Han hadde dog ikke lyst å reise opp aleine, så jeg ble med ham. 3 timers kjøretur. Men kjekt med en liten utflukt. Overnattet fra søndag til mandag.
Var så heldig at vi fikk oss en tur på McDonalds søndagskveld. Og skal innrømme at det første jeg sa etter et godt tygg var: Åh det var godt det!
Når Atle var og klippet bånd mandagen var jeg sendt ut i Ulsans gater på shopping. Ble ikke så mye shopping. Ettersom jeg har en litt rar kroppsform for tiden er det ikke så mye å shoppe, og dermed ikke så moro heller. Men det ble no kjøpt inn noen badeender til lille Oscar. Spørs om ikke pappaen kommer til å stikke av med de også, vi vet jo hvor glad han er i endene som svømmer i Gullfjellsvannet.
Jeg møtte no på en koreaner som var begeistet for magen min i Ulsan også. Jeg var i en Nike store og han spurte på sin veldig gode engelsk: Can you help me? Jeg ble litt usikker på hva han trengte hjelp til. Så rister han på hodet og sier: Can I help you?
Åh ja, du jobber her du....Neida jeg klarer meg. Da oppdager han magen min, blir veldig ivrig og sier: Ahhhh Eggi???! Og så springer han avgårde og finner noen mini mini mini Nike joggesko. Skal innrømme jeg ble veldig fristet til å kjøpe de. Men ettersom Oscar allerede har fått 2 par Converse sko før han er født så måtte jeg nesten holde meg selv i tøylene.
Det viste seg at de ikke var så forferdelig stødig i engelsk i Ulsan. Da jeg fant meg en kjortekjole og skulle betale sier damen: Can I try?
Jeg tenkte; det er jo litt rart at du skal prøve den når jeg skal kjøpe den. Men jeg begynte jo å få dreisen på Ulsan-engelsken så jeg svarte damen: Neida, det går sikkert fint, jeg tror den passer. Regner med hun mente om jeg ville prøve! Hvis det ikke var det hun mente så syntes sikkert hun jeg var rar...men men det er jo ingen bombe her i Korea uansett. Vi kvite er rare vi.
På lørdag var Atle og jeg på handletur nede i sentrum. Da kom det en koreaner på en sykkel forbi. Han stoppet og pekte på magen min, smilte stort, lagde bevegelser med armene for å vise mage og ga oss to tomler opp!
Det var visst en "godt jobbet" komentar han kom med. Atle sa han hadde sett han fra lang avstand og at han hadde stått lenge og ventet til vi kom forbi, og virket veeeeldig begeistret.
Man kan ikke annet enn å le.
Lørdagkveld kom Christine opp og spiste middag hos oss. Henning var ute på jobb, så da kunne vi ikke la Christine sitte aleine hjemme. Det ble middag med vin på de som liker (!) det. Vi andre klarte oss med litt vann og brus. Vi satt ute til langt på kveld, noe som resulterte i fest for Mosquitoene igjen. De koser seg for tiden. Og i går fant jeg et stykke i vg som forklarte hvorfor myggen liker oss så godt. Det viser seg at de liker ekstra godt tjukke og gravide. Nå har det seg jo sånn at jeg er i begge disse kategoriene for tiden, og er dermed et megahett bytte for myggen. Ikke rart jeg ser ut som en kjøttkake på beina til tider.
I følge Joe Conlon, teknisk rådgiver i American Mosquito Control Association så er det sånn at:
"Store mennesker avgir mer karbondioksyd enn små, og gravide er spesielt utsatt fordi de produserer mer karbondioksyd enn normalt.
Så dersom du vil unngå mygg, hold deg i ro. Bevegelse får odøren av deg til å sveve ut i luften. Det gjør også lukten av karbondioksyd fra pusten din, og duften av melkesyre som skilles ut fra svettekjetlene dine."
Med andre ord; det er bare til å sitte heeeeeelt stille og holde pusten så holder myggen seg borte.. For Oscar sin del så får vi håpe at han er så liten og smidig at han klarer å finte seg unna myggen.
Søndag var Christine, Linda, Jonas og jeg på perlefabrikken. Nei, vi perlte ikke selv (Joachim som lurte).
Det har seg sånn at Koreanske perler er noen av de beste og peneste i verden. Så de har oppdrett i massevis her i området.
Utenfor fabrikken lå det masse store skjell. Vi kjørte så opp til museet, der fikk vi lært litt om farger, størrelser og kvalitet på perler. Og så stupte vi inn i butikken. Og herregud der var det masse fint. Endte opp med at Linda og jeg shoppet litt. Linda kjøpte ring og smykke og jeg slo meg løs med en kjempe fin ring. Nå er det en liten fare for at min mann tror han skal slippe å kjøpe ringer og øredobber til meg fordi jeg har kjøpt selv, men sånn er det altså ikke :o)
Christine derimot fant ut at hun skulle vente med å kjøpe og heller ta mannen sin med seg i butikken. Absolutt ikke ett dumt trekk. Linda hadde med seg mannen sitt American Express kort, så hun hadde rett og slett ordnet seg på forhånd. Jeg ble bare revet med av de andre. Til og med Jonas var engasjert. Jeg stod i veien for han foran et vitrineskap, og han dultet og "åkket" seg. Jeg måtte bare ha meg vekk, han skulle også se hva det var å finne i skapene.
Vi var også innom en keramikk butikk. Utrolig masse fine potter der. Man blir litt irritert også, i norge reiser man land og strand rundt for å finne seg en fin potte til en vetig pris som man kan pynte med ute i hagen. Her har de et vannvittig utvalg av alle slags potter på ett sted. Og det beste var jo at noen av de bare koster 50 kroner. Kan se ut som vi må hamstre litt der også før vi reiser hjem.
Men det er jo enda en stund til.....
I går fikk vi vite at Rune og Signe sitt nye bidrag til familien blir en liten gutt til. Veeeeeldig koselig, spesielt for lille Oscar som får en fetter som er på samme alder. De kommer nok til å kose seg i bassenget til onkel Rune og tante Signe som de for tiden holder på å lage plass til i hagen. Er vel påtide å få vann i bassenget nå, hører det er rundt 30 grader hjemme om dagen.
I dag er regnsessongen tilbake her i Korea. Det bøtter ned.
Var i grunn ganske fuktig her i går kveld også. Atle og jeg gikk ned til sentrum og spiste middag. På vei hjem gikk vi en annen vei hjem enn vi pleier. Da kommer vi ned fra baksiden av blokkene våre. Dermed må vi gå ned en sti med masse gress og blomster og busker og kratt på begge sider. Og med mye gress og blomster og busker og kratt følger det også med en fauna av gresshopper og padder. De sang og rapte og hadde en symfony uten sidestykket ute i bushen. Herlighet så masse lyder. Vi fant ut at vi må ut og filme en dag så vi får tatt opptak av lydene. Følte vi var midt i jungelen. Og rett som det var kom paddefar oss i møte på stien. En sværing av en padde. Den var så tjukk at den ikke klarte å hoppe engang. Atle bare så rart på den og sa: Går de på den måten der? Ja, når de har forspist seg på kimshi så går de sånn...
I følge værmeldingen skal regnsessongen være over igjen i morgen. Så da blir det vel litt soling igjen. Bare til å utnytte tiden nå. Det er tross alt bare 4 uker igjen til vi har termin. Forferdelig spennende. Men vi har fått klar beskjed av mormor at vi ikke skal ringe hjem før det hele er over. Vi vet jo at om man ringer hjem til Foldnesveien 193 mellom kl.2400 og 0800 så står Fru Berntsen på gulvet ved siden av sengen i giv akt. Og det resulterer igjen at Herr Berntsen sitt blodtrykk faller og han svimer av.... Nei, slapp av, vi skal ikke ringe før det hele er over!
I mellomtiden får dere avgi stemme på når dere tror Oscar gjør sin ankomst!
Så får vi lage litt middag til veslefar kommer hjem fra jobb! Blir ikke lenge til vi ikke har tid til sånt lengre. Da må han svinge seg på kjøkkenet selv. Da blir det andre boller, spørs om det blir boller i det hele tatt. Det er vel i såfall en bolle med ris og litt thai mat fra Thai Smile. Takeaway blir sikkert en slager her i huset i august!
God sommerdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar