SmallSizeeee!

Yes! Da er vi jaggu i juni! Tiden flyr!
Og i dag har onkel Svein Henning bursdag! Så vi sender en stoooor GRATULERER!!





Siden sist har vi jo hatt oss en kjempe fin 17.mai feiring i Busan. Reiste ned lørdag 14.mai, og feiret dagen søndag 15.mai.





Lørdagen tilbrakte vi på stranden sammen med kollegaer av Atle, og barna deres. Veldig kjekt. Oscar og Erle koste seg i sanden. Det gjorde pappa også!








Søndagen var det selvsagt tog, som vi ikke klarte å holde følge med fordi vi hadde en kjempe trøtt og sur gutt på slep. Så vi ventet til toget hadde snudd og kom tilbake. Alt ble så mye bedre etter en kvil, hotdog, is, vaffler og når han hadde fått seg en gassballong. Ordentlig 17.mai feiring med andre ord. Pluss en ektra effekt. Masse paparazzier! Alle koreanere går jo rundt med fotoapparat heeeele tiden, og det er ikke småtterier heller. Så de stoppet opp og tok bilder heeeele dagen! Løøøvlig!






Her i huset har vel alle sammen vært syk denne mnd...flere ganger.
Vi har vært så mange ganger hos legen at sykepleierne kjenner hos på fornavn, og Oscar stiller seg pent opp ved siden av resepsjonsdisken og får utlevert kjærlighet på pinne....hver gang! For en heldiggris! Heldigvis er de minisizeeee!
Vi har også måtte tilbringe en del tid på apoteket rett under legekontoret. Der er det en mann som jobber som har en sønn i samme barnehage som Oscar. Og vi blir litt mer kjent for hver gang vi er der.
Det går omtrent sånn:
Dag 1 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian? (Norian er barnehagen til Oscar).
Jeg: Helt riktig det ja.
Dag 2 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Yes!
Apoteker: Name is Osca?? (Uten R, den klarer de ALDI få med!)
Jeg: Yes!
Dag 3 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Jada, fremdeles...
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...fremdeles!!!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Dag 4 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: That`s right!
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Åh, sier du det? Hvor gammel her han da?
Apoteker: Pive (Five)
Jeg: Oscar er snart 2!
Dag 5 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Oh yes!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Yes, I KNOW!
Apoteker: His name is Jimmy!
Jeg spør Oscar; Kjenner du Jimmy?
Apotekeren sier: Jimmy knows Osca!
Ja, det skal du få meg til å tro! Han får vel høre om hvert besøk vi har hos apoteket.
Det går ikke så fort frem når det gjelder å bli kjent her, men vi har i hvertfall noe å snakke om!

Så her har vi altså tilbrakt tiden i det siste, hos lege og apoteker! Kjedelig, men sånn er det vel når man har barn i barnehagen! Det er vel prisen man må betale!
Er ellers veldig fornøyd med barnehagen her. Tror Oscar koser seg veldig. Og så er det jo veldig kjekt for oss foreldre når de legger ut bilder på nettsiden sin hver dag.
I går ble vi derimot litt skeptisk når vi så bilder av Oscar med hårbøyle med sløyfe på!
Enda mer skeptisk ble vi da vi var ute og spiste og servitøren trodde han var en jente (dette var UTEN hårbøylen). Atle sier: It`s a boy!
Servitøren: Ahhhrrrr, but why so beautifull?
Øhhhh.....nei altså...Jeg sa til Atle; Du skulle svart at det er fordi han ligner sånn på deg! Rett og slett! koreanerne legger ikke noe i mellom, så hvorfor skal vi?

Oscar har faktisk blitt så stor at han har fått sin første sykkel! Den er helt genial da vi har en stang å holde i bak sykkelen, og Oscar sitter der i sin egen verden og tror det er han som styrer hele driten! Han koser seg i hvertfall, og vogn er helt ut! Det er jo for små babyer! Store gutter har sykkel (som mamma eller pappa styrer)!





Egentlig er det tid for sommeruniform i barnehagen til Oscar. Lurer på hvordan den ser ut. Vinteruniformen består av en joggedrakt, som brukes to dager i uken, og en fin uniform som består av rutete svart og hvit bukse, hvit skjorte, rutete svart og hvit slips, svart vest og jakke. Jakken ser for øvrig ut som en jentekåpe, men det kan jeg ikke si til Oscar.





Han har virkelig sine meninger når det gjelder klær, og spesielt sko. Lurer på hvem av sine foreldre han har det fra...noe må han jo arve etter moren! Det har ikke vært særlig varmt her frem til nå, og så har det regnet masse, men han har insistert på å gå med sine hvite joggesko. Av og til til mors frustrasjon når det har bøttet ned ute.
Og nå når det er 20 grader ute og sol, DA skal han ha på seg vinterskoene sine. I dag var han fast bestemt å gå med feil sko på feil fot også. Da måtte mor ta frem tryllekunstneren i seg og vifte litt rundt og simsallabim så var riktig sko på riktig fot!

Nå når jeg skriver dette ser jeg at det rett og slett ikke har vært helt vår dag i dag. Eller, andre ser kanskje anderledes på det. For videre gikk dagen sånn:
Da vi kom ned i bilen var det ikke strøm i det hele tatt. Bilen var helt død, og det var 4 minutter til Oscar skulle være i barnehagen. Ja, når vi har dårlig tid eller det er øs pøs regn så kjører jeg til barnehagen. Selv om det tar 10 minutter å gå. Jeg er et miljøsvin. Skyt meg!!
Uansett, bilen var død, jeg slengte ut vognen som lå i bagasjerommet og slengte ungen oppi. Småjogget til barnehagen. Fikk levert en halvfornøyd Oscar, som heller ville på lekeplassen.
Da jeg tuslet meg hjemover snur jeg meg og bare ser raskt inn en sidegate, og så ser jeg frem igjen. Men i det brøkdelssekundet hadde hjernen oppfattet noe som ikke var heeeeeeelt vanlig. Var det det jeg tror det var? Jeg trodde kanskje jeg hadde sett en man stå og slenge...eller slenge og slenge, de er vel ganske smallsizeeee her, men altså han hadde sitt private utstyr, og da snakker jeg ikke om pcutstyr eller mobil eller noe, men sitt HELT private utstyr på utstilling. Jeg gikk videre og måtte le litt. Nei, det kan ikke være! Funderte over at her ler jeg, og det gjorde også mamma når hun traff en blotter engang...det ligger visst i familien, å treffe på blottere! Men jeg tenkte; Nei, han fikset sikkert bare på buksen. Når jeg har gått over veien og er på vei forbi KIRKEN av alle ting, så ser jeg en mann igjen som ser mistenkelig kjent ut. Jeg tenker; Nei, det er ikke han igjen. Men han oppfører seg rart, og ser veldig frem og tilbake! Heldigvis står han på andre siden av et gjerde, for når jeg passerer han igjen står han der med "sakene" ute. Herrejemini! No må han gi seg! Jeg kommer meg ganske raskt videre, og da roper han etter meg: "Heeeey!!! Good? Good?"
Dette er lenge siden jeg har gjort altså, husker nesten ikke sist jeg måtte ta i bruk dette urgamle trikset, men jeg snur meg viser han fingen og sier: "Fuck you!"
Angret veldig i samme øyeblikk, ikke fordi jeg hadde brukt stygge ord, men for at jeg ikke ga han noen sannhetens ord og svarte: Naaaaaaa, smallsizeeeee!!!!!!
Dette er altså dagen vår frem til nå, og klokken er bare 1200!
Hvordan skal det gå videre???

Kjenner på meg at det er bra at vi har booket en tur hjem fra dette pervo landet ;o)
I går fikk vi endelig booket oss billett til Norge i sommer! Jippi!!
Reiser altså hjem 20.juli! Gleder oss veeeeldig! Spesielt Oscar som savner mormor og morfar, og farmor og farfar! Han er veldig ivrig på å susse de når vi skyper, så det er nok litt savn der...Han har jo også funnet ut at mormor er litt vanskelig, så vi kaller henne heller for momma! Heeeeelt greit :o) Mormor smelter uansett!





Han skal jo også hjem og feire sin 2 års dag! Noe som blir veldig stas. Enda mer stas er at da kommer onkel Joachim, tante Lena og kusine Fisen fra Oslo! Tror nok Freja skal stålsette seg litt til den weekendturen! Oscar er jo helt tussette etter hunder! Uansett størrelse så går han rett bort og skal hilse! Mor syntes det er litt skummelt, så vi må alltid passe godt på når det er hunder i nærheten. For Oscar går rett i trynet på de! Heldigvis er det mest små hunder her. De store hundene blir jo som regel bare brukt til middag! Så det er ikke så ofte vi treffer på store hunder. Så da er det jo greit....
Uansett, vi gleder oss veeeeeldig til å komme hjem! Da blir det norske flagg og ballonger til ALLE!!!! Hipp Hipp!!!

SNAKKES!

FØDSELSDAG!

Jaja, da var det min tur igjen!
Blir hele 29 år i dag! Tenk det...Tiden flyr!








Så da er det bare til å kjøre på og leve vilt siste år som en jente i 20-årene ;o)
Neste år må jeg vel ønske meg hold-in truser og celulittkrem til bursdagen!
Nei, så ille er det vel ikke...?? Eller??




Dagen i dag skal feires med mine to deilige gutter, stor og liten!
Vi skal ut og spise middag og kanskje det blir kake også :o) Vet at det er en cupcake butikk i byn, kanskje vi må innom der i dag...er jo på sin plass i grunn!
Gleder meg!





Tusen takk for alle hilsener fra mine kjære!
Hipp hipp for meg!!!

Happy birthday to verdens beste mamma!

Hipp Hipp Hurra for verdens snilleste og mest omsorgsfulle mamma!





Gratulerer med dagen 21.april verdens snilleste mormor!





Vi savner deg veldig, og skulle veldig gjerne feiret dagen med deg.
Heldigvis har du Joachim, Lena og Freja fisen hos deg. Pluss gamlefar ;o)

Hurra Hurra Hurra!

HER ER VI...

Tilbake i Sør-Korea. Lenge siden jeg har skrevet blogg nå, noe som har sin veeeeldig naturlige forklaring. Jeg har vært leeenge hjemme i Norge, og dette er jo en sør-korea blogg. Etter vi kom tilbake til Korea har dessuten Oscar begynt i barnehagen, noe som har vært en prøvelse både for han og for mammaen. Og i tillegg har han vært syk en uke med feber, ørebetennelse og betente ører. Så sånn har vi det.
Når det gjelder barnehagen, så tror jeg han koser seg der bare han kommer i gang. Men så var det det å komme i gang da...
Når vi kjører ned til barnehagen ser han at vi nærmer oss og begynner å gråte i bilen. Så da blir det full baluba når vi går ut av bilen og han skal leveres i barnehagen.
Men de er flink til å ta bilder av hva de gjør på, og da ser det ut til at han koser seg. Så da slapper mamma av!

Oscar og mamma bakte boller en dag, og de brukte aaaaalt for lang tid til å bli ferdig. Helst hadde Oscar spist de før de var stekt, men siden de måtte steikes, så måtte han passe på at det gikk riktig for seg...








Ellers er det ikke så mye nytt her i fra Sør-Korea. Det lukter fremdeles kimchi og fisk her, og koreanerne syntes fremdeles vi ser rar ut, men at Oscar har veeeldig pene blå øyner. Så alt er ved det gamle.

Men siden vi reiste fra Korea, har vi jo vært en tur innom Aruba, og det var greier gitt. Kan absolutt anbefales. Sol, men ikke for varmt. Deilige hvite strender, men hvetemel strand og palmer. God mat og kald drikke. Masse deilig frukt. Rett og slett perfekt ferie!








Oscar stor koste seg, og ville bade med en gang han stod opp om morningen. Men først var det frokost, og der ble alle andre gjester overgitt over denne lille mannen som bare var 1 1/2 år og spiste grøt selv. Deilig for mor og far.



"Roomservice?? Ja, eg skulle gjerne hatt noen pannekaker med masse syltetøy!"

Etter frokost var det rett i badebleien og ned til bassenget. Pappa og Oscar badet dagen lang. De hadde nok fått svømmehud mellom tærene om det ikke var for at de hadde vært oppe og sett litt på fuglene i burene rundt hotellet, og tatt seg en tur på stranden. Oscar tok jo også over showet når det var vannaerobick, han trodde det var disco, og stilte seg på matten til instruktøren.








Han var også hotellets Casanova, og gikk rundt og kysset på alle jenter på hans alder. Oscar fikk altså sine første kyss på Aruba. Kan jo ikke klandre han, med alle de søte sør-Amerikanske jentene med brune øyner og langt, mørkt krøllete hår :o)
Om kvelden ble det tur på stranden for å se de fantastiske solnedgangene. Og da ble det ofte bading med eller uten klær på. Oscar elsker virkelig å bade, og kastet seg uti uten frykt. Så det ble ofte til at han måtte gå hjem naken eller i bare bleien...Deilig med badeferie.





Vi leide oss bil en dag, tenkte vi skulle bruke dagen til å kjøre rundt øyen. Tingen var bare den at øyen var litt mindre enn vi hadde regnet med. Så da kjøre vi rundt på 2-3 timer, og hadde leiebil en heeel dag! Jaja, da ble det en ekstra tur inn til hovedstaden Oranjestad, der vi gikk på Starbucks, glodde litt i butikker, og spiste deilig lunch.







Etter 11 supre dager på familieferie. Dro vi hjem til Norge, og Sør-Korea. Gjett om det var trist å si "ha det" i Amstedam. Men er veldig glad for at Oscar og jeg dro hjem igjen, da fikk vi vært med og feiret mormor og beste sin diamantbryllupsdag, og vi fikk gitt mormor en siste klem! Savner henne fryktelig....Jeg savner å ringe til henne og snakke så lenge at hun sier; Nå måååå vi slutte av før jeg tisser i buksen :o) Jeg savner henne når vi har middagsbesøk, eller jeg bare vil slå av en prat. Jeg savner henne når jeg trenger en ordentlig klem. Jeg savner henne hele tiden, og tenker på henne hveeeer dag!!
Mormor var et midtpunkt, og veldig viktig for oss. Familie er viktig! Viktigere enn materielle ting, og alt man kan kjøpe. Jeg forstår ikke at familier kan bli splittet pga arveoppgjør o.l. Er ikke blod tykke enn vann? Hvordan kan noen ville splitte familien for saker og ting som ikke betyr noe. Jeg hadde gitt fra meg alt jeg eier og har for å få mormor tilbake. Men i stede sitter jeg igjen med jakken hennes som hun gikk med i bryllupet vårt, og det gjør vondt langt inn i hjertet bare jeg ser på den. De sier at tiden leger alle sår, noen sår tar det bare litt lengre tid å lege....Dette er ett av dem. Mormor var alltid så flink til å si at hun var glad i oss, det er det ikke alle som er like flink til. Men det er viktig. Så jeg håper at hele familien, og mine gode venner vet hvor glad jeg er i dem!! For hva er vel livet uten dere? Hva er vel bursdager uten familie og venner? Og jul uten at familien er samlet? Det er jo ingenting det da. Her i Sør-Korea merker jeg veldig det med bursdag. Det er litt stusselig å ha bursdag når man ikke har familie og venner rundt seg. Nå er det snart bursdag igjen her, men kanskje vi ferirer den i Busan, siden vi skal ned der og feire 17.mai.

Nå er vi altså tilbake i Sør-Korea, og venter på våren. I dag dag skulle Oscar ha vårfest i barnehagen, men det bøtter ned ute. Så da fikk de se film i stede, og fikk ha med seg en snack hver. Anderledes i barnehagen her enn i Norge gitt. Her er det ikke noe som heter sukkerfri barnehage. Hva er det?
Jaja, får kaste meg rundt her før jeg skal hente Liten i barnehagen igjen!
Dessuten er det jo påske, så jeg får vel se om jeg finner noen gule lys og gule servietter. Vi har dessuten fått påskeegg med fra Norge. Snille mamma som har stelt i stand. Så det skal vi kose oss med i helgen. Gleder oss.

GOD PÅSKE alle sammen!!!

MORMOR

Nå er det lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Jeg har vært så opptatt med hus og hage, og har hatt en deilig ferie til Aruba, der Oscar boltret seg i bølger og basseng.

Men dette innlegget skal ikke handle om oss. Dette er dedikert til verdens beste mormor som sovnet stille inn natt til 5.februar 2011. Heldigvis fikk vi feiret jul , og vi fikk gjennomført dåpen og mormor og besten fikk feiret 60-års bryllupsdag. Alt falt på plass før hun gikk bort. Det var nok en mening med alt.
Mormor var alltid i godt humør, selv om hun var mye syk så hadde hun humøret og galgenhumoren. Latteren var ikke langt unna...
Hun mente det var en mormors rett å knipe litt i oss, noe hun gjorde hele tiden.
Vi hadde hud som fløyel sa hun og klappet oss på kinnet. Og når vi kom inn til henne strålte hun og tok oss alltid i mot med; Er det deg vennen!
Du var den beste mormor, og vi savner deg. Det er et stort tomrom igjen etter deg, som aldri kommer til å fylles opp igjen.





Du var så kjær for oss, og vi er veldig glad i deg!

SNART JUL JO....

Og i Korea har de allerede begynt å sende opp nyttårsraketter. I hvertfall raketter...
Er visst ikke så dramatisk som vg vil ha det til, men jeg er uansett glad for at Atle kommer hjem om ikke lenge...

Skal også bli godt å få far hjem til rakkerungen Oscar. Han er høyt og lavt om dagen. For en klatremus. Andre som har barn på hans alder blir jo helt satt ut over hvordan han kommer seg høyt og lavt. Om jeg sitter på benken på kjøkkenet skubber og skriker han hvis jeg ikke flytter meg så han får klatre opp. Han har også begynt å si en del ord, som "der", "henne?", "den?", "æsj" og så går det mye i "mamma?!", "mamma?!"....
Han har også sterk vilje, og blir sint som en lemen om han ikke får viljen sin. Det er nok hakket før han sprekker noen ganger....
Og noe han virkelig har forstått er at om han får tak i en fing så kan han føre deg med seg hvor som helst. Så da går han rundt og drar deg etter seg. Gjerne til kjøleskapet og peker opp for å få seg en yoghurt...luringen!








Tiden går fryktelig fort her hjemme. Og dagene går til med å holde tritt med turbotrollet og få alt på plass i huset. Det sies at vi skal ta over huset 3.desember, men har vi noen tro på det? Naaiii!!!
Det ser ikke akkurat ferdig ut for øyeblikket, så vi får no se...
Vi har vært ute og jobbet i huset i dag, og det var en kald opplevelse. Med hele 12 minusgrader på Foldnes da jeg dro klokken 0745 var det ikke noe særlig å sprette ut i stilongsen...
Men vi fikk varmen i oss med litt hamring og kosting.
Skal bli godt å komme i hus, frese i gang gasspeisen og kroe seg godt ned i den nye lekre sofaen. Me like...







Men nå er det "skal vi danse finale", så vi får vel se hvem som vrikker seg til seier.

God lørdag!!!

Akkurat nå sitter jeg på Angel in-us og har en heeeelt normal dag her i Sør-Korea. Det står en ung damer og "poser" rett utenfor vinduet mitt her. Mulig hun er modell, hva vet jeg, hun styler seg voldsomt, for meg ser hun jo ut som en helt vanlig koreaner, men så bruker jo de fleste koreanske jenter noen timer på badet hver dag. De styler hår, sminker seg og finner antrekk for dagen. I pausen på jobben lakker de neglene, eller ikke engang i pausen, men på jobben i hvertfall tar de den biten.
Da jeg skulle bestille kaffe nå nettopp stod det ikke mindre enn fem koreanere, jenter OG gutter, og tittet opp i vognen til Oscar. Heeeelt normalt. Og da jeg bestillte tok jeg meg selv i å si "No cleam". Djeeezez!!! Jeg er blitt en av DEM!!!!!!!!!!!!!!!!!!





Noe som forundrer meg veldig med koreanere er hvor barnslig de ofte er. De fniser alltid masse, og så slår de og kniper hverandre. Ha er det for noe da? Sånt gjorde vi kanskje på barne/ungdomsskolen, men så vokste vi fra det. Det gjør ikke koreanere, de mangler den "vokse fra det" biten. Her ser man gjerne 50-år gamle damer som "dæljer" til hverandre og ler rått. Hadde en venninne av mamma slått til henne på samme måten ville mamma sagt "Fader meg, nokke i veien?" Og jeg tror ikke hun hadde vært blid :o)





I dag er det 25 grader her. Kjempe deilig, og akkurat passe. Frem til nå har gradestokken lagt på 32-35 grader. Det har rett og slett blitt litt for mye både for oss og nyren min. Jeg er blitt dehydrert, og Oscar har vært våt i det lille håret han har hver gang vi har vært utenfor en tur. Så det er nok bedre for oss nå når temperaturen synker pittelitt. Men vi må jo bare nyte varmen nå før vi reiser hjem til Norge. Hører rykter om at det har vært noen fine dager frem til nå, men at det etter hvert er påtide å finne frem vintertøyet.
Som alltid gleder vi oss veldig til å komme hjem. Til å treffe alle vi er glad i, samt få gjort ferdig huset og flytte inn litt. Grunnen til at jeg skriver litt er IKKE fordi vi ikke har tenkt å flytte flyttelasset hos dere Mamma og pappa, bare slapp av. Nei, det er fordi vi rett og slett har flere hjem, og med det første blir det ikke så mange uker vi blir i huset alle tre. Men men, det tar vi igjen siden.

9. september nå når jeg skriver dette. To dager til 11.september. De fleste husker vel hva de gjorde den dagen for 9 år siden. 9 ÅR!!!!
Jeg husker jeg lagde middag og så ringte Atle meg og sa jeg måtte skru på tv. Jeg gikk inn i stuen og skrudde på tv. Og der stod jeg med steikepannen i hånden og så på når tårn nr.2 ble truffet.
Jeg stivnet fullstendig og fikk gåsehud. Når Atle kom hjem satt vi og så på CNN reste av kvelden for oppdateringer, helt til vi var kvalm av hele greien. 9 ÅR siden. Tiden går!
Da bodde vi i Vadmyra, nå har vi via noen år i vårt fine lille hus ved vannet kommet oss til Sør-Korea. Vi har kjøpt tomt, reist masse, giftet oss, bygger hus, og det aller aller beste!!!! Fått verdens beste lille Oscar. Verdens herligste lille gutt som er kjempe snill, men også litt rampete. Akkurat sånn som de skal være. Nå er det han som har overtatt steikepannen. Han har funnet en liten steikepanne i skapet, og den går han rundt med dagen lang. Rører litt, lar mamma smake og går videre.





Han putter også telefonen ned i laderen til støvsugeren, vil helst gå naken hele tiden, setter seg på meg med bæsjebleier ( helst på ansiktet mitt), plukker nedi do, og skal alltid være med når vi lager mat. Han hater å få klippet neglene, men er en drøm å legge om kvelden. Smokken ut, flasken inn, kose med kluten, slenge flasken, smokken tilbake og så er det nattnatt.
All mat er namnam til det motsatte er bevist. Tannkrem er også namnam, og da blir det jo også enkelt med tannpuss. Han er kosete når han blir trøtt, men man kan godt få en klem eller suss, om han har tid. Han griner ikke uten at han har slått seg ordentlig eller blir redd. Og han er veldig tålmodig, mer enn moren. Heldigvis! Han tar HELE kjeks i munnen på en gang, akkurat som sin far. Og han ler og danser HVER dag!!
Han er verdens beste, og hver dag tenker jeg på hvor fantastisk han er. Selv når han er rampete. For han er det jo mest nyskjerrigheten som tar overhånd. Tenk, alt er nytt og såååå spennende. Vi prøver å kose oss hver dag, selv når det regner eller vi ikke er i form.





De to siste ukene har Atle vært på turnè i Norge og England, og turnèen avsluttes i London i disse dager. Oscar og jeg har hatt litt lange dager, for pappa kommer jo aaaaaldri hjem. Men vi har brukt dagene så godt vi har kunnet. Vi har vært på stranden, gått tur, Oscar vil jo helst trille vognen sin selv nå, så en liten tur kan fort ta litt tid. Vi har vært i Ulsan på en pitteliten shopping tur, og spist middag. Vi har bakt boller, og ellers har det blitt litt kafè besøk. Med andre ord, vi har kost oss. Når Oscar sover på kafèen får jeg tid til å lese litt, og det setter jeg stooooor pris på. Den siste boken jeg har lest er "The Notebook". Det skal innrømmes at boken er litt klissete, men den er også veldig fin. Og den er en god tankevekker. Man får innblikk i tankene til en eldre mann som holder på å miste sin kone til Alzheimers. Han formidler hvordan det er når en man har tilbrakt hele livet med, plutselig ikke kjenner deg igjen. En fin bok, men det gjør jo alltid litt vondt å lese slike bøker, men det har man bare godt av.
Jeg liker å lese bøker som setter ting på spissen. Man skal vite at livet er sjørt, og være takknemlig for DET man har og DE man har!!!
Atle og jeg liker aldri å måtte reise fra hverandre, men vi vet at man har godt av å savne hverandre. Da tar man ikke hverandre for gitt.

Jeg prøver ofte å tenke "dette må jeg huske", når Oscar gjør noe. Men det er ikke alltid like enkelt å huske på alt. Godt jeg har bloggen jeg kan skrive ned litt historier, og så har vi filmkamera der vi har fanget noen gode øyeblikk.
Jeg har også en annen ting på tapetet om dagen. Som mamma har man jo alltid en liten hermegås etter seg som prøver å repitere det man sier og gjør heeeele tiden. Og ja, jeg skal innrømme at som i dag da jeg gikk ut fra vaskerommet og dro med meg døren var jeg ikke kjapp nok til å dra med meg syltelabbene mine. Dermed skrelte jeg av huden bak på helen. Er ikke første gang jeg har gjort dette, og sikkert ikke siste heller, det gjør uansett ikke at det er mindre vondt, så jeg sa ikke akkurat "fader meg". Det kom nok noen litt styggere gloser er jeg redd. Men som Carsten Isaksen sa; Slår du lilletåen mot et bordbein så må det til litt kraftigere utrykk enn "Du verden". Men som mamma, og man skal være forsiktig med hva man sier hva skal man da si? Jeg har hengt meg litt opp i dette, og lagt merke til venninner og familiemedlemmer og hva de sier. Her er noen krafuttrykk: FADER MEG!!! (En gammel slager). HERRE MIN HATT!! (Hatt??). SØREN ÒG (Ja, der fikk man tatt i). POKKER (Arg). Og mormor sin: Herlighet i London!
Om noen har noen bedre, så tar jeg imot med takk!!!

Men nå er det tea-time, Oscar sover, og mor venter på at far skal komme hjem! NICE!

God helg folkens!