Da er vi hjemme på Sotra. Deilig deilig!
Rart at man kan savne fiskeboller, så i dag er det det som er på menyen.
Ellers går dagene i ett. Besøker her og besøker der. Lunsjdater og kveldsdater.
Men det er veldig koselig å se alle igjen. Har savnet alle sammen.
I går reiste Atle tilbake til korea. Tror det var litt tungt å reise fra lille gutt. Ikke så rart, han er jo vår lille skatt. Oscar kommer nok til å savne pappaen sin.
Men nå kommer no onkel snart til Bergen. Onsdag går han inn for landing på flesland.
Spørs om han får en like bra velkomst som vi gjorde. Da vi kom ut den magiske døren på Flesland stod det en hel gjeng og ventet på oss. Dvs vi så bare Rune, for de to andre nekene stod og finste og gjemte seg bak en båt som stod på utstilling. Men Herrejesusilondon det var godt å se Janne og Svein Henning i går. Tårene lå løst, og som Janne sa; jeg tror vi har savnet hverandre mer enn vi ante. Så sant, så sant...
Det er deilig å være hjemme i mange uker nå så jeg får tid til å se alle våre gode venner.
Turen hjem gikk rett og slett utrolig bra. Oscar oppførte seg eksemplarisk, men hvem gjør ikke det når en får seng festet på veggen til å sove i?!?! Jaja, Atle sov jo også veldig godt i setet sitt. Mor var derimot litt mer spendt og redd for at junior Ingebrigtsen skulle skrike og plage all pax`en! Men det gikk heldigvis greit.
Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer, mamma sier jeg må rydde, kanskje vi skal dra tilbake til korea snart alikevel ;o)
Neida mamma, vi blir jo så glad når vi får fiskeboller og gullerotkake til dessert (sant det è dårlig)!!!
Hei Hå godt folk!
søndag 29. november 2009
fredag 20. november 2009
NORWAY, HERE WE COME!!!!
I dag har Okpo vært en herlig by. Solen skinner, det er ti grader, de spiller julemusikk på Starbucks, og vi skal hjem!!!!
I LOVE IT!!!
Tror Oscar har litt reisefeber, mye fjerting er det i hvertfall om dagen.
Klokken 0630 i morgen tidlig er det avreise, så da sier jeg rett og slett: Sees snart folkens!!
Gleder oss!!!
I LOVE IT!!!
Tror Oscar har litt reisefeber, mye fjerting er det i hvertfall om dagen.
Klokken 0630 i morgen tidlig er det avreise, så da sier jeg rett og slett: Sees snart folkens!!
Gleder oss!!!
søndag 15. november 2009
OBS OBS OBS...
Til dere trofaste lesere; det har poppet opp et nytt innlegg nedenfor ønskelisten, ikke vet jeg hvorfor ønskelisten har kommet på toppen. Må være "ment to bee"!
Slenger med en cupcake også, siden de er så god. Kos deg litt på en mandags morgen!
Og er du ordentlig sporty legger du inn en kommentar eller to ett eller annet sted.... :o)
Me like!
Slenger med en cupcake også, siden de er så god. Kos deg litt på en mandags morgen!
Og er du ordentlig sporty legger du inn en kommentar eller to ett eller annet sted.... :o)
Me like!
torsdag 12. november 2009
DEAR SANTA....
All I want for Christmas...er dette:
- Mini PC (så jeg kan blogge på kafè, sponser dere meg???)
- Ipod touch (så jeg kan blogge hvor som helst, sponser dere meg????)
- Mulberry filofax (så jeg husker at jeg må blogge, sponser dere meg????)
- Mulberry lommebok (så jeg kan kjøpe meg kaffe på kafèen, så jeg holder meg våken til å blogge, sponser dere meg???)
- Treningstøy fra Adidas eller Nike (så jeg kan løpe ned til kafèen når jeg skal blogge, ja gjett hva jeg skal spørre om...)
- Kari Trå treningstrøye (må ha noe som er tøyelig etter all kaffien på kafèen når jeg blogger...ja, dere vet...)
- Bilde: 1000 dollar shoes malt av Lovisa Barfitt, fåes kjøpt her: www.wonderwall.se (så jeg får litt inspirasjon til blogging...dessuten trenger jeg noe fint på veggene)
- Gavekort på Living og IKEA, trenger jo alt nytt til huset.
- Jeans! Joachim, dette har vi snakket om!
- Ja, så er det jo denne geiten som er så trendy hvert år da...ikke vet jeg hva jeg skal med en geit, men kanskje den kan trives på Møvik? Er den trendy må man jo ha det, så kanskje en geit hadde vært litt kult?? Grisen kan dere drite i, den er allerde skutt og Atle har spist den...
http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx
- Mini PC (så jeg kan blogge på kafè, sponser dere meg???)
- Ipod touch (så jeg kan blogge hvor som helst, sponser dere meg????)
- Mulberry filofax (så jeg husker at jeg må blogge, sponser dere meg????)
- Mulberry lommebok (så jeg kan kjøpe meg kaffe på kafèen, så jeg holder meg våken til å blogge, sponser dere meg???)
- Treningstøy fra Adidas eller Nike (så jeg kan løpe ned til kafèen når jeg skal blogge, ja gjett hva jeg skal spørre om...)
- Kari Trå treningstrøye (må ha noe som er tøyelig etter all kaffien på kafèen når jeg blogger...ja, dere vet...)
- Bilde: 1000 dollar shoes malt av Lovisa Barfitt, fåes kjøpt her: www.wonderwall.se (så jeg får litt inspirasjon til blogging...dessuten trenger jeg noe fint på veggene)
- Gavekort på Living og IKEA, trenger jo alt nytt til huset.
- Jeans! Joachim, dette har vi snakket om!
- Ja, så er det jo denne geiten som er så trendy hvert år da...ikke vet jeg hva jeg skal med en geit, men kanskje den kan trives på Møvik? Er den trendy må man jo ha det, så kanskje en geit hadde vært litt kult?? Grisen kan dere drite i, den er allerde skutt og Atle har spist den...
http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx
STRAWBERRY BLOGGS FOR EVER!
Det er rart hvordan slekt og venner er blitt så intressert i Koreansk natur, matkultur osv etter at vi flyttet til korea. Når Norsk rikskringkasting sender "ut i naturen" fra sør-korea, sitter hele slekten klistret til skjermen. Dette gir jo hele bølingen et intrykk av at her sitter vi og slurper i oss ål og krabber og råtten kål o.l. Det gjør vi altså IKKE. Kjøkkenet vårt består av Toro produkter, "vanlige" poteter, "norske" bananer og annet godt...Vi går også litt ut og spiser, ikke så ofte, da mister det sjarmen, men av og til. Da går vi på indisk, italiensk eller thai...Koreansk går Atle på når han er ute med verftet...Heldige Atle. Oscar får melk.
Men nå kan vi med glede annonsere at jordbær sessongen er i gang. Det ble en "pang-start" i går, da vi hadde besøk av Christine, Henning og Maren, og vi koste oss med jordbær, is/fløte og champagne. Yummi
Ut på kvelden tok det full fyr i "residensen", og vi tok frem Singstar og jodlet i vei. Det ble det et par blinkskudd av. Singstar er ikke det samme uten champis og parykker.
Så kom parykkene frem, og kvelden ble enda morsommere!
Søndag var det Oscar sin tur til å jodle og gå med parykk!
Den siste uken har faktisk gått utrolig fort, og jeg satser på at den neste uken går like fort. I dag er det jo bare 6 dager igjen til vi er hjemme i Bergen. Halleluja!!
Eneste som har vært kjedelig denne uken er at det har regnet sidelengs. Det har blåst og pissregnet 5 dager i strekk. Veldig kjedelig for meg og Oscar. Hva skal man finne på da? Ble litt tv-titting.
Oscar syntes det var veldig greit, helt til det bare var kjedelige programmer på tv, da ble han drittlei og ga klar beskjed!
Apropos rare ting å spise, for noen år siden da hele familien Berntsen gikk i speideren, husker jeg det var en kar der som het Epsen som tøffet seg og spiste skiver med syltetøy og majones. Alle syntes dette var kjempe ekkelt og at Espen var rar. Forgje helg var Maren og jeg en tur til Seoul, vi fikk kjøpt litt julegaver....til oss selv, nå må dere ikke innbille dere noe ;o) Og ellers ble det god mat og mor drakk brus av gammel vane. Satt midt i en deilig middag og pluselig slår jeg meg til pannen og tenker; dummen. Her sitter jeg og er barnefri og glemmer å ta meg en øl/vin til maten. Snakk om gammel vane. Jaja...tilbake til historien om syltetøy og majones. Maren og jeg fant et lokalt bakeri der vi fant, til vår store glede, grovt brød, boller og alt mulig godt. Vi kjøpte oss hver vårt smørbrød med egg og skinke og en kopp varm kakao. Deilig frokost. Da vi hadde satt tennene godt ned i smørbrødet merket vi at her var det mye greier på gang. Det var egg, skinke, ost, majones, sylteagurker og ett eller annet søtt. Ordentlig Pondus smørbrød med andre ord. Men hva var det der søte? Var det sukker på? Vi lettet på lokket og fant ut at, jaggu, sammen med majones, skinke, egg og sylteagurker hadde det sneket seg inn litt syltetøy også. Har du sett...var ikke det jeg trodde jeg skulle spise med det første, men så er vi i korea også da...Det kommer nok ikke til å bli en slager her i huset, men det verste var at det faktisk ikke smakte så ille. Maren syntes det var helt greit, men hun spiser jo alt fra gresshopper til larver og alt mulig dritt.
Koreanere elsker festelivaler, og denne helgen var det eplefesetival i Seoul. Flaks for oss!!
Men for vår del var det shopping festival. Maren fikk seg vintage solbriller og lue.
og ikke minst speilrefleks kamera, seeee så fornøyd...
For koreanere så er det å være nordmann tydligvis veldig; Hrrååååååhhhh, som de sier. Dette er en veldig asiatisk lyd som de bruker på å utrykke entusiasme, "dette er bra/stort/flott" osv.
Å være nordmann i korea er absolutt Hrrrååååhhhh, og det ga de godt utrykk for i Seoul. Maren og jeg kastet oss i en taxi og kom i snakk med sjåføren, han spurte hvor vi kom fra. Norge sier vi. "Ohhh, Norway? Hrrrååååhhhh". "Norwegians, Hrrååååhhhh". "Norway is verry Hrrråååhhhh." Maren og jeg svarte "Javel, sier du det ja"...Hva kan man svare på noe sånt...hva snakket han egentlig om...???
Jaja, her i korea er det uansett veldig greit å ta taxi. Koster 50 kroner for 20 minutters kjøring. Da går det ann.
Maren hadde bestilt hotell til oss siden det vi pleier å bruke var fullbooket. Så da hadde Maren fiket og tatt ut kart fra Google. Advarsel; Ikke stol på kart fra Google. Vi kom til Seoul og tok taxi fra buss stasjonen. Da vi nærmet oss der Google viste at hotellet skulle være merket vi at sjåføren ble veldig usikker. Han stoppet taxien og sa; "hotellet skal være inni her en plass i følge GPS`en". Vi sa "åja", og fant ut at da får vi gå ut og titte litt rundt. Vi gjorde så, og fant ikke noe hotell. Vi finner en vakt utenfor en bank og spør om han kjenner til hotellet. Han ser ut som et vridd spørsmålstegn, kankje p.g.a. at han ikke visste hvor hotellet var, eller kanskje fordi han ikke snakket et ord engelsk. I hvertfall så kom det en koreansk ung mann bort til oss og spør hva vi leiter etter. Han snakket bra engelsk og vi ble bra lettet. Han sier at ikke hotellet er der i området, og sier vi må ta taxi. Etter litt frem og tilbake viser det seg at det er i gåavstand for en nordmann, men i taxi avstand for en koreaner. Koreaneren er dessuten veldig ivrig etter å vise oss veien, og ringer hotellet for å få adressen, så begynner vi å gå. Vi går litt omveier, kanskje fordi koreaneren ikke er helt sikker, kanskje fordi han er veldig ivrig etter å snakke med oss og vise hvor flink han er i engelsk. Vi går i hvertfall i en halv times tid før vi finner hotellet og koreaneren er kjempe fornøyd. Han hadde ikke noe bedre å ta seg til, han hadde fri fra jobben han....Veldig greit for oss.
Siden vi hadde gått litt omveier fant vi ut at vi skulle ta taxi tilbake til shoppingområdet der vi trodde vi skulle bo. Vi går 2-300 meter før vi får tak i en taxi, han kjører oss 1-200 meter og så kjenner jeg meg igjen. Her er jo shoppinggaten, så vi sier "takk for turen", gir taxisjåføren 12 kroner som turen kostet og hopper ut....taxisjåføren så rart på oss, han tenkte sikkert "nordmenn er ikke særlig hrrrååååhhhhh!!!!".
Shopping ble det i hvertfall på oss...
I dag har jeg et seriøst og alvorlig budskap å avslutte bloggen med. Jeg leser ofte andre blogger og kom over Mouniqe Lund sin blogg. Hun har fått i oppdrag fra en annen blogger å skrive et budskap i hånden, ta bilde av det og legge det ut på bloggen. Hennes budskap er: Organdonasjon redder liv!
Og det er heeeelt riktig. Jeg har alltid vært fòr organdonasjon. Ja, jeg vet dette er et ubehagelig tema, og man vil egentlig ikke tenke tanken, men snu litt på det og tenk: Hva om du kommer i den situasjon at du trenger et organ, ville du da tatt i mot??
Om du er villig til å ta i mot, burde du ikke da også være villig til å gi???
Jeg har hentet meg et skjema på apoteket som jeg går med i lommeboken. Jeg har også informert mine nærmeste om at skulle det skje noe, så ja, la meg hjelpe noen andre å leve videre.
Da jeg jobbet på Flesland opplevde jeg flere ganger at det kom familier løpene inn og måtte komme med flyet. De skulle til Oslo for å få et nytt organ. Alle var kjempe glade for den som skulle få det nye organet og vi gjorde alt for å holde igjen flyet så de skulle få komme med. Når de hadde reist og ting hadde roet seg satt jeg alltid igjen med gåsehud. Her er det en person som får en ny sjanse, men for at denne personen skal få en ny sjanse har også en annen måtte bøte med livet. Men han/hun har også gitt et liv videre!
Tenk litt over dette, og kanskje kan du også vudere å hente et skjema på apoteket, men aldri få bruk for det!!
Siden dette er litt trist og veldig alvorlig, så får vi avslutte med noe som bare er herlig. Lille Oscar gullet som gjør alle dager bedre...
-Ha en fin dag-
Men nå kan vi med glede annonsere at jordbær sessongen er i gang. Det ble en "pang-start" i går, da vi hadde besøk av Christine, Henning og Maren, og vi koste oss med jordbær, is/fløte og champagne. Yummi
Ut på kvelden tok det full fyr i "residensen", og vi tok frem Singstar og jodlet i vei. Det ble det et par blinkskudd av. Singstar er ikke det samme uten champis og parykker.
Så kom parykkene frem, og kvelden ble enda morsommere!
Søndag var det Oscar sin tur til å jodle og gå med parykk!
Den siste uken har faktisk gått utrolig fort, og jeg satser på at den neste uken går like fort. I dag er det jo bare 6 dager igjen til vi er hjemme i Bergen. Halleluja!!
Eneste som har vært kjedelig denne uken er at det har regnet sidelengs. Det har blåst og pissregnet 5 dager i strekk. Veldig kjedelig for meg og Oscar. Hva skal man finne på da? Ble litt tv-titting.
Oscar syntes det var veldig greit, helt til det bare var kjedelige programmer på tv, da ble han drittlei og ga klar beskjed!
Apropos rare ting å spise, for noen år siden da hele familien Berntsen gikk i speideren, husker jeg det var en kar der som het Epsen som tøffet seg og spiste skiver med syltetøy og majones. Alle syntes dette var kjempe ekkelt og at Espen var rar. Forgje helg var Maren og jeg en tur til Seoul, vi fikk kjøpt litt julegaver....til oss selv, nå må dere ikke innbille dere noe ;o) Og ellers ble det god mat og mor drakk brus av gammel vane. Satt midt i en deilig middag og pluselig slår jeg meg til pannen og tenker; dummen. Her sitter jeg og er barnefri og glemmer å ta meg en øl/vin til maten. Snakk om gammel vane. Jaja...tilbake til historien om syltetøy og majones. Maren og jeg fant et lokalt bakeri der vi fant, til vår store glede, grovt brød, boller og alt mulig godt. Vi kjøpte oss hver vårt smørbrød med egg og skinke og en kopp varm kakao. Deilig frokost. Da vi hadde satt tennene godt ned i smørbrødet merket vi at her var det mye greier på gang. Det var egg, skinke, ost, majones, sylteagurker og ett eller annet søtt. Ordentlig Pondus smørbrød med andre ord. Men hva var det der søte? Var det sukker på? Vi lettet på lokket og fant ut at, jaggu, sammen med majones, skinke, egg og sylteagurker hadde det sneket seg inn litt syltetøy også. Har du sett...var ikke det jeg trodde jeg skulle spise med det første, men så er vi i korea også da...Det kommer nok ikke til å bli en slager her i huset, men det verste var at det faktisk ikke smakte så ille. Maren syntes det var helt greit, men hun spiser jo alt fra gresshopper til larver og alt mulig dritt.
Koreanere elsker festelivaler, og denne helgen var det eplefesetival i Seoul. Flaks for oss!!
Men for vår del var det shopping festival. Maren fikk seg vintage solbriller og lue.
og ikke minst speilrefleks kamera, seeee så fornøyd...
For koreanere så er det å være nordmann tydligvis veldig; Hrrååååååhhhh, som de sier. Dette er en veldig asiatisk lyd som de bruker på å utrykke entusiasme, "dette er bra/stort/flott" osv.
Å være nordmann i korea er absolutt Hrrrååååhhhh, og det ga de godt utrykk for i Seoul. Maren og jeg kastet oss i en taxi og kom i snakk med sjåføren, han spurte hvor vi kom fra. Norge sier vi. "Ohhh, Norway? Hrrrååååhhhh". "Norwegians, Hrrååååhhhh". "Norway is verry Hrrråååhhhh." Maren og jeg svarte "Javel, sier du det ja"...Hva kan man svare på noe sånt...hva snakket han egentlig om...???
Jaja, her i korea er det uansett veldig greit å ta taxi. Koster 50 kroner for 20 minutters kjøring. Da går det ann.
Maren hadde bestilt hotell til oss siden det vi pleier å bruke var fullbooket. Så da hadde Maren fiket og tatt ut kart fra Google. Advarsel; Ikke stol på kart fra Google. Vi kom til Seoul og tok taxi fra buss stasjonen. Da vi nærmet oss der Google viste at hotellet skulle være merket vi at sjåføren ble veldig usikker. Han stoppet taxien og sa; "hotellet skal være inni her en plass i følge GPS`en". Vi sa "åja", og fant ut at da får vi gå ut og titte litt rundt. Vi gjorde så, og fant ikke noe hotell. Vi finner en vakt utenfor en bank og spør om han kjenner til hotellet. Han ser ut som et vridd spørsmålstegn, kankje p.g.a. at han ikke visste hvor hotellet var, eller kanskje fordi han ikke snakket et ord engelsk. I hvertfall så kom det en koreansk ung mann bort til oss og spør hva vi leiter etter. Han snakket bra engelsk og vi ble bra lettet. Han sier at ikke hotellet er der i området, og sier vi må ta taxi. Etter litt frem og tilbake viser det seg at det er i gåavstand for en nordmann, men i taxi avstand for en koreaner. Koreaneren er dessuten veldig ivrig etter å vise oss veien, og ringer hotellet for å få adressen, så begynner vi å gå. Vi går litt omveier, kanskje fordi koreaneren ikke er helt sikker, kanskje fordi han er veldig ivrig etter å snakke med oss og vise hvor flink han er i engelsk. Vi går i hvertfall i en halv times tid før vi finner hotellet og koreaneren er kjempe fornøyd. Han hadde ikke noe bedre å ta seg til, han hadde fri fra jobben han....Veldig greit for oss.
Siden vi hadde gått litt omveier fant vi ut at vi skulle ta taxi tilbake til shoppingområdet der vi trodde vi skulle bo. Vi går 2-300 meter før vi får tak i en taxi, han kjører oss 1-200 meter og så kjenner jeg meg igjen. Her er jo shoppinggaten, så vi sier "takk for turen", gir taxisjåføren 12 kroner som turen kostet og hopper ut....taxisjåføren så rart på oss, han tenkte sikkert "nordmenn er ikke særlig hrrrååååhhhhh!!!!".
Shopping ble det i hvertfall på oss...
I dag har jeg et seriøst og alvorlig budskap å avslutte bloggen med. Jeg leser ofte andre blogger og kom over Mouniqe Lund sin blogg. Hun har fått i oppdrag fra en annen blogger å skrive et budskap i hånden, ta bilde av det og legge det ut på bloggen. Hennes budskap er: Organdonasjon redder liv!
Og det er heeeelt riktig. Jeg har alltid vært fòr organdonasjon. Ja, jeg vet dette er et ubehagelig tema, og man vil egentlig ikke tenke tanken, men snu litt på det og tenk: Hva om du kommer i den situasjon at du trenger et organ, ville du da tatt i mot??
Om du er villig til å ta i mot, burde du ikke da også være villig til å gi???
Jeg har hentet meg et skjema på apoteket som jeg går med i lommeboken. Jeg har også informert mine nærmeste om at skulle det skje noe, så ja, la meg hjelpe noen andre å leve videre.
Da jeg jobbet på Flesland opplevde jeg flere ganger at det kom familier løpene inn og måtte komme med flyet. De skulle til Oslo for å få et nytt organ. Alle var kjempe glade for den som skulle få det nye organet og vi gjorde alt for å holde igjen flyet så de skulle få komme med. Når de hadde reist og ting hadde roet seg satt jeg alltid igjen med gåsehud. Her er det en person som får en ny sjanse, men for at denne personen skal få en ny sjanse har også en annen måtte bøte med livet. Men han/hun har også gitt et liv videre!
Tenk litt over dette, og kanskje kan du også vudere å hente et skjema på apoteket, men aldri få bruk for det!!
Siden dette er litt trist og veldig alvorlig, så får vi avslutte med noe som bare er herlig. Lille Oscar gullet som gjør alle dager bedre...
-Ha en fin dag-
mandag 9. november 2009
TIL ÆRE FOR ALLE PAPPAER!!!
I går var det farsdag! Ja, jeg vet jeg er litt seint ute, men jeg vil bare gratulere alle pappaer der ute med dagen!!! Er ikke alle som er like heldig som meg som har en pappa som smiler og ler og gir gode bamseklemmer!
Kjente jeg savnet pappaen min litt ekstra i går siden det var hans dag. Men nå er det ikke lenge til vi kommer hjem, og da skal du få en ekstra stor bamseklem!!!
Nå har vi jo faktisk fått en pappa i hus her også. Han fikk en liten oppmerksomhet av Oscar i går. Tror han syntes det var litt stas. Nå har jo guttene vært aleine i helgen, og jeg tror pappaen var litt stolt over at det hadde gått så bra, men han sa så greit: Jeg setter veldig stor pris på den jobben du gjør....
Kanskje litt greit at han fikk oppleve på kroppen hvordan det er å være aleine med en liten...Det er ikke en dans på roser der man kan ligge å dra seg til langt på dag, se på tv, surfe på nettet, lese bok, drikke kaffe og spise boller....I dag fikk jeg kun tid til å spise frokost før middagen ble servert fra den lokale pizza restauranten. Jaja, da fikk vi feiret farsdag litt på etterskudd!
Kjente jeg savnet pappaen min litt ekstra i går siden det var hans dag. Men nå er det ikke lenge til vi kommer hjem, og da skal du få en ekstra stor bamseklem!!!
Nå har vi jo faktisk fått en pappa i hus her også. Han fikk en liten oppmerksomhet av Oscar i går. Tror han syntes det var litt stas. Nå har jo guttene vært aleine i helgen, og jeg tror pappaen var litt stolt over at det hadde gått så bra, men han sa så greit: Jeg setter veldig stor pris på den jobben du gjør....
Kanskje litt greit at han fikk oppleve på kroppen hvordan det er å være aleine med en liten...Det er ikke en dans på roser der man kan ligge å dra seg til langt på dag, se på tv, surfe på nettet, lese bok, drikke kaffe og spise boller....I dag fikk jeg kun tid til å spise frokost før middagen ble servert fra den lokale pizza restauranten. Jaja, da fikk vi feiret farsdag litt på etterskudd!
torsdag 5. november 2009
FAMILY MAKES A HOUSE A HOME
Her går det i hus hus hus om dagen. Mange avgjørelser som skal taes før man begynner. Men nå har entrepenøren fått "good to go", så da er vel firmaet "Du kaller, vi knaller", eller noe sånt, rett rundt hjørnet og Dynamitt-Harry står vel klar med bomber og granater. Best naboene går i dekkning, i hvertfall noen av de ;o)
Det er en spennende prosess vi er inne i. Og jeg er veldig glad for at vi allerede har gjort dette en gang før. Det er nok noe i det med at man blir ikke fornøyd før man har bygget det tredje huset...Så vi får se...Denne gangen skal jeg ha stort vaskerom, stort bad, stor hall....ja altså...alt blir vel stort. 5 soverom blir det også. Spennende å se om vi får fylt de opp...med besteforeldre og tanter og onkler som kommer på besøk. "Vi skulle ikkje tatt oss ett glass vin til maten då??" Syntes jeg hører de.
Kanskje jeg finner noen skatter til huset i helgen. Reiser en tur til Seoul med Maren, en veldig søt venninne som jobber i DNV (veritas). Spørs om jeg gidder å handle noe til huset, blir kanskje litt tungvindt å dra det med seg på bussen. Men jeg skal i hvertfall handle noe masse til meg selv...!!
Gleder meg! Dette blir første turen jeg reiser vekk fra Oscar, eller rettere sagt det blir første gang jeg er borte fra Oscar lengre enn 4 timer. Blir litt rart, men det blir også litt godt å bare være MEG. Ikke tenke på amming og at liten har det bra. Hvem er det jeg prøver å lure, kommer sikkert ikke til å tenke på ANNET enn om "liten" har det bra. Får bare prøve å holde meg i tøylene og ikke ringe for mange ganger hjem. Atle må tross alt få være litt pappa i fred også.
Det blir nok gøy å reise på tur og være meg igjen....Cocktailhours here we come ;o)
Vet uansett at Oscar har det bra, han er jo omkranset av sine deilige kluter. Han rett og slett ELSKER kluter. Stinker de, gjør det absolutt ingenting. Jeg legger de OVER hodet hans når han skal kose eller sove. Da napper han kluten ned over ansiktet; God natt til dere!!!
Skal han bare kose ligger han og gnir kluten i hele trynet. Nå begynner han å få litt kontroll på armer og bein også. Så når jeg løfter han fra gulv/seng/vippestol så griper han kluten, den må han for all del ha med seg. Her en dag lå han i vippestolen med hele 3 kluter rundt seg. Ikke vet jeg hvordan han klarte å karre de til seg. Han koste seg i hvertfall, og jeg måtte bare forevige det hele. For en tass...
Han har også blitt veldig glad i at pappaen blåser han på haken, da gjør han et godt og inderlig forsøk på å le...
Her en dag gjorde Atle et lite forsøk på å ta en koselige "fotoshoot" av meg og "liten" når vi hadde en liten ammestund, men i det Atle tar frem kameraet og begynner å ta bilder setter Oscar i gang med DEN prompekonserten. Det hele ble bare veldig festelig, og jeg lo så tårene trillet. Bildene ble i hvertfall veldig ekte og hjertelig.
Noe som er litt underlig og som bekymrer meg litt er at Oscar er veldig glad i å gå uten bukse..
I dag når vi snakket med onkel Joachim aka onkel Skrue på Skype`en så ble Oscar veldig grinete. Jeg måtte slå av Skype`en litt for å roe han ned, og da vi var tilbake var han veldig fornøyd og gliste og lo uten bukse.
Det samme skjedde når vi var på kafè. Han grein og bar seg, og jeg tenkte her er det bare en ting å gjøre. Av med buksen, og joda, gutten stoppet å gråte og var glad som en lerke. Hva er dette for noe???? Det kan ikke forsette på denne måten. Noen som har noen tips om hvordan man holder buksen PÅ gutten??? Vet dette ikke er noe enkelt oppdrag, men vi trenger noen tips ;o)
Hvordan går det med svineriet Svineflunso der hjemme i Norge nå da? Her går det litt opp og ned. Denne uken er skolen stengt p.g.a. 3 tilfeller av flunso. 2 norske gutter har testet positiv. Så de er visst litt pjusk om dagen.
Nei, det der gidder ikke vi, så vi holder oss unna...
Merkelig nok tenker jeg mer på influensaen nå når vi skal hjem til norge. Hvorfor det? Det er jo her det bor svin. Og det fikk jo Atle virkelig oppleve for 2 uker siden når han var på villsvin fest. Der de serverte villsvin på 300 kg. En kollega av Atle var jo med på jakten, og de hadde måtte skyte den hissige grisen 3 ganger før den ga opp, siste skuddet gikk når den var på 2 meters avstand...Tenker de var litt klam da ja...
Men fest ble det i hvertfall, med bål og det hele. Atle hadde visst holdt seg i nærheten av bålet hele kvelden for han luktet bål i en hel uke etterpå. De hadde også kjøpt inn vin og øl til kvelden, og når de regnet etter etterpå så hadde det gått 30 flasker vin og masse øl. Antallet gjester var også 30, så det gikk jo rett og slett opp i opp....Fest skal det bli sa kjerringa og hylte nedpå en flaske vin før hun gikk på hue i fortauskanten...ville de sagt i rorbua denne kvelden!
Alle var i hvertfall i godt humør og Atle fikk til og med gitt fra seg favoritt hatten sin. Han som fikk hatten er en bekjent koreaner, og det er ingen som har sett han uten hatten etter festen. Til og med når han var på middag hos en norsk kompis insisterte han på å ha på seg hatten under middagen...Men der gikk grensen for en skikket nordmann.
Jeg likte veldig godt den hatten til Atle, men jeg ser jo at det rett og slett er umulig å få den tilbake nå. Den er adoptert.
Grisefesten var i hvertfall en suksess, det kunne godt merkes når jeg sendte Atle en mld kl.0300 om natten og lurte på om de fremdeles var på fest. Svaret jeg fikk var: Jeg kommer etterpå. Jahaja, da var altså veslefar på bar og sang karaoke. Han og en kollega hadde sunget "Joe Cocker". De hadde sunge samme sang, men de hadde ikke sunget duet. De hadde rett og slett bare sunget samtidig...!
Kanskje jeg er kjedelig nå, jeg er glad i en god fest, men denne gangen er jeg nesten litt glad for at jeg ikke var tilstede :o)
I dag er det bare 16 dager til vi tar turen over høye fjell og dype daler og havner hjemme i deilige regntunge Bergen. HERLIG! Gleder oss veldig nå. Har allerde begynt å ta frem alle julegavene jeg skal pakke med meg. Spørs om jeg kommer igjennom tollen. Får prøve å forklare at jeg er en av hjelperne til julenissen, og Oscar, ja han er en alv.
Blir jeg stoppet her i korea så er det ikke så farlig, de er jo ikke akkurat noen kløppere i engelsk, så de skal jeg klare å vippe av pinnen. Som da jeg hentet mamma og pappa på bussterminalen. Jeg var litt sent ute og prøvde å finne meg en parkeringsplass. Det er ikke mange plasser i nærheten av bussterminalen, så jeg var litt sleip og kjørte inn på bussparkeringen. Da kom det en ung mann bort til meg og sa jeg ikke kunne parkere der. Jeg sa jeg bare skulle hente noen og skulle være veldig kjapp, om jeg ikke kunne få lov å stå der i 30 sekunder. Neeeeeiiii, det var nok alt for lenge. Jeg konkluderte meg frem til at denne engelsken hans er ikke av universitetsgrad, så jeg prøver meg en gang til. Så jeg spør igjen om jeg ikke kan være så snill å få stå der, jeg skal bare bruke 1 minutt, bare 1 lite minutt. Han ser på meg og sier; bare 1 minutt???? Ja, okey da!
Halloen du, der kjøpte jeg meg jaggu 30 sekunder ekstra fordi han var litt ganske dårlig i engelsk. Men jeg var fornøyd jeg...!!
Men nå er det faktisk natt her, guttene sover og det burde jeg også. Men jaggu er det ikke bare 15 dager til vi kommer hjem da! All right!
Sees snart godt folk!!!!
Det er en spennende prosess vi er inne i. Og jeg er veldig glad for at vi allerede har gjort dette en gang før. Det er nok noe i det med at man blir ikke fornøyd før man har bygget det tredje huset...Så vi får se...Denne gangen skal jeg ha stort vaskerom, stort bad, stor hall....ja altså...alt blir vel stort. 5 soverom blir det også. Spennende å se om vi får fylt de opp...med besteforeldre og tanter og onkler som kommer på besøk. "Vi skulle ikkje tatt oss ett glass vin til maten då??" Syntes jeg hører de.
Kanskje jeg finner noen skatter til huset i helgen. Reiser en tur til Seoul med Maren, en veldig søt venninne som jobber i DNV (veritas). Spørs om jeg gidder å handle noe til huset, blir kanskje litt tungvindt å dra det med seg på bussen. Men jeg skal i hvertfall handle noe masse til meg selv...!!
Gleder meg! Dette blir første turen jeg reiser vekk fra Oscar, eller rettere sagt det blir første gang jeg er borte fra Oscar lengre enn 4 timer. Blir litt rart, men det blir også litt godt å bare være MEG. Ikke tenke på amming og at liten har det bra. Hvem er det jeg prøver å lure, kommer sikkert ikke til å tenke på ANNET enn om "liten" har det bra. Får bare prøve å holde meg i tøylene og ikke ringe for mange ganger hjem. Atle må tross alt få være litt pappa i fred også.
Det blir nok gøy å reise på tur og være meg igjen....Cocktailhours here we come ;o)
Vet uansett at Oscar har det bra, han er jo omkranset av sine deilige kluter. Han rett og slett ELSKER kluter. Stinker de, gjør det absolutt ingenting. Jeg legger de OVER hodet hans når han skal kose eller sove. Da napper han kluten ned over ansiktet; God natt til dere!!!
Skal han bare kose ligger han og gnir kluten i hele trynet. Nå begynner han å få litt kontroll på armer og bein også. Så når jeg løfter han fra gulv/seng/vippestol så griper han kluten, den må han for all del ha med seg. Her en dag lå han i vippestolen med hele 3 kluter rundt seg. Ikke vet jeg hvordan han klarte å karre de til seg. Han koste seg i hvertfall, og jeg måtte bare forevige det hele. For en tass...
Han har også blitt veldig glad i at pappaen blåser han på haken, da gjør han et godt og inderlig forsøk på å le...
Her en dag gjorde Atle et lite forsøk på å ta en koselige "fotoshoot" av meg og "liten" når vi hadde en liten ammestund, men i det Atle tar frem kameraet og begynner å ta bilder setter Oscar i gang med DEN prompekonserten. Det hele ble bare veldig festelig, og jeg lo så tårene trillet. Bildene ble i hvertfall veldig ekte og hjertelig.
Noe som er litt underlig og som bekymrer meg litt er at Oscar er veldig glad i å gå uten bukse..
I dag når vi snakket med onkel Joachim aka onkel Skrue på Skype`en så ble Oscar veldig grinete. Jeg måtte slå av Skype`en litt for å roe han ned, og da vi var tilbake var han veldig fornøyd og gliste og lo uten bukse.
Det samme skjedde når vi var på kafè. Han grein og bar seg, og jeg tenkte her er det bare en ting å gjøre. Av med buksen, og joda, gutten stoppet å gråte og var glad som en lerke. Hva er dette for noe???? Det kan ikke forsette på denne måten. Noen som har noen tips om hvordan man holder buksen PÅ gutten??? Vet dette ikke er noe enkelt oppdrag, men vi trenger noen tips ;o)
Hvordan går det med svineriet Svineflunso der hjemme i Norge nå da? Her går det litt opp og ned. Denne uken er skolen stengt p.g.a. 3 tilfeller av flunso. 2 norske gutter har testet positiv. Så de er visst litt pjusk om dagen.
Nei, det der gidder ikke vi, så vi holder oss unna...
Merkelig nok tenker jeg mer på influensaen nå når vi skal hjem til norge. Hvorfor det? Det er jo her det bor svin. Og det fikk jo Atle virkelig oppleve for 2 uker siden når han var på villsvin fest. Der de serverte villsvin på 300 kg. En kollega av Atle var jo med på jakten, og de hadde måtte skyte den hissige grisen 3 ganger før den ga opp, siste skuddet gikk når den var på 2 meters avstand...Tenker de var litt klam da ja...
Men fest ble det i hvertfall, med bål og det hele. Atle hadde visst holdt seg i nærheten av bålet hele kvelden for han luktet bål i en hel uke etterpå. De hadde også kjøpt inn vin og øl til kvelden, og når de regnet etter etterpå så hadde det gått 30 flasker vin og masse øl. Antallet gjester var også 30, så det gikk jo rett og slett opp i opp....Fest skal det bli sa kjerringa og hylte nedpå en flaske vin før hun gikk på hue i fortauskanten...ville de sagt i rorbua denne kvelden!
Alle var i hvertfall i godt humør og Atle fikk til og med gitt fra seg favoritt hatten sin. Han som fikk hatten er en bekjent koreaner, og det er ingen som har sett han uten hatten etter festen. Til og med når han var på middag hos en norsk kompis insisterte han på å ha på seg hatten under middagen...Men der gikk grensen for en skikket nordmann.
Jeg likte veldig godt den hatten til Atle, men jeg ser jo at det rett og slett er umulig å få den tilbake nå. Den er adoptert.
Grisefesten var i hvertfall en suksess, det kunne godt merkes når jeg sendte Atle en mld kl.0300 om natten og lurte på om de fremdeles var på fest. Svaret jeg fikk var: Jeg kommer etterpå. Jahaja, da var altså veslefar på bar og sang karaoke. Han og en kollega hadde sunget "Joe Cocker". De hadde sunge samme sang, men de hadde ikke sunget duet. De hadde rett og slett bare sunget samtidig...!
Kanskje jeg er kjedelig nå, jeg er glad i en god fest, men denne gangen er jeg nesten litt glad for at jeg ikke var tilstede :o)
I dag er det bare 16 dager til vi tar turen over høye fjell og dype daler og havner hjemme i deilige regntunge Bergen. HERLIG! Gleder oss veldig nå. Har allerde begynt å ta frem alle julegavene jeg skal pakke med meg. Spørs om jeg kommer igjennom tollen. Får prøve å forklare at jeg er en av hjelperne til julenissen, og Oscar, ja han er en alv.
Blir jeg stoppet her i korea så er det ikke så farlig, de er jo ikke akkurat noen kløppere i engelsk, så de skal jeg klare å vippe av pinnen. Som da jeg hentet mamma og pappa på bussterminalen. Jeg var litt sent ute og prøvde å finne meg en parkeringsplass. Det er ikke mange plasser i nærheten av bussterminalen, så jeg var litt sleip og kjørte inn på bussparkeringen. Da kom det en ung mann bort til meg og sa jeg ikke kunne parkere der. Jeg sa jeg bare skulle hente noen og skulle være veldig kjapp, om jeg ikke kunne få lov å stå der i 30 sekunder. Neeeeeiiii, det var nok alt for lenge. Jeg konkluderte meg frem til at denne engelsken hans er ikke av universitetsgrad, så jeg prøver meg en gang til. Så jeg spør igjen om jeg ikke kan være så snill å få stå der, jeg skal bare bruke 1 minutt, bare 1 lite minutt. Han ser på meg og sier; bare 1 minutt???? Ja, okey da!
Halloen du, der kjøpte jeg meg jaggu 30 sekunder ekstra fordi han var litt ganske dårlig i engelsk. Men jeg var fornøyd jeg...!!
Men nå er det faktisk natt her, guttene sover og det burde jeg også. Men jaggu er det ikke bare 15 dager til vi kommer hjem da! All right!
Sees snart godt folk!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)