt selv, men sånn er det altså ikke :o)
Christine derimot fant ut at hun skulle vente med å kjøpe og heller ta mannen sin med seg i butikken. Absolutt ikke ett dumt trekk. Linda hadde med seg mannen sitt American Express kort, så hun hadde rett og slett ordnet seg på forhånd. Jeg ble bare revet med av de andre. Til og med Jonas var engasjert. Jeg stod i veien for han foran et vitrineskap, og han dultet og "åkket" seg. Jeg måtte bare ha meg vekk, han skulle også se hva det var å finne i skapene.
Vi var også innom en keramikk butikk. Utrolig masse fine potter der. Man blir litt irritert også, i norge reiser man land og strand rundt for å finne seg en fin potte til en vetig pris som man kan pynte med ute i hagen. Her har de et vannvittig utvalg av alle slags potter på ett sted. Og det beste var jo at noen av de bare koster 50 kroner. Kan se ut som vi må hamstre litt der også før vi reiser hjem.
Men det er jo enda en stund til.....
I går fikk vi vite at Rune og Signe sitt nye bidrag til familien blir en liten gutt til. Veeeeeldig koselig, spesielt for lille Oscar som får en fetter som er på samme alder. De kommer nok til å kose seg i bassenget til onkel Rune og tante Signe som de for tiden holder på å lage plass til i hagen. Er vel påtide å få vann i bassenget nå, hører det er rundt 30 grader hjemme om dagen.
I dag er regnsessongen tilbake her i Korea. Det bøtter ned.
Var i grunn ganske fuktig her i går kveld også. Atle og jeg gikk ned til sentrum og spiste middag. På vei hjem gikk vi en annen vei hjem enn vi pleier. Da kommer vi ned fra baksiden av blokkene våre. Dermed må vi gå ned en sti med masse gress og blomster og busker og kratt på begge sider. Og med mye gress og blomster og busker og kratt følger det også med en fauna av gresshopper og padder. De sang og rapte og hadde en symfony uten sidestykket ute i bushen. Herlighet så masse lyder. Vi fant ut at vi må ut og filme en dag så vi får tatt opptak av lydene. Følte vi var midt i jungelen. Og rett som det var kom paddefar oss i møte på stien. En sværing av en padde. Den var så tjukk at den ikke klarte å hoppe engang. Atle bare så rart på den og sa: Går de på den måten der? Ja, når de har forspist seg på kimshi så går de sånn...
I følge værmeldingen skal regnsessongen være over igjen i morgen. Så da blir det vel litt soling igjen. Bare til å utnytte tiden nå. Det er tross alt bare 4 uker igjen til vi har termin. Forferdelig spennende. Men vi har fått klar beskjed av mormor at vi ikke skal ringe hjem før det hele er over. Vi vet jo at om man ringer hjem til Foldnesveien 193 mellom kl.2400 og 0800 så står Fru Berntsen på gulvet ved siden av sengen i giv akt. Og det resulterer igjen at Herr Berntsen sitt blodtrykk faller og han svimer av.... Nei, slapp av, vi skal ikke ringe før det hele er over!
I mellomtiden får dere avgi stemme på når dere tror Oscar gjør sin ankomst!
Så får vi lage litt middag til veslefar kommer hjem fra jobb! Blir ikke lenge til vi ikke har tid til sånt lengre. Da må han svinge seg på kjøkkenet selv. Da blir det andre boller, spørs om det blir boller i det hele tatt. Det er vel i såfall en bolle med ris og litt thai mat fra Thai Smile. Takeaway blir sikkert en slager her i huset i august!
God sommerdag!
Han hadde dog ikke lyst å reise opp aleine, så jeg ble med ham. 3 timers kjøretur. Men kjekt med en liten utflukt. Overnattet fra søndag til mandag.
Var så heldig at vi fikk oss en tur på McDonalds søndagskveld. Og skal innrømme at det første jeg sa etter et godt tygg var: Åh det var godt det!
Når Atle var og klippet bånd mandagen var jeg sendt ut i Ulsans gater på shopping. Ble ikke så mye shopping. Ettersom jeg har en litt rar kroppsform for tiden er det ikke så mye å shoppe, og dermed ikke så moro heller. Men det ble no kjøpt inn noen badeender til lille Oscar. Spørs om ikke pappaen kommer til å stikke av med de også, vi vet jo hvor glad han er i endene som svømmer i Gullfjellsvannet.
Jeg møtte no på en koreaner som var begeistet for magen min i Ulsan også. Jeg var i en Nike store og han spurte på sin veldig gode engelsk: Can you help me? Jeg ble litt usikker på hva han trengte hjelp til. Så rister han på hodet og sier: Can I help you?
Åh ja, du jobber her du....Neida jeg klarer meg. Da oppdager han magen min, blir veldig ivrig og sier: Ahhhh Eggi???! Og så springer han avgårde og finner noen mini mini mini Nike joggesko. Skal innrømme jeg ble veldig fristet til å kjøpe de. Men ettersom Oscar allerede har fått 2 par Converse sko før han er født så måtte jeg nesten holde meg selv i tøylene.
Det viste seg at de ikke var så forferdelig stødig i engelsk i Ulsan. Da jeg fant meg en kjortekjole og skulle betale sier damen: Can I try?
Jeg tenkte; det er jo litt rart at du skal prøve den når jeg skal kjøpe den. Men jeg begynte jo å få dreisen på Ulsan-engelsken så jeg svarte damen: Neida, det går sikkert fint, jeg tror den passer. Regner med hun mente om jeg ville prøve! Hvis det ikke var det hun mente så syntes sikkert hun jeg var rar...men men det er jo ingen bombe her i Korea uansett. Vi kvite er rare vi.
På lørdag var Atle og jeg på handletur nede i sentrum. Da kom det en koreaner på en sykkel forbi. Han stoppet og pekte på magen min, smilte stort, lagde bevegelser med armene for å vise mage og ga oss to tomler opp!
Det var visst en "godt jobbet" komentar han kom med. Atle sa han hadde sett han fra lang avstand og at han hadde stått lenge og ventet til vi kom forbi, og virket veeeeldig begeistret.
Man kan ikke annet enn å le.
Lørdagkveld kom Christine opp og spiste middag hos oss. Henning var ute på jobb, så da kunne vi ikke la Christine sitte aleine hjemme. Det ble middag med vin på de som liker (!) det. Vi andre klarte oss med litt vann og brus. Vi satt ute til langt på kveld, noe som resulterte i fest for Mosquitoene igjen. De koser seg for tiden. Og i går fant jeg et stykke i vg som forklarte hvorfor myggen liker oss så godt. Det viser seg at de liker ekstra godt tjukke og gravide. Nå har det seg jo sånn at jeg er i begge disse kategoriene for tiden, og er dermed et megahett bytte for myggen. Ikke rart jeg ser ut som en kjøttkake på beina til tider.
I følge Joe Conlon, teknisk rådgiver i American Mosquito Control Association så er det sånn at:
"Store mennesker avgir mer karbondioksyd enn små, og gravide er spesielt utsatt fordi de produserer mer karbondioksyd enn normalt.
Så dersom du vil unngå mygg, hold deg i ro. Bevegelse får odøren av deg til å sveve ut i luften. Det gjør også lukten av karbondioksyd fra pusten din, og duften av melkesyre som skilles ut fra svettekjetlene dine."
Med andre ord; det er bare til å sitte heeeeeelt stille og holde pusten så holder myggen seg borte.. For Oscar sin del så får vi håpe at han er så liten og smidig at han klarer å finte seg unna myggen.
Søndag var Christine, Linda, Jonas og jeg på perlefabrikken. Nei, vi perlte ikke selv (Joachim som lurte).
Det har seg sånn at Koreanske perler er noen av de beste og peneste i verden. Så de har oppdrett i massevis her i området.
Utenfor fabrikken lå det masse store skjell. Vi kjørte så opp til museet, der fikk vi lært litt om farger, størrelser og kvalitet på perler. Og så stupte vi inn i butikken. Og herregud der var det masse fint. Endte opp med at Linda og jeg shoppet litt. Linda kjøpte ring og smykke og jeg slo meg løs med en kjempe fin ring. Nå er det en liten fare for at min mann tror han skal slippe å kjøpe ringer og øredobber til meg fordi jeg har kjøpt selv, men sånn er det altså ikke :o)
Christine derimot fant ut at hun skulle vente med å kjøpe og heller ta mannen sin med seg i butikken. Absolutt ikke ett dumt trekk. Linda hadde med seg mannen sitt American Express kort, så hun hadde rett og slett ordnet seg på forhånd. Jeg ble bare revet med av de andre. Til og med Jonas var engasjert. Jeg stod i veien for han foran et vitrineskap, og han dultet og "åkket" seg. Jeg måtte bare ha meg vekk, han skulle også se hva det var å finne i skapene.
Vi var også innom en keramikk butikk. Utrolig masse fine potter der. Man blir litt irritert også, i norge reiser man land og strand rundt for å finne seg en fin potte til en vetig pris som man kan pynte med ute i hagen. Her har de et vannvittig utvalg av alle slags potter på ett sted. Og det beste var jo at noen av de bare koster 50 kroner. Kan se ut som vi må hamstre litt der også før vi reiser hjem.
Men det er jo enda en stund til.....
I går fikk vi vite at Rune og Signe sitt nye bidrag til familien blir en liten gutt til. Veeeeeldig koselig, spesielt for lille Oscar som får en fetter som er på samme alder. De kommer nok til å kose seg i bassenget til onkel Rune og tante Signe som de for tiden holder på å lage plass til i hagen. Er vel påtide å få vann i bassenget nå, hører det er rundt 30 grader hjemme om dagen.
I dag er regnsessongen tilbake her i Korea. Det bøtter ned.
Var i grunn ganske fuktig her i går kveld også. Atle og jeg gikk ned til sentrum og spiste middag. På vei hjem gikk vi en annen vei hjem enn vi pleier. Da kommer vi ned fra baksiden av blokkene våre. Dermed må vi gå ned en sti med masse gress og blomster og busker og kratt på begge sider. Og med mye gress og blomster og busker og kratt følger det også med en fauna av gresshopper og padder. De sang og rapte og hadde en symfony uten sidestykket ute i bushen. Herlighet så masse lyder. Vi fant ut at vi må ut og filme en dag så vi får tatt opptak av lydene. Følte vi var midt i jungelen. Og rett som det var kom paddefar oss i møte på stien. En sværing av en padde. Den var så tjukk at den ikke klarte å hoppe engang. Atle bare så rart på den og sa: Går de på den måten der? Ja, når de har forspist seg på kimshi så går de sånn...
I følge værmeldingen skal regnsessongen være over igjen i morgen. Så da blir det vel litt soling igjen. Bare til å utnytte tiden nå. Det er tross alt bare 4 uker igjen til vi har termin. Forferdelig spennende. Men vi har fått klar beskjed av mormor at vi ikke skal ringe hjem før det hele er over. Vi vet jo at om man ringer hjem til Foldnesveien 193 mellom kl.2400 og 0800 så står Fru Berntsen på gulvet ved siden av sengen i giv akt. Og det resulterer igjen at Herr Berntsen sitt blodtrykk faller og han svimer av.... Nei, slapp av, vi skal ikke ringe før det hele er over!
I mellomtiden får dere avgi stemme på når dere tror Oscar gjør sin ankomst!
Så får vi lage litt middag til veslefar kommer hjem fra jobb! Blir ikke lenge til vi ikke har tid til sånt lengre. Da må han svinge seg på kjøkkenet selv. Da blir det andre boller, spørs om det blir boller i det hele tatt. Det er vel i såfall en bolle med ris og litt thai mat fra Thai Smile. Takeaway blir sikkert en slager her i huset i august!
God sommerdag!
fredag 26. juni 2009
DEEPSEA ATLANTIC I BJØRNEFJORDEN
Den første riggen "til" Atle har nå ankommet Norge og er allerde blitt en kjendis på Os etter å ha vært i "bla":
Verdas største leiterigg ligg i Bjørnefjorden. Midtsiden.no svingte utom på St. Hans.
Måndag kom Deepsea Atlantic på plass i Bjørnefjorden. Her skal den ligga i tre til fire veker.
Deepsea Atlantic er Odfjell sin første nye rigg på 27 år. I februar blei den levert frå verftet i Sør-Korea, og flyteriggen gjekk for eiga maskin til Noreg og CCB-basen på Ågotnes.
Leiteriggen, som seinare skal ut på Gullfaksfeltet for StatoilHydro, skal ta ein "posmoor ATA-test" i Bjørnefjorden.
Om du vil se hele stykket og flere bilder se her: http://midtsiden.no/content/bilde-av-beistet
Abonner på:
Innlegg (Atom)