A BUGS LIFE

Det har vært opp i 27-28 grader de siste dagene! Da er det lov å si hot hot hot! Men vi kan ikke klage, er det noe vi ikke er så veldig fornøyd med i Norge så er det jo klimaet. Som en tidligere kollega av meg sa: "Jeg er for klimaendringen, det er jo varmere og det er jo det vi alltid klager på...".
Men med varmen kommer også BUGS! Her i Sør-Korea er de jo ett par hakk større enn bugs`ene i Norge. Så vi har biller på størrelse med tanks, mygg på størrelse med hellikopter og tusenbein på størrelse med lastebiler... Kanskje jeg overdriver ett par hakk nå, men de er så stor at man skvetter godt til når en av de spaserer forbi. Jeg er ikke den største fan av bugs, men av en eller annen grunn bryr jeg meg ikke så mye her. Endten så er det det at de er så store at jeg føler jeg har kontroll på de, eller så er det det at jeg har en liten bug i magen for tiden som pirker og terger meg nok for seg selv.
Viser seg også at jeg har fått maur i ræva. Vi satt ute og solte oss på søndag og pluselig er det noe som stikker meg på ræven. En maur hadde kommet seg i buksa og var en smule irritert. Vet ikke helt hvem av oss som ble mest irritert, men det ble en kamp mellom liv og død. Og jeg bevegde meg så fort og smidig som en gravid kropp kan klare. Heldigvis var det pissemauren som måtte gi tapt.

Apropo babybugen, ny legetime i går. Vekten var normal etter norsk standard, men den kjekke legen min målte hodet og sa: Wow, big!
Jeg hadde mest lyst til å karre meg opp fra benken, lugge han godt i koreanerhåret og si: è du helt teit, han er norsk og normal etter våre mål. Uke 34 mål rundt hodet i uke 34. Og uke 36 rundt magen i uke 34....Er ikke hans feil at han er litt småtjukk, men hodemålet er fin fint.
Siden han er litt rund i kantene så har vi hatt oss en god aerobic time i dag. Jeg hadde laptopen på fanget med musikk på, og lille Oscar danset og styrte og hadde visst en god fest på gang inni stuen sin. Han er nok en liten danseløve, men det ligger jo i familien.

Ble en liten fest på lørdag også. Vi hadde 8 venner/naboer/kollegaer på besøk. Ble en liten taco fest, noe som var veldig populært. Vi samlet sammen krydder og tacoskjell og salsa fra de steder og leiligheter vi hadde. Så det ble "norsk" smak. Yummi!
Litt utpå kvelden smalt det plutselig noe, unnskyld utrykket, jææævlig!!!!
Vi skvatt til alle mann. Og jeg tror nok det samme fòr gjennom hode på de fleste av oss: Nå kommer Kim`en.
Heldigvis for alle oss "sør-koreanere" så var det fyrverkeri på gang i sentrum. Det var fullt liv, det smalt og sprengte og fargene sprutet til alle kanter. Et vannvittig show, og kjempe bra fyrverkeri. Vi har jo leilighet på toppen av byen, så vi fikk en fantastisk utsikt.
Slemme-Atle ville at vi skulle ringe hjem og si: "Nord-Koreanerne kjem"!! Heldigvis var det andre tilstede med litt mer "vett" akkurat da som sa "Nei, Atle, det er slemt!"
Men vi fikk skryt for festen vår, og naboene mente det var no veldig kjekt av oss å stelle i stand fyrverkeri for gjestene ;o)

Ble litt handling før festen, og Atle og jeg var i nabobyen på det store senteret. Jeg gikk rundt og plukket frukt og grønt, og da kom det en liten koreanerdame etter meg. Hun jobbet tydligvis som vaskedame i butikken, og hun fòr rundt beina på meg, og skulle absolutt vaske AKKURAT der jeg stod. Jeg var til slutt jagd bort i ett hjørne, og der stod jeg og steg, mens damen vasket under meg. Hvorfor akkurat her....?? Hun var vel så nyskjerrig på "kvitingen" at hun måtte helt bort. Når vi er og handler mat kommer det av og til koreanere bort og stiller seg ved siden av vognen vår og stirrer ned i den. Er visst veldig spennende å se hva vi vestlige spiser....
Men det er jo asiatere som spiser alt mulig rart, så jeg skjønner ikke at det kan være så spennende å se i vår vogn.

Blir vel enda mer spennende å se i vognen vår etterhvert. Kun 6 uker igjen av svangerskapet. Det merkes, jeg er tjukk og brei, og karrer noe voldsomt for å snu meg i sengen om natten. Men jeg har vært flink å trene i det siste, tur og trening annen hver dag. Skal bare se at jeg er i bedre form etter svangerskapet enn jeg var før. Oscar begynner også å bli en sterk kar, noen ganger gir han meg noen spark som er en smule ubehagelig. Han pirker også med armer og bein, og når jeg pirker tilbake trekker han til seg hånden eller foten. Men det tar ikke lang tid før han er tilbake og kjenner etter igjen. Er nok en liten nyskjerrigper som lurer på: Hva var egentlig det der...? La meg kjenne en gang til, kanskje det er der igjen!
Jada vi er her vi, og han skal nok få seg en overraskelse over all "pirkingen" når han kommer ut.
Men nå har vi i hvertfall sengen hans på plass, med dyne, dynetrekk, teppe og bamse fra mormor og morfar. Koseligere enn det blir det ikke. Har også fått vippestol av en snill nabo, og vognene står også klar. Nå er det bare mor og far som må innstille seg på babylivet.
Men vi er vel så klar som vi kan bli...(kan man bli klar for det som skal skje?)
Jeg sa til Atle her en dag; "lurer på hvordan han (babyen) ser ut". Atle smiler og lager et små-teit ansiktsutrykk og så peker han på seg selv og sier; "Sånn".
HERLIG! Spesielt med skjeggstubbene!
Jaja, han blir no herlig!!!!!

Nå er det dansing på gang igjen her. Så vi får slå oss litt løs før vi treffer bingen!
God natt, eller god ettermiddag er det hos dere andre! Ha en fin fin dag, selv om det ikke er 27-28 grader og SOL!