SNART JUL JO....

Og i Korea har de allerede begynt å sende opp nyttårsraketter. I hvertfall raketter...
Er visst ikke så dramatisk som vg vil ha det til, men jeg er uansett glad for at Atle kommer hjem om ikke lenge...

Skal også bli godt å få far hjem til rakkerungen Oscar. Han er høyt og lavt om dagen. For en klatremus. Andre som har barn på hans alder blir jo helt satt ut over hvordan han kommer seg høyt og lavt. Om jeg sitter på benken på kjøkkenet skubber og skriker han hvis jeg ikke flytter meg så han får klatre opp. Han har også begynt å si en del ord, som "der", "henne?", "den?", "æsj" og så går det mye i "mamma?!", "mamma?!"....
Han har også sterk vilje, og blir sint som en lemen om han ikke får viljen sin. Det er nok hakket før han sprekker noen ganger....
Og noe han virkelig har forstått er at om han får tak i en fing så kan han føre deg med seg hvor som helst. Så da går han rundt og drar deg etter seg. Gjerne til kjøleskapet og peker opp for å få seg en yoghurt...luringen!








Tiden går fryktelig fort her hjemme. Og dagene går til med å holde tritt med turbotrollet og få alt på plass i huset. Det sies at vi skal ta over huset 3.desember, men har vi noen tro på det? Naaiii!!!
Det ser ikke akkurat ferdig ut for øyeblikket, så vi får no se...
Vi har vært ute og jobbet i huset i dag, og det var en kald opplevelse. Med hele 12 minusgrader på Foldnes da jeg dro klokken 0745 var det ikke noe særlig å sprette ut i stilongsen...
Men vi fikk varmen i oss med litt hamring og kosting.
Skal bli godt å komme i hus, frese i gang gasspeisen og kroe seg godt ned i den nye lekre sofaen. Me like...







Men nå er det "skal vi danse finale", så vi får vel se hvem som vrikker seg til seier.

God lørdag!!!

Akkurat nå sitter jeg på Angel in-us og har en heeeelt normal dag her i Sør-Korea. Det står en ung damer og "poser" rett utenfor vinduet mitt her. Mulig hun er modell, hva vet jeg, hun styler seg voldsomt, for meg ser hun jo ut som en helt vanlig koreaner, men så bruker jo de fleste koreanske jenter noen timer på badet hver dag. De styler hår, sminker seg og finner antrekk for dagen. I pausen på jobben lakker de neglene, eller ikke engang i pausen, men på jobben i hvertfall tar de den biten.
Da jeg skulle bestille kaffe nå nettopp stod det ikke mindre enn fem koreanere, jenter OG gutter, og tittet opp i vognen til Oscar. Heeeelt normalt. Og da jeg bestillte tok jeg meg selv i å si "No cleam". Djeeezez!!! Jeg er blitt en av DEM!!!!!!!!!!!!!!!!!!





Noe som forundrer meg veldig med koreanere er hvor barnslig de ofte er. De fniser alltid masse, og så slår de og kniper hverandre. Ha er det for noe da? Sånt gjorde vi kanskje på barne/ungdomsskolen, men så vokste vi fra det. Det gjør ikke koreanere, de mangler den "vokse fra det" biten. Her ser man gjerne 50-år gamle damer som "dæljer" til hverandre og ler rått. Hadde en venninne av mamma slått til henne på samme måten ville mamma sagt "Fader meg, nokke i veien?" Og jeg tror ikke hun hadde vært blid :o)





I dag er det 25 grader her. Kjempe deilig, og akkurat passe. Frem til nå har gradestokken lagt på 32-35 grader. Det har rett og slett blitt litt for mye både for oss og nyren min. Jeg er blitt dehydrert, og Oscar har vært våt i det lille håret han har hver gang vi har vært utenfor en tur. Så det er nok bedre for oss nå når temperaturen synker pittelitt. Men vi må jo bare nyte varmen nå før vi reiser hjem til Norge. Hører rykter om at det har vært noen fine dager frem til nå, men at det etter hvert er påtide å finne frem vintertøyet.
Som alltid gleder vi oss veldig til å komme hjem. Til å treffe alle vi er glad i, samt få gjort ferdig huset og flytte inn litt. Grunnen til at jeg skriver litt er IKKE fordi vi ikke har tenkt å flytte flyttelasset hos dere Mamma og pappa, bare slapp av. Nei, det er fordi vi rett og slett har flere hjem, og med det første blir det ikke så mange uker vi blir i huset alle tre. Men men, det tar vi igjen siden.

9. september nå når jeg skriver dette. To dager til 11.september. De fleste husker vel hva de gjorde den dagen for 9 år siden. 9 ÅR!!!!
Jeg husker jeg lagde middag og så ringte Atle meg og sa jeg måtte skru på tv. Jeg gikk inn i stuen og skrudde på tv. Og der stod jeg med steikepannen i hånden og så på når tårn nr.2 ble truffet.
Jeg stivnet fullstendig og fikk gåsehud. Når Atle kom hjem satt vi og så på CNN reste av kvelden for oppdateringer, helt til vi var kvalm av hele greien. 9 ÅR siden. Tiden går!
Da bodde vi i Vadmyra, nå har vi via noen år i vårt fine lille hus ved vannet kommet oss til Sør-Korea. Vi har kjøpt tomt, reist masse, giftet oss, bygger hus, og det aller aller beste!!!! Fått verdens beste lille Oscar. Verdens herligste lille gutt som er kjempe snill, men også litt rampete. Akkurat sånn som de skal være. Nå er det han som har overtatt steikepannen. Han har funnet en liten steikepanne i skapet, og den går han rundt med dagen lang. Rører litt, lar mamma smake og går videre.





Han putter også telefonen ned i laderen til støvsugeren, vil helst gå naken hele tiden, setter seg på meg med bæsjebleier ( helst på ansiktet mitt), plukker nedi do, og skal alltid være med når vi lager mat. Han hater å få klippet neglene, men er en drøm å legge om kvelden. Smokken ut, flasken inn, kose med kluten, slenge flasken, smokken tilbake og så er det nattnatt.
All mat er namnam til det motsatte er bevist. Tannkrem er også namnam, og da blir det jo også enkelt med tannpuss. Han er kosete når han blir trøtt, men man kan godt få en klem eller suss, om han har tid. Han griner ikke uten at han har slått seg ordentlig eller blir redd. Og han er veldig tålmodig, mer enn moren. Heldigvis! Han tar HELE kjeks i munnen på en gang, akkurat som sin far. Og han ler og danser HVER dag!!
Han er verdens beste, og hver dag tenker jeg på hvor fantastisk han er. Selv når han er rampete. For han er det jo mest nyskjerrigheten som tar overhånd. Tenk, alt er nytt og såååå spennende. Vi prøver å kose oss hver dag, selv når det regner eller vi ikke er i form.





De to siste ukene har Atle vært på turnè i Norge og England, og turnèen avsluttes i London i disse dager. Oscar og jeg har hatt litt lange dager, for pappa kommer jo aaaaaldri hjem. Men vi har brukt dagene så godt vi har kunnet. Vi har vært på stranden, gått tur, Oscar vil jo helst trille vognen sin selv nå, så en liten tur kan fort ta litt tid. Vi har vært i Ulsan på en pitteliten shopping tur, og spist middag. Vi har bakt boller, og ellers har det blitt litt kafè besøk. Med andre ord, vi har kost oss. Når Oscar sover på kafèen får jeg tid til å lese litt, og det setter jeg stooooor pris på. Den siste boken jeg har lest er "The Notebook". Det skal innrømmes at boken er litt klissete, men den er også veldig fin. Og den er en god tankevekker. Man får innblikk i tankene til en eldre mann som holder på å miste sin kone til Alzheimers. Han formidler hvordan det er når en man har tilbrakt hele livet med, plutselig ikke kjenner deg igjen. En fin bok, men det gjør jo alltid litt vondt å lese slike bøker, men det har man bare godt av.
Jeg liker å lese bøker som setter ting på spissen. Man skal vite at livet er sjørt, og være takknemlig for DET man har og DE man har!!!
Atle og jeg liker aldri å måtte reise fra hverandre, men vi vet at man har godt av å savne hverandre. Da tar man ikke hverandre for gitt.

Jeg prøver ofte å tenke "dette må jeg huske", når Oscar gjør noe. Men det er ikke alltid like enkelt å huske på alt. Godt jeg har bloggen jeg kan skrive ned litt historier, og så har vi filmkamera der vi har fanget noen gode øyeblikk.
Jeg har også en annen ting på tapetet om dagen. Som mamma har man jo alltid en liten hermegås etter seg som prøver å repitere det man sier og gjør heeeele tiden. Og ja, jeg skal innrømme at som i dag da jeg gikk ut fra vaskerommet og dro med meg døren var jeg ikke kjapp nok til å dra med meg syltelabbene mine. Dermed skrelte jeg av huden bak på helen. Er ikke første gang jeg har gjort dette, og sikkert ikke siste heller, det gjør uansett ikke at det er mindre vondt, så jeg sa ikke akkurat "fader meg". Det kom nok noen litt styggere gloser er jeg redd. Men som Carsten Isaksen sa; Slår du lilletåen mot et bordbein så må det til litt kraftigere utrykk enn "Du verden". Men som mamma, og man skal være forsiktig med hva man sier hva skal man da si? Jeg har hengt meg litt opp i dette, og lagt merke til venninner og familiemedlemmer og hva de sier. Her er noen krafuttrykk: FADER MEG!!! (En gammel slager). HERRE MIN HATT!! (Hatt??). SØREN ÒG (Ja, der fikk man tatt i). POKKER (Arg). Og mormor sin: Herlighet i London!
Om noen har noen bedre, så tar jeg imot med takk!!!

Men nå er det tea-time, Oscar sover, og mor venter på at far skal komme hjem! NICE!

God helg folkens!

KJING KJONG KINAMANN!

Da har vi hatt oss en liten visitt i Kina, nærmere bestemt, Beijing!
Fantastisk by!!!





Hadde hørt mye rart om Beijing før vi dro, og for å være helt ærlig var jeg litt skeptisk til å dra Oscar med, for jeg hadde fått inntrykk av at det var skitten og ekkelt. At det var litt som Bangkok, men den gang ei. OL har vel gjort sitt, og vi bodde i et område som også var veldig turistpreget. Og maten, maten var fantastisk. Det blir ikke det samme å komme hjem til norsk kinamat nå...




Vi hadde bestilt transport fra flyplassen og inn til hotellet. Og da vi kom ut av flyet etter 2,5 times flytur. Kakestykke for oss er vandt til 10-12 timer på fly. Og utenfor flyet stod det en kar med en lapp der det stor Mr.Ingebrigtsen. Luksus!
Så da eskorterte han oss gjennom hele den kjempe gedigne flyplassen og ut til bilen. Vi følte oss som rockestjerner, eller moviestars...men det er vi jo her i Østen ;o)

Da vi ankom hotellet var det en høy kineser som viste oss vei til rommet. Han ville også gi oss en liten tour rundt i rommet, og vise hvordan alle finessene fungerte, for eksempel bryterne som trakk for og fra gardinene. Han spurte også om vi var "Angry", vi så litt på hverandre og tenke begge; hva skal vi være sint for???
Så vi spurte om han kunne gjenta. De er tross alt ikke så stødig i engelsk alle steder, og det viste seg at den lange kineseren heller ikke var så stødig. Han vridde til hungry...sulten og sint!
Vi var verken eller så vi gikk inn til naboen og drakk litt champis i stede. Der bodde nemlig Mr and Mrs Skaga.
Så da ble det litt mingling hos de før vi gikk ut og spiste på....gjett!!! Riktig! Kinesisk restaurant.
Der ble det kinesisk øl, svin og små blekksprut. Og de små blekksprutene var faktisk god, selv om man følte at man tygde hver eneste sugepropp...Mohaha.

Dagen etter var vi i Hutongen, dette er små "tettsteder" der folk lever, bor, henger opp underbukser og annen vask til tørk og vi teite turister drar ut for å titte på. Det sjarmerende med dette er at dette er slik kineserne bor. Her er det som det var "før".








Etter at 10 sykkelmenn hadde tittet på Oscar satt Atle, Oscar og jeg oss på en sykkel, og Janne og Svein Henning seg på en.
Vi fikk vært på tesmaking og betalte 20 kroner hver for å komme og se en bakgård som var kjempe gammel og der han som bodde bare snakket kinesisk og fortalte oss masse greier som vi bare nikket og smilte til...

Her er Oscar på tesmaking, ser ikke ut som han liker det så godt, men han skulle hele tiden har mer!





Men han likte Te-damen!!!





Ettermiddagen brukte vi på shopping, men vi var så trøtt at det ikke ble shoppet så mye.
Kineserne var om mulig ENDA mer fasinert av oss hvite. Her er det noen som spister is og beundrer Oscar.





Søndagen bar det ut til den kinesiske Mur! FANTASTISK!
Det var veldig spesielt å sitte i bilen og se muren på fjelltoppene foran oss. Vi ble litt trollbundet alle sammen, bortsett fra Oscar, han sovnet.
Vi var på "the great war" som vi syntes kineserne sa hele tiden, som altså var "the great wall", hele formiddagen, og det var en svett opplevelse. Vi kunne jo gått og gått der oppe hele ferien om vi ville, for som de fleste vet er det en ganske lang mur, som man faktisk IKKE kan se fra verdensrommet, så dermed må alle bøker endres. Dette oppdaget den første kinesiske romfaren med skuffelse da han nylig var i verdensrommet. Nedtur!!





Men vi syntes uansett at muren var helt utrolig flott. Tenk så mye historie. Og tenk å få så mye gøy ut av en mur, for oss nordmenn altså. Vi spiste is, tok masse bilder og hoppet og spratt.
Vi oppdaget til vår store glede at på veien ned satt vi i samme heis som Bill Clinton hadde vært i da han var på muren i 1998. Tenk så flaks. Da vi oppdaget hva som stod der skrek alle 4 i kor og Oscar så forferdet ut...Han feiret med litt vann!

Les hva som står på vinduet bak disse to luringene...





Vel nede kom vi oss på en kinesisk restaurant...igjen, og spiste kinesisk mat...igjen!
Men det var kjempe godt. Sååå masse deilig. Guiden vår, som vi hadde i 2 dager, ga oss tips om hva andre vestlige hadde likt fra menyen. Men de ville ofte ha poteter også, det takket vi nei til...





Om kvelden var vi på Kinesisk restaurant og spiste Peking Duck. Det var en litt spesiell opplevelse. Vi kom inn i resepsjonen, fikk beskjed om å ta heisen opp til 4.etg og der måtte vi gå helt innerst i lokalet, vi kunne egentlig bare følge køen. Da vi kom inn rygget vi nesten noen skritt, det var så lang kø at folk satt i stoler på rekke og rad. Hvor lang tid ville dette ta? Ca 30 minutter. Herlig. Da fikk Janne og jeg tid til å gå ut og kjøpe oss joggesko. Vi lurte veldig på hvorfor ALLE i køen så på oss, helt til vi snudde oss og så at vi teite kvitinger stod rett foran tv`en.
Etter 30 minutter kom vi tilbake til stengt dør. Shit! Så vi måtte blunke pent og si at våre ektemenn var inne. Da var det greit.
Så der satt de i en kjempe sal med flott tannlegelys, og en "kokk" stod ved siden av med en grillet Duck. Så der spiste vi duck som fajitas og drakk vin til. Vin var de tydligvis ikke så vandt til å servere, for de hadde fulle hyre med å få åpnet flasken. Hvor mange kinesere må til for å åpne en vinflaske? Riktig svar er 5!!!
Først prøvde de å vri korken med hendene. Uten hell. Deretter gikk de over til vinåpner, men det var ikke enkle greier. Det måtte en mannekineser til, og etter mye om og men og titting på oss fikk de åpnet flasken.
Vi var jo som kjent litt seint ut, noe som resulterte i at vi til slutt satt aleine i en svææææær spisesal sammen med kun èn annen kineserfamilie. De satt og lagde doggybagger av restene sine, da fikk vi litt dårlig samvittighet, og spiste litt til...
Desserten spiste vi på Häagen-dazs, deilig is. Der hadde vi det utrolig festelig! Vi skulle bestille, og det gikk greit i første omgang, helt til de fant ut at de ikke hadde halvparten av det vi ville ha. Da de endelig kom med isen slo Svein Henning ut håret og sa han hadde fått feil is. Servitøren ble jo helt satt ut, og da han sa han tullet, ble hun jo som en ekte asiater, kjempe flau. Moro for oss!

Mandagen bar det inn til den forbudte by! Glad vi bygger litt mindre på Møvik. Helsike! "Svera greie"!!





Utrolig flott, og enda mer historie. Eneste som var litt pes var at det var sinnsykt varmt! Vi svettet og svettet, men for en opplevelse! Så mange hus og palasser, men med et eget lite samfunn, det er ganske utrolig å tenke på. Keiseren var en liten luring, men konemor var en enda større luring. Les historien så du forstår hva jeg snakker om... Me like!





Etter noen timer med guide der, fikk vi guiden til å ta oss med på kinesisk fastfood. Myyyyye bedre enn McDonalds.
Etter måltidet på kinesisk McDonalds reiste Svein Henning og Oscar tilbake til hotellet og badet og koste seg, men vi tre andre fòr på perlemarkedet. Der ble det kjøpt kjempe teite vesker, "china" eller porselen som vi nordboere kaller det, tekanner og perler. Det ble også prutet så mye at jeg kom i tvist med en kineserdame. Det kokte hos begge to, da var det best å bare gå!
Men ellers var det gøy! Vel tilbake på hotellet fikk vi kvilt oss et pittelite øyeblikk før det bar ut til middag. Nå hadde vi spist så mye kinamat at vi tenkte å prøve litt Thai. Big mistake! Det var den dårligste thai`en vi hadde spist. Den var kald og rå. Så det var jo litt nedtur. Så da avsluttet vi kvelden på hotellet med litt drinker. Det var jo kinesisk ValentinesDay, så vi jentene fikk gratis champis i hotellbaren. Deilig deilig!

Tirsdagen bar det hjem igjen til Sør-Korea, da hadde vi med oss to nordbagger på lasset. Janne og Svein Henning ble med oss til 2 deilige uker i korea med masse soving, kafèbesøk, shopping, spill, masse latter og bare kos. Veldig kjekt!!!!





Oscar koste seg i hel, og det gjorde nok tante og onkel også. Tror de ble litt forelsket i vår lille tulleklump!

What`s New??

Shit, nå er det lenge siden jeg har hatt anledning til å blogge litt. Men sånn er det når lillemann har begynt å gå...nå rekker han ALT! Men jeg regner ikke med at jeg har mistet noen av mine faste lesere på denne lille "pausen".
Tingen er den at vi har vært så fryktelig travel, hus hus hus og litt ferie. Hadde oss jo 2 deilige uker med mamma og pappa på Kypros, ja, Kypros, ikke Kreta ;o) Var på besøk hos Joachim, Lena og Freja. Da var det frokost på terrassen, soling og bading, turer på stranden, middag på restaurant og bare kos.





I Norge var jeg rundt på min obligatoriske besøksrunde + bryllup, og mye annen moro.
Når Atle kom hjem etter 7 mnder i Korea fikk vi handlet inn kjøkken, tapet + vi fant fliser, tregulv, maling og diverse på en liten uke...Fjew...Det var turbouke!
Så var det full fart tilbake til Korea.
Og her går Oscar for øyeblikket og leser Sorgenfri av Jo Nesbø, og jeg prøver å pakke. Planen var å pakke til hjemreise nå, men den gang ei...

For de som ikke har hørt det nye så har vi takket ja til enda en periode her i Korea. Denne gangen i Ulsan. Atle ble rett og slett "hodejaget" og vi kunne ikke si være dum og si nei til tilbudet vi fikk. Dette var på ingen måte en enkel avgjørelse. Vi gikk helt rundt oss selv, jeg hadde mageknip og sa i første omgang "Glømmesak"! Men etter vi hadde tenkt oss litt om så måtte vi takke ja. Vi hadde gledet oss veldig til å komme hjem til nytt hus og alle hjemme som vi savnet, og som savnet oss. Vi vet det er mange som hadde ønsket at vi kom hjem nå, men vi håper dere også forstår etterhvert at vi MÅ gjøre dette. Uansett, Oscar og jeg kommer til å reise hjem en god del, vi har flere hjemreiser denne gangen enn i forgje prosjekt. Men Oscar og jeg var jo faktisk masse hjemme siste del av forgje prosjekt, og det gikk jo veldig greit...Atle skal også på en del møter i Norge og London, og da kommer vi til å reise hjem med han. Dessuten har jo den første perioden her gått fort, og det kommer nok den neste til å gjøre også...selv om den egentlig er på 2,5 år..
Man kan ikke gjøre alle til Laks!!! Selv om man har grååååådig lyst!

Siden vi nå er på flyttefot til Ulsan måtte vi finne oss ny leilighet, så på mandag dro Atle, Oscar og jeg til Ulsan, en biltur på ca 3 timer. Det gikk unna oppover, og da vi kom til Ulsan var det en kollega av Atle i Odfjell som var så grei å viste oss frem. Veldig greit. Vi fikk se utsikten fra leiligheten hans, som var i 20 etg, da så vi store deler av verdens største verft. Heftige saker.
Området de bodde i var veldig greit, men leilighetene stod ganske tett og var litt "Vadmyra preget". Dessuten når jeg var i 20.etg følte jeg at jeg skulle DØ!! Det var litt for langt ned.....
Og det blir litt for dumt å bo i en leilighet og ikke våge å gå ut mot den delen som har vinduer...
Jeg har aldri hatt problemer med høyder før etter jeg fikk Oscar, helt utrolig hva et barn kan gjøre med en.
Jaja, tirsdagen var vi på leilighetsjakt i HELE verftshalvøyen Ulsan. Vi så på nye og gamle leiligheter, noen var fine, noen var rare og noen var ekkle!!!! Vi endte opp med en ny. Ingen andre som har hatt den før oss. Deilig. Eneste minuset er at den ikke har verdens beste utsikt, og heller ikke terrasse, men den er riktig lekker ellers. Har 2 soverom, et kontor, stor stue, stort kjøkken, stort vaskerom, stort badekar, masse plass til sko (!!!!), og ellers veldig oppdatert. På andre siden av gaten er det en lekeplass som vi sikkert skal få slått i hel noen timer på. Det er også en ny strandpromenade rett nedenfor blokken vår som visst nok er veldig fin. Det er også kort vei til fjellet og fine stier.
Da vi var rundt på leilighetsjakt sa plutselig bilen POFF!!!!! Atle tittet litt på motoren, men kunne ikke finne noen feil. Bilen startet fint igjen og vi kom oss avgårde. Men det var heise varmt, og vi fikk ikke ned temperaturen. Da hadde altså aircondition røket, så det satt vi i 35 grader i Ulsan, UTEN aircondition! Holy shit, fader meg, fytti katta, Pokker og!!!!!! Heldigvis hadde de bil de som skulle kjøre oss rundt, så vi fikk satt barnesetet over i den og kom oss rundt. Men en stakkars fyr måtte jo følge etter oss i bilen vår, så da vi kom frem til kontoret deres måtte jeg spørre om det gikk greit med stakkarsen. Han var gjennomvåt av svette, men smilte alikevel, og sa bare; Velly hot :o)
Vi gruet oss hele dagen til returen til Okpo, så vi ventet til klokken var blitt 16-16.30 før vi satt avgårde med ALLE vinduene åpen og Oscar i bare bleien. Men det var 34 grader i bilen, så det var rett før mor og far også hev av seg og bare satt i bleien.
Vi kom oss hjem og nå er bilen på verkested. Orker ikke reise til Ulsan på fredag uten aircondition igjen...puhhh...

Forgje uke hadde jo lille Oscar tassen 1-års dag.





Stooooor gutt har han blitt, og han er blitt så flink til å gå og sier et par ord til og med. Her går det i: Mamma, pappapappapappapappa, namnam og gakk (som er et forsøk på takk). Tidspunktet for å bruke takk er han ikke helt sikker på, så han kan gjerne gi deg en leke, snu seg og si ghakk.




Men namnam vet han utmerket godt hvordan han skal bruke. Så på bursdagen hadde vi kjøpt stor sjøløve iskake, og det var namnam det....Oscar ble så ivrig når iskaken kom på bordet at han stakk fingeren rett i kaken. Men som det stod i kortet fra mormor og morfar; Det er lov når man har 1-års dag!




Så når man hadde puttet fingen i kaken så måtte man spise fra fingen også.





Med andre ord; her er det liv i leiren. Så nå holde vi på å pakke for å flytte til Ulsan, når vi ankommer der på fredag, må vi pakke ut for deretter å pakke ned igjen for tur til Beijing. Fredag 13, (ojda) reiser vi til Beijing og møter Janne og Svein Henning, der skal vi være til tirsdagen, og da tar vi de med oss tilbake til Ulsan. Gleder oss veldig!!!!
Så vi har mye å se frem til, men først pakke pakke pakke pakke pakke...

VERDENS BESTE GUTT HAR FØDSELSDAG!

I dag blir lille Oscar Andreas 1 ÅR!!!!





Tenk det! Tiden har rast....
I dag har jeg gått og tenkt; i fjor på denne tiden...veldig kjekt.





Oscar og jeg startet dagen med bolle til frokost, der etter fikk han jordbær smoothie, faren ga han is til lunch, og til dessert iskake formet som en sjøløve. I dag er alt lov, Oscar har jo fødselsdag!





Nabo Christine og Henning kom og feiret med oss, vi hadde gaveoppakkning og masse ballonger. Kan det blir bedre?
Sender en stor takk til mormor og morfar for tucktuck taxi, oldemor og oldebesten for kjempe fint kort og penger, Madeleine My for kule klær og Silje med familien i Ålesund for kul "onepiece", og gaven fra onkel og tante på Kypros. (Disse gavene fikk Oscar åpne i dag).
Sender også en stor tusen takk for alle fine telefoner vi har fått i dag og alle andre gaver vi fikk når vi var hjemme. Kjempe kjekt!





Når vi først er i farten med bursdager så må vi jo også sende en stor gratulasjon til Christoffer som blir 2 år i dag og Norah som ble 2 år i går! Hipp Hipp...

Nå er det en liten bursdagsgutt som sover godt i sengen sin, han sluknet som et lys i dag...
Og det gjør snart mor og far også!

SIDEN SIST....

Bursdagsfeiringen dro sånn ut her at jeg ikke har fått tid til å blogge på en stund....Kødder!!!
Men vi har faktisk hatt det ganske travelt. Det er jo dette huset vet dere. Og så har det vært 17.mai. Og så er det valg her for tiden, ikke at det spiller noen rolle for oss, men action blir det. Og så har vi vært på perlefabrikken. Og sist, men ikke minst vi har nøte det deilige sommerværet og lille Oscar står snart ALEINE!!!

Så hvor skal man begynne???

Bursdagsfeiringen var super. Vi feiret med champis, middag og kake. Christine kom på besøk. Oscar pyntet seg, og jeg fikk kjempe fine roser av guttene mine! De er verdens beste!! Og for de som lurer så kom bursdagskaken MED Tomater OG Fineapple (på engelsk heter det vel Pineapple eller "anænas" (om Joachim foretrekker ;o) du vet...), men her i Korea heter det Fineapple...tror de...











17.Mai: Dagen ble feiret med jubel og hurrarop fra både Nordmenn og Koreanere.
Vi gikk fra sjømannskirken, gjennom sentrum, og avsluttet i en fin, grønn park. Toget bestod av ca 250 personer, inkludert Nordmenn, koreanere, engelskmenn + hummer og kanari. De som ville fikk være med. Jeg følte meg rett og slett døds teit som skulle gå i tog for Norge i Sør-Korea. Feire vårt land på denne måten, rope Hurra for Norge i Sør-Korea...For meg ble det litt feil. Men noen var jo fast bestemt på at det var helt greit...Så da var det bare til å trille med.








På vei gjennom sentrum, med politieskorte på alle kanter gikk vi altså på rad og rekke og Ropte Hipp Hipp HURRA HURRA HURRA! Dette ble snappet opp av en del koreanere i toget som etterhvert brølte Hipp Hipp UUÆÆ UUÆÆÆ UUÆÆÆ!! Charming ;o)
Oscar syntes det var veldig spennende og holdt på å dra seg ut av vognen. Det var jo såå masse å se på.








Det var selvsagt pølser på grille, pølser er Obligatorisk på 17.mai, og masse kaker!





Oscar syntes toget var kjempe spennende, men han var enda mer begeistret da det kom frem hotdogsbrød, vaffler og IS!!!! Pappa fikk absolutt ikke ha isen sin i fred. Atle prøvde å få litt is selv, men Oscar grep tak i armen til Atle og dro isen tilbake :o) Litt godt må man vel få på 17.mai!?!?!?!








En fin 17.mai feiring, i deilig sommervarme!

Vi hadde oss en liten tur på perlefabrikken forgje søndag. Jeg fikk penger til fødselsdagen av mamma og pappa, så da tenkte jeg: Hva er ikke bedre enn å kjøpe en ring som jeg har ønsket meg. Da har jeg en ring på fingeren fra mamma og pappa + to fra Atle og en fra Atle og Oscar. Veldig koselig.
Da vi hadde gått og tittet litt på utstillingene og funnet ut hvilke jeg skulle ha tok vi kontakt med betjeningen. Som asiatere flest fniser de masse og er brutalt ærlig. Så de sier til meg; Vi syntes din mann ligner på Beckham!!! Ja, der har du den. Nå er han altså Brad Pitt i Thailand og David Beckham i Korea. Jaja, ikke ille for meg ;o)
Så jeg svarte bare; Jada, og jeg er Victoria Beckham, og dette er baby Beckham.
De fniste masse og spurte om de bare kunne kalle meg Victoria. "Klart det".
Da jeg hadde bestilt ringen og vi var på vei ut døren kom damen løpene etter oss. Jeg glemte å få navn og tlf nr. Jeg sa; "My name is Victoria, and this is my phone number!"
Atle bare lo....

På mandag var jeg tilbake på perlefabrikken for å hente den nye ringen min. Da jeg kom inn sier damen; "Hello Victoria" Joda, halloen sjøl. Jeg fikk ringen min, som var perfekt, og var på vei ut døren, da sier damen. "Goodbye Victoria, I will never forget you". Sier du det ja, kjekt det, tenkte jeg og satt meg i mitt store slagskip av en bil. Jaggu bra jeg har sotede ruter ;o)

Som nevnt er det jo valgkamp her på lille Geoje-Si (øyen vår). Det betyr biler som freser gjennom sentrum med så høy musikk at du holder på å sprenge trommehinnen i løpet av dette lille sekundet bilen er i nærheten. Djeezez! Det betyr også 20 personer som står side om side langs motorveien og danser til noe jeg syntes høres ut som propaganda musikk. Og ikke minst, det betyr, at den som stiller til valg må stå og danse, holde tale og det som faller i smak hos koreanerne av morsomheter og gøy BAKPÅ lasteplanet på en varebil. Da Oscar og jeg var på vei hjem fra perlefabrikken stod vi i et lyskryss og ventet på grønt lys. Da kommer det en varebil, så og si på to hjul i svingen, med en kandidat bakpå lasteplanet. Han holdt seg så godt fast som han kunne, både i bilen og i mikrofonen. Hva som enn skjer, for all del, ikke mist mikrofonen.
Som mamma ville sagt; Fadar meg for en gjeng!

Som dere forstår er det liv og røre her om dagen. Og oppi alt dette er Oscar super aktiv, og står i noen sekunder helt aleine nå. I går øvde Oscar og Atle seg litt. Atle satt på gulvet og slapp Oscar, som stod der og skrattet og bevegde foten ett skritt før han gikk rett på ræv. Dette var visst veldig spennende, for de forsatt ganske lenge, og Oscar skrattet og lo. GØY!!
Han har også begynt å forstå når han gjør rampestreker. Han plukker alltid i blomsterpotten, og når jeg er på vei for å ta han vekk griper han fort ned i jorden. "Om jeg blir tatt nå skal jeg i hvertfall ha med meg en god neve jord".
Får han tak i noen småting som en mynt eller hårklemme eller noe i den dur og jeg skal ta det fra han igjen, så spreller han avgårde, kryper så fort han kan i motsatt retning. Nå har jo jeg den fordelen at jeg kan GÅ. Dermed kommer han seg ikke så langt, men når jeg får tak i han er han helt propell. Antakelig full av adrenalin!! Nå kommer hun!!!!! Væææ.....!!











Se her ja, nå har han klart å røske ned hustelefonen! Gotta go!

HVEM HAR FØDSELSDAG I DAG?????

Jo, det har Buddha!!!!! Og Joachim ;o)
Hipp hipp hurra for begge to!!





Her i Korea blir nok Buddha feiret mest, derfor har vi public holliday her i dag.
Så da har Atle fri og vi har vært ute i HELE dag. Deilig. Det er sol og 29 grader, så da finnes det ikke noe bedre å finne på enn å gå i parken og sole seg og spise is. Yummi!

Sender også en kjempe diger hilsen til onkel Joachim som sikkert skal feire med en slags kake i dag. Vi gleder oss i hvertfall til vi skal feire deg om noen uker, sammen på Kypros.
I mellomtiden sender vi en stoooooor klem, våt suss fra Oscar og en deilig kake!
Ha en fin dag i dag! ♥ Love u! ♥





Klemmer fra oss 3 "koreanere"! ♪♫♥♪♫♥♪♫♥

HIPP HIPP HURRA FOR....MEG!

I dag har JEG fødselsdag!
Har fått mange koselige meldinger på Facebooken, og et par mailer. Veeeeeldig koselig.
Setter stor pris på det. Tusen takk!
Oscar klarte desverre ikke si "Gratulerer med dagen" enda, men han ga meg et stort smask på kinnet når vi stod opp, og det er i grunn enda bedre :o)











Så i dag stod vi opp, Oscar fikk mat mens mor pakket opp gaven fra mamma og pappa som jeg har hatt på nattbordet siden jeg kom tilbake til korea. Det var et kjempe fint armbånd med et hjerte på. Tusen takk mamma og pappa! Dere er verdens beste. Armbåndet er allerede tatt i bruk, og jeg skal tenke på dere hver gang jeg bruker det, så søtt med hjerte på.

Atle kommer hjem fra sjøprøve i dag, får vi håpe!!!! Har ikke hørt noe enda, så jeg venter i spenning.
Nå skal jeg hoppe i dusjen og fjonge meg litt, det er lov når man har fødselsdag!
Hipp Hipp...
Så i dag er disse bildene (og kakene og champisen og ballongene) til meg!!!





























Til neste år har jeg ett ønske til fødselsdagen, og det er at jeg får en feiring som på bilde under.





Og hedersgjesten skal være denne karen:





HURRA HURRA HURRA!!! Bobblis til ALLE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!