GIRLS GIRLS GIRLS...

Fikk tilbakemelding fra barnehagen her en dag om at jentene elsket Oscar for han gikk rundt og susset på de.
Han var også veldig flink til å trøste de andre barna når de var lei seg. Det er gutten sin...
Kanskje det er trygt for en liten prinsesse å komme til verden alikevel da.
Mor har jo selv et helt liv med erfaring som lille søster. Så jeg skal nok lære henne godt opp til å slå fra seg når hun MÅ, men også lære henne opp til hvor viktig storebror er.
Han er tøff og forsvarer deg når han tøffe på førskolen tøffer seg mot deg, han har også en god skulder å gråte på om man trenger det... :o)

Har fått en del spørsmål om hva vi trenger/har lyst på til lille tullemor, så jeg tenkte jeg kunne lage en liste her for de som lurer. Trodde jeg skulle få brukt Oscar sine gamle klær, men mye av det er enten veldig guttete eller helt gul etter en del gulping. Sånn er det med gutter ;o)

Siden tullemor kommer til verden i desember trenger hun del varme klær (Oscar koste seg i bleien i 30 grader). Hun ønsker seg altså en kjeledress, ala denne, i liten str (56) som hun kan ha på seg når hun skal hjem fra sykehuset:






Ønsker seg også:

Bodyer fra str 56
Strømpebukser fra str 56
Sparkebukser fra str 56
Gulpesmikker, Name-it har mange fine
Ullklær
Sengetøy
Dyne i pitteliten størrelse :o)
Og ikke minst ROSA kose/gulpekluter (MÅ være Rosa/Gul eller lignende ellers kommer storebror til å ville ha de).













Trenger i grunn klær i alle størrelser i grunn...
Så da er det bare til å komme til verden lille turbotroll i magen!
Du er hjertelig velkommen :o)

TRAVLE TIDER...

Vi er her fremdeles folkens.
Livet er bare blitt litt travlere med en 2-åring i hus. Blogging blir rett og slett ikke prioritert høyest når man har en stille stund eller et lite øyeblikk til overs...Håper dere ikke gir oss opp av den grunn! :o)

Noe jeg ikke har skrevet på bloggen (som enkelte har etterlyst), men som jeg tror alle er informert om nå, er jo at vi har en liten bebis på vei igjen.
Grunnen til at jeg ikke har informert hele bloggverden min om dette, er fordi vi hadde lyst å fortelle dette selv. Sånne ting er kanskje litt ekstra viktig for oss som bor her ute i verden, og ikke kan snakke med våre kjære hver dag.
Nå har vel de fleste fått vite dette, hvis ikke så....VI SKAL HA BABY!!! :o)
Oscar skal bli storebror!! Jeg er smelt på tjukken!!Storken kommer snart på besøk!! Ja, og så utdyper vi ikke mer....

Det er like stor stas å være "på tjukken" denne gangen. Bortsett fra at jenter er noe dritt ;o)
Og for de som ikke visste det, så er det en liten tullemor vi får!
Svangerskapet med Oscar gikk jo som en drøm. Dr.Lee så jo hvor sprek jeg var, og strakk strikken så langt det gikk med at jeg måtte gå to timers turer hver dag på slutten av svangerskapet.
Denne gangen er det litt anderledes. Jeg var kvalm som et uvær de første 4 mnd. Og jaggu meg begynte jeg ikke å kaste opp i 5 mnd. Herlig! I 6 mnd har bekkenet, som har plaget meg en stund, slått seg helt vrangt, og jeg sover i DET puteslottet. Det kan med andre ord lett bli en to timers tur, dvs; i går kveld skulle vi gå oss en tur. Vi gikk rundt senteret nede i gaten, en tur som normalt tar 15 minutter. I går brukte vi litt over en time...Sånn er tempoet mitt om dagen.
MEN jeg skal ikke klage! Det er verdens beste følelse å kjenne på lille tullemor som sparker og turner og vi venter like spendt denne gangen på at hun skal komme ut.
Hvem ligner hun på? Hvilke farge har hun på håret? Har hun hår i det hele tatt? Hvordan blir det å ha en liten jente, vi kan jo gutt vi... :o)
Masse spennende med andre ord...
Eneste er at vi ikke har samme tiden denne gangen som i forgje svangerskap. Sist tok vi bilder hver uke for å se hvordan magen vokste seg stor, rund og fin. Denne gangen er det litt mer turbo i stuen, og til nå har vi vel tatt ett bilde av magen...Kjedelig, men sånn er det når man har en aktiv 2-åring i hus.
Og han er jaggu meg aktiv.
Ikke som i hyper aktiv, takk og lov, men som en 2-åring aktiv. Om morningen står han og hopper i sengen; Ny dag, nye muligheter!!!
Og han skravler i vei, man må bare forstå språket! Han snakket jo tross alt litt av 3 språk, norsk, koreansk og engelsk! Det engelske ordet han bruker mest er; NO!!!
Og da mener han alvor.

Og en gutt som begynner å bli stor vokser jo også veldig fort. Så da må vi få nye sko. Nye sko er jo fryktelig stas, og vi vil ikke ta de av selv om vi skal legge oss, Åh nei du, så da legger vi oss med skoene på, og sover liiiiiiike godt!!!! :o)





Ellers går det mye i nammekake om dagen. Noe som startet som vaffler, deretter ble pannekaker inkludert, men så var nammekake blitt hamburger, og nå er det meste av godsaker som vaffler, pannekaker, hamburger og boller blitt NAMMEKAKE! Han har jo i grunn rett...
Her baker vi nammekaker av ett eller annet slag :o)





Om det er noe som ikke ser ut til å gå helt hans vei blir det lett til at han sier; Dakar Okkar (Stakkars Oscar). Hvor han har tatt dette fra vet IKKE jeg!
Men det er mange andre, dessverre, uvaner, vi ser han stjeler fra oss. Alt skal hermes etter!!!

Siden sist har vi jo hatt oss en deilig uke i Singapore! Deilig deilig!
Vi ankom sent fredag 8.september, og det første som møtte oss var at Oscar sin paraplytrille var smadret. Da måtte vi altså få den reparert, og låne oss en vogn i mellomtiden. (Juleønsket i år er med andre ord en paraplytrille vi kan ta med INN på flyet).
De første nettene bodde vi på samme hotell som sist vi var i Singapore, på Sentosa.





Veldig fint, men kanskje ikke så barnevennlig. Det merket vi nå når vi hadde en gutt som kunne GÅ eller SPRINGE.
Det er jo fiskedammer rundt på hele hotellet, og vi var 110% sikker på at en liten gutt kom til å plumpe uti. Heldigvis gikk det greit. Bassenget derimot plumpet han uti så ofte som mulig.
Og Oscar er virkelig en fisk på land. Han kaster seg uti bassenget, uten frykt. Hodet og alt går under, og han elsker det!
Til slutt måtte jeg kjøpe svømmevest til den lille fisken så ikke mamma skulle få hjertestans og føde før tiden.




De siste dagene flyttet vi bort på et annet hotell som var perfekt for småbarn. Det hadde både barnebasseng og lekerom. Perfekt.
Bare se her hvor guttene koser seg etter litt is ved bassenget!!!





Så etter frokost bar det opp på rommet for å få på seg badedrakt, solkrem, solhatt og svømmevest. Vi hadde også besøk av noen tilskuere på balkongen vår i 6.etg.
Oscar og jeg satt og så på tv, og plutselig kom Herr Nelson spankulerende forbi på balkongen.
Oscar bare lo...





Atle var jo på kurs i Singapore, og var på kurs der faren jobbet da de bodde i Singapore for 125 år siden, eller var det 25?? ;o) Atle lurte på om det stod et banantre bak i hagen, det var det han husket fra den tiden. Og jaggu meg var kurslederen en tidligere kollega av fargen også. Da er plutselig ikke verden så stor lengre...

Som alle vet er jo Singapore en by med mye industri og shipping. Når man er på stranden på Sentosa ser man en haug med skip i horisonten. Og med skip kommer også en del arbeidere som ikke har vært så mye ute i verden.
Det fikk jeg kraftig erfare!!!! Vi lå på stranden og solte oss en dag. Ungene sprang rundt, og foreldrene prøvde å sole samtidig som man skulle passe på at ungene ikke druknet eller slo hverandre i hel med strandlekene.
Da kommer det en god gjeng med menn, så ut som indere som var ca 1,50 på sokkelesten.
De stiller seg opp rett foran solsengen min med kamera eller mobilene sine MED kamera, og er på vei til å ta bilder av den gravide Norske damen som ligger der og velter seg på en solseng.
Jeg ser rart på de, som i; kan jeg hjelpe dere med noe?
Først da spør de: Photo?
NEI, EG TROR IKKJE DET DU! Herreminhatt, det ser kanskje ut som en strandet hval som ligger her, men det er bare en gravid dame! Djeezez!

Payback time...Her er det jeg som tar bilder av de!!!! HAHAHA....!





Litt senere på dagen er jeg oppe med noen fontener og vanndammer der Oscar badet og herjet. Da kommer det en ny pulje små indere, som later som de tar bilder av dammen og trærene. Men hver gang jeg forsøkte å snu meg litt vekk så siktet de kamera mot meg eller Oscar.





Så der stod jeg da, og måtte se DIREKTE på de for at de ikke skulle papparatse oss ned....!!!
Senere på dagen var det tre asiatiske jenter som ville ta bilder av og med meg!!!
MY GOD....
Best å komme seg hem til Korea....Eller enda bedre Norge.
I korea tar de ikke bilde, men de glor. Oh my god som de glor...

På hjemreisen fra Singapore fikk vi smertelig føle at nå er vi på vei tilbake til galskapen.
Da vi kom til gaten på flyplassen i Beijing, stod alle koreanerne klar til boarding i sine fargerike allværsklær. Oh yes, disse er koreanere. Koreanere elsker fjelltøy og allværstøy. Atle og jeg så på hverandre, lo litt, og kunne konstantere at: Joda, nå er vi på vei tilbake til korea og "hverdagen".
Og når lille kvite Oscar kom ble jo de helt tussete. De klarer jo ikke holde fingrene unna han, stakkaren, og begynte med en gang og dille og dulle. Han syntes det er ok helt til noen prøver å ta på han, eller enda verre, prøver å fikle med Thomas toget kofferten hans. Den rører du bare ikke!!!!!! Da blir gutten rett og slett forbanna, snur seg til koreanerne og sier klart ifra: NO!!!!
Så snur han seg og stikker!
Det er gutten sin....

Tilbake i korea hadde vi jo dradd med oss noen basselusker, så nå har både Oscar og jeg hatt snørr og snue, vond hals og verdens verste hoste!
Nå gjelder det bare å tømme bihulene før vi setter oss på flyet, IGJEN, og setter nesen mot Norge for noen mnder. Blir godt å komme hjem.
Er fremdeles ganske varmt og godt her i korea, men som vanlig i september/oktober så begynner vi å savne årstider, og vil veldig gjerne kle på oss litt.
Så nå gleder jeg meg til å ta på meg vinterjakke, hvis jeg finner en som passer over magen, og vintersko, uten knyting, så langt ned rekker jeg ikke....
Så gjelder det å få fyr i peisen på Møvik, og litt høstkos før huset blir inntatt av en liten prinsesse som stjeler showet!

Snakkes snart!!!!!

Kjærlighet

- Hvordan staver man "kjærlighet"? spurte Tussi.
- Man staver ikke kjærlighet, man føler det, svarte Brumm...

SmallSizeeee!

Yes! Da er vi jaggu i juni! Tiden flyr!
Og i dag har onkel Svein Henning bursdag! Så vi sender en stoooor GRATULERER!!





Siden sist har vi jo hatt oss en kjempe fin 17.mai feiring i Busan. Reiste ned lørdag 14.mai, og feiret dagen søndag 15.mai.





Lørdagen tilbrakte vi på stranden sammen med kollegaer av Atle, og barna deres. Veldig kjekt. Oscar og Erle koste seg i sanden. Det gjorde pappa også!








Søndagen var det selvsagt tog, som vi ikke klarte å holde følge med fordi vi hadde en kjempe trøtt og sur gutt på slep. Så vi ventet til toget hadde snudd og kom tilbake. Alt ble så mye bedre etter en kvil, hotdog, is, vaffler og når han hadde fått seg en gassballong. Ordentlig 17.mai feiring med andre ord. Pluss en ektra effekt. Masse paparazzier! Alle koreanere går jo rundt med fotoapparat heeeele tiden, og det er ikke småtterier heller. Så de stoppet opp og tok bilder heeeele dagen! Løøøvlig!






Her i huset har vel alle sammen vært syk denne mnd...flere ganger.
Vi har vært så mange ganger hos legen at sykepleierne kjenner hos på fornavn, og Oscar stiller seg pent opp ved siden av resepsjonsdisken og får utlevert kjærlighet på pinne....hver gang! For en heldiggris! Heldigvis er de minisizeeee!
Vi har også måtte tilbringe en del tid på apoteket rett under legekontoret. Der er det en mann som jobber som har en sønn i samme barnehage som Oscar. Og vi blir litt mer kjent for hver gang vi er der.
Det går omtrent sånn:
Dag 1 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian? (Norian er barnehagen til Oscar).
Jeg: Helt riktig det ja.
Dag 2 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Yes!
Apoteker: Name is Osca?? (Uten R, den klarer de ALDI få med!)
Jeg: Yes!
Dag 3 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Jada, fremdeles...
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...fremdeles!!!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Dag 4 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: That`s right!
Apoteker: Name is Osca?
Jeg: Jada...
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Åh, sier du det? Hvor gammel her han da?
Apoteker: Pive (Five)
Jeg: Oscar er snart 2!
Dag 5 -
Apoteker: Ahhhhrr, go to Norian?
Jeg: Oh yes!
Apoteker: My son go to Norian to...!
Jeg: Yes, I KNOW!
Apoteker: His name is Jimmy!
Jeg spør Oscar; Kjenner du Jimmy?
Apotekeren sier: Jimmy knows Osca!
Ja, det skal du få meg til å tro! Han får vel høre om hvert besøk vi har hos apoteket.
Det går ikke så fort frem når det gjelder å bli kjent her, men vi har i hvertfall noe å snakke om!

Så her har vi altså tilbrakt tiden i det siste, hos lege og apoteker! Kjedelig, men sånn er det vel når man har barn i barnehagen! Det er vel prisen man må betale!
Er ellers veldig fornøyd med barnehagen her. Tror Oscar koser seg veldig. Og så er det jo veldig kjekt for oss foreldre når de legger ut bilder på nettsiden sin hver dag.
I går ble vi derimot litt skeptisk når vi så bilder av Oscar med hårbøyle med sløyfe på!
Enda mer skeptisk ble vi da vi var ute og spiste og servitøren trodde han var en jente (dette var UTEN hårbøylen). Atle sier: It`s a boy!
Servitøren: Ahhhrrrr, but why so beautifull?
Øhhhh.....nei altså...Jeg sa til Atle; Du skulle svart at det er fordi han ligner sånn på deg! Rett og slett! koreanerne legger ikke noe i mellom, så hvorfor skal vi?

Oscar har faktisk blitt så stor at han har fått sin første sykkel! Den er helt genial da vi har en stang å holde i bak sykkelen, og Oscar sitter der i sin egen verden og tror det er han som styrer hele driten! Han koser seg i hvertfall, og vogn er helt ut! Det er jo for små babyer! Store gutter har sykkel (som mamma eller pappa styrer)!





Egentlig er det tid for sommeruniform i barnehagen til Oscar. Lurer på hvordan den ser ut. Vinteruniformen består av en joggedrakt, som brukes to dager i uken, og en fin uniform som består av rutete svart og hvit bukse, hvit skjorte, rutete svart og hvit slips, svart vest og jakke. Jakken ser for øvrig ut som en jentekåpe, men det kan jeg ikke si til Oscar.





Han har virkelig sine meninger når det gjelder klær, og spesielt sko. Lurer på hvem av sine foreldre han har det fra...noe må han jo arve etter moren! Det har ikke vært særlig varmt her frem til nå, og så har det regnet masse, men han har insistert på å gå med sine hvite joggesko. Av og til til mors frustrasjon når det har bøttet ned ute.
Og nå når det er 20 grader ute og sol, DA skal han ha på seg vinterskoene sine. I dag var han fast bestemt å gå med feil sko på feil fot også. Da måtte mor ta frem tryllekunstneren i seg og vifte litt rundt og simsallabim så var riktig sko på riktig fot!

Nå når jeg skriver dette ser jeg at det rett og slett ikke har vært helt vår dag i dag. Eller, andre ser kanskje anderledes på det. For videre gikk dagen sånn:
Da vi kom ned i bilen var det ikke strøm i det hele tatt. Bilen var helt død, og det var 4 minutter til Oscar skulle være i barnehagen. Ja, når vi har dårlig tid eller det er øs pøs regn så kjører jeg til barnehagen. Selv om det tar 10 minutter å gå. Jeg er et miljøsvin. Skyt meg!!
Uansett, bilen var død, jeg slengte ut vognen som lå i bagasjerommet og slengte ungen oppi. Småjogget til barnehagen. Fikk levert en halvfornøyd Oscar, som heller ville på lekeplassen.
Da jeg tuslet meg hjemover snur jeg meg og bare ser raskt inn en sidegate, og så ser jeg frem igjen. Men i det brøkdelssekundet hadde hjernen oppfattet noe som ikke var heeeeeeelt vanlig. Var det det jeg tror det var? Jeg trodde kanskje jeg hadde sett en man stå og slenge...eller slenge og slenge, de er vel ganske smallsizeeee her, men altså han hadde sitt private utstyr, og da snakker jeg ikke om pcutstyr eller mobil eller noe, men sitt HELT private utstyr på utstilling. Jeg gikk videre og måtte le litt. Nei, det kan ikke være! Funderte over at her ler jeg, og det gjorde også mamma når hun traff en blotter engang...det ligger visst i familien, å treffe på blottere! Men jeg tenkte; Nei, han fikset sikkert bare på buksen. Når jeg har gått over veien og er på vei forbi KIRKEN av alle ting, så ser jeg en mann igjen som ser mistenkelig kjent ut. Jeg tenker; Nei, det er ikke han igjen. Men han oppfører seg rart, og ser veldig frem og tilbake! Heldigvis står han på andre siden av et gjerde, for når jeg passerer han igjen står han der med "sakene" ute. Herrejemini! No må han gi seg! Jeg kommer meg ganske raskt videre, og da roper han etter meg: "Heeeey!!! Good? Good?"
Dette er lenge siden jeg har gjort altså, husker nesten ikke sist jeg måtte ta i bruk dette urgamle trikset, men jeg snur meg viser han fingen og sier: "Fuck you!"
Angret veldig i samme øyeblikk, ikke fordi jeg hadde brukt stygge ord, men for at jeg ikke ga han noen sannhetens ord og svarte: Naaaaaaa, smallsizeeeee!!!!!!
Dette er altså dagen vår frem til nå, og klokken er bare 1200!
Hvordan skal det gå videre???

Kjenner på meg at det er bra at vi har booket en tur hjem fra dette pervo landet ;o)
I går fikk vi endelig booket oss billett til Norge i sommer! Jippi!!
Reiser altså hjem 20.juli! Gleder oss veeeeldig! Spesielt Oscar som savner mormor og morfar, og farmor og farfar! Han er veldig ivrig på å susse de når vi skyper, så det er nok litt savn der...Han har jo også funnet ut at mormor er litt vanskelig, så vi kaller henne heller for momma! Heeeeelt greit :o) Mormor smelter uansett!





Han skal jo også hjem og feire sin 2 års dag! Noe som blir veldig stas. Enda mer stas er at da kommer onkel Joachim, tante Lena og kusine Fisen fra Oslo! Tror nok Freja skal stålsette seg litt til den weekendturen! Oscar er jo helt tussette etter hunder! Uansett størrelse så går han rett bort og skal hilse! Mor syntes det er litt skummelt, så vi må alltid passe godt på når det er hunder i nærheten. For Oscar går rett i trynet på de! Heldigvis er det mest små hunder her. De store hundene blir jo som regel bare brukt til middag! Så det er ikke så ofte vi treffer på store hunder. Så da er det jo greit....
Uansett, vi gleder oss veeeeeldig til å komme hjem! Da blir det norske flagg og ballonger til ALLE!!!! Hipp Hipp!!!

SNAKKES!

FØDSELSDAG!

Jaja, da var det min tur igjen!
Blir hele 29 år i dag! Tenk det...Tiden flyr!








Så da er det bare til å kjøre på og leve vilt siste år som en jente i 20-årene ;o)
Neste år må jeg vel ønske meg hold-in truser og celulittkrem til bursdagen!
Nei, så ille er det vel ikke...?? Eller??




Dagen i dag skal feires med mine to deilige gutter, stor og liten!
Vi skal ut og spise middag og kanskje det blir kake også :o) Vet at det er en cupcake butikk i byn, kanskje vi må innom der i dag...er jo på sin plass i grunn!
Gleder meg!





Tusen takk for alle hilsener fra mine kjære!
Hipp hipp for meg!!!

Happy birthday to verdens beste mamma!

Hipp Hipp Hurra for verdens snilleste og mest omsorgsfulle mamma!





Gratulerer med dagen 21.april verdens snilleste mormor!





Vi savner deg veldig, og skulle veldig gjerne feiret dagen med deg.
Heldigvis har du Joachim, Lena og Freja fisen hos deg. Pluss gamlefar ;o)

Hurra Hurra Hurra!

HER ER VI...

Tilbake i Sør-Korea. Lenge siden jeg har skrevet blogg nå, noe som har sin veeeeldig naturlige forklaring. Jeg har vært leeenge hjemme i Norge, og dette er jo en sør-korea blogg. Etter vi kom tilbake til Korea har dessuten Oscar begynt i barnehagen, noe som har vært en prøvelse både for han og for mammaen. Og i tillegg har han vært syk en uke med feber, ørebetennelse og betente ører. Så sånn har vi det.
Når det gjelder barnehagen, så tror jeg han koser seg der bare han kommer i gang. Men så var det det å komme i gang da...
Når vi kjører ned til barnehagen ser han at vi nærmer oss og begynner å gråte i bilen. Så da blir det full baluba når vi går ut av bilen og han skal leveres i barnehagen.
Men de er flink til å ta bilder av hva de gjør på, og da ser det ut til at han koser seg. Så da slapper mamma av!

Oscar og mamma bakte boller en dag, og de brukte aaaaalt for lang tid til å bli ferdig. Helst hadde Oscar spist de før de var stekt, men siden de måtte steikes, så måtte han passe på at det gikk riktig for seg...








Ellers er det ikke så mye nytt her i fra Sør-Korea. Det lukter fremdeles kimchi og fisk her, og koreanerne syntes fremdeles vi ser rar ut, men at Oscar har veeeldig pene blå øyner. Så alt er ved det gamle.

Men siden vi reiste fra Korea, har vi jo vært en tur innom Aruba, og det var greier gitt. Kan absolutt anbefales. Sol, men ikke for varmt. Deilige hvite strender, men hvetemel strand og palmer. God mat og kald drikke. Masse deilig frukt. Rett og slett perfekt ferie!








Oscar stor koste seg, og ville bade med en gang han stod opp om morningen. Men først var det frokost, og der ble alle andre gjester overgitt over denne lille mannen som bare var 1 1/2 år og spiste grøt selv. Deilig for mor og far.



"Roomservice?? Ja, eg skulle gjerne hatt noen pannekaker med masse syltetøy!"

Etter frokost var det rett i badebleien og ned til bassenget. Pappa og Oscar badet dagen lang. De hadde nok fått svømmehud mellom tærene om det ikke var for at de hadde vært oppe og sett litt på fuglene i burene rundt hotellet, og tatt seg en tur på stranden. Oscar tok jo også over showet når det var vannaerobick, han trodde det var disco, og stilte seg på matten til instruktøren.








Han var også hotellets Casanova, og gikk rundt og kysset på alle jenter på hans alder. Oscar fikk altså sine første kyss på Aruba. Kan jo ikke klandre han, med alle de søte sør-Amerikanske jentene med brune øyner og langt, mørkt krøllete hår :o)
Om kvelden ble det tur på stranden for å se de fantastiske solnedgangene. Og da ble det ofte bading med eller uten klær på. Oscar elsker virkelig å bade, og kastet seg uti uten frykt. Så det ble ofte til at han måtte gå hjem naken eller i bare bleien...Deilig med badeferie.





Vi leide oss bil en dag, tenkte vi skulle bruke dagen til å kjøre rundt øyen. Tingen var bare den at øyen var litt mindre enn vi hadde regnet med. Så da kjøre vi rundt på 2-3 timer, og hadde leiebil en heeel dag! Jaja, da ble det en ekstra tur inn til hovedstaden Oranjestad, der vi gikk på Starbucks, glodde litt i butikker, og spiste deilig lunch.







Etter 11 supre dager på familieferie. Dro vi hjem til Norge, og Sør-Korea. Gjett om det var trist å si "ha det" i Amstedam. Men er veldig glad for at Oscar og jeg dro hjem igjen, da fikk vi vært med og feiret mormor og beste sin diamantbryllupsdag, og vi fikk gitt mormor en siste klem! Savner henne fryktelig....Jeg savner å ringe til henne og snakke så lenge at hun sier; Nå måååå vi slutte av før jeg tisser i buksen :o) Jeg savner henne når vi har middagsbesøk, eller jeg bare vil slå av en prat. Jeg savner henne når jeg trenger en ordentlig klem. Jeg savner henne hele tiden, og tenker på henne hveeeer dag!!
Mormor var et midtpunkt, og veldig viktig for oss. Familie er viktig! Viktigere enn materielle ting, og alt man kan kjøpe. Jeg forstår ikke at familier kan bli splittet pga arveoppgjør o.l. Er ikke blod tykke enn vann? Hvordan kan noen ville splitte familien for saker og ting som ikke betyr noe. Jeg hadde gitt fra meg alt jeg eier og har for å få mormor tilbake. Men i stede sitter jeg igjen med jakken hennes som hun gikk med i bryllupet vårt, og det gjør vondt langt inn i hjertet bare jeg ser på den. De sier at tiden leger alle sår, noen sår tar det bare litt lengre tid å lege....Dette er ett av dem. Mormor var alltid så flink til å si at hun var glad i oss, det er det ikke alle som er like flink til. Men det er viktig. Så jeg håper at hele familien, og mine gode venner vet hvor glad jeg er i dem!! For hva er vel livet uten dere? Hva er vel bursdager uten familie og venner? Og jul uten at familien er samlet? Det er jo ingenting det da. Her i Sør-Korea merker jeg veldig det med bursdag. Det er litt stusselig å ha bursdag når man ikke har familie og venner rundt seg. Nå er det snart bursdag igjen her, men kanskje vi ferirer den i Busan, siden vi skal ned der og feire 17.mai.

Nå er vi altså tilbake i Sør-Korea, og venter på våren. I dag dag skulle Oscar ha vårfest i barnehagen, men det bøtter ned ute. Så da fikk de se film i stede, og fikk ha med seg en snack hver. Anderledes i barnehagen her enn i Norge gitt. Her er det ikke noe som heter sukkerfri barnehage. Hva er det?
Jaja, får kaste meg rundt her før jeg skal hente Liten i barnehagen igjen!
Dessuten er det jo påske, så jeg får vel se om jeg finner noen gule lys og gule servietter. Vi har dessuten fått påskeegg med fra Norge. Snille mamma som har stelt i stand. Så det skal vi kose oss med i helgen. Gleder oss.

GOD PÅSKE alle sammen!!!

MORMOR

Nå er det lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Jeg har vært så opptatt med hus og hage, og har hatt en deilig ferie til Aruba, der Oscar boltret seg i bølger og basseng.

Men dette innlegget skal ikke handle om oss. Dette er dedikert til verdens beste mormor som sovnet stille inn natt til 5.februar 2011. Heldigvis fikk vi feiret jul , og vi fikk gjennomført dåpen og mormor og besten fikk feiret 60-års bryllupsdag. Alt falt på plass før hun gikk bort. Det var nok en mening med alt.
Mormor var alltid i godt humør, selv om hun var mye syk så hadde hun humøret og galgenhumoren. Latteren var ikke langt unna...
Hun mente det var en mormors rett å knipe litt i oss, noe hun gjorde hele tiden.
Vi hadde hud som fløyel sa hun og klappet oss på kinnet. Og når vi kom inn til henne strålte hun og tok oss alltid i mot med; Er det deg vennen!
Du var den beste mormor, og vi savner deg. Det er et stort tomrom igjen etter deg, som aldri kommer til å fylles opp igjen.





Du var så kjær for oss, og vi er veldig glad i deg!

SNART JUL JO....

Og i Korea har de allerede begynt å sende opp nyttårsraketter. I hvertfall raketter...
Er visst ikke så dramatisk som vg vil ha det til, men jeg er uansett glad for at Atle kommer hjem om ikke lenge...

Skal også bli godt å få far hjem til rakkerungen Oscar. Han er høyt og lavt om dagen. For en klatremus. Andre som har barn på hans alder blir jo helt satt ut over hvordan han kommer seg høyt og lavt. Om jeg sitter på benken på kjøkkenet skubber og skriker han hvis jeg ikke flytter meg så han får klatre opp. Han har også begynt å si en del ord, som "der", "henne?", "den?", "æsj" og så går det mye i "mamma?!", "mamma?!"....
Han har også sterk vilje, og blir sint som en lemen om han ikke får viljen sin. Det er nok hakket før han sprekker noen ganger....
Og noe han virkelig har forstått er at om han får tak i en fing så kan han føre deg med seg hvor som helst. Så da går han rundt og drar deg etter seg. Gjerne til kjøleskapet og peker opp for å få seg en yoghurt...luringen!








Tiden går fryktelig fort her hjemme. Og dagene går til med å holde tritt med turbotrollet og få alt på plass i huset. Det sies at vi skal ta over huset 3.desember, men har vi noen tro på det? Naaiii!!!
Det ser ikke akkurat ferdig ut for øyeblikket, så vi får no se...
Vi har vært ute og jobbet i huset i dag, og det var en kald opplevelse. Med hele 12 minusgrader på Foldnes da jeg dro klokken 0745 var det ikke noe særlig å sprette ut i stilongsen...
Men vi fikk varmen i oss med litt hamring og kosting.
Skal bli godt å komme i hus, frese i gang gasspeisen og kroe seg godt ned i den nye lekre sofaen. Me like...







Men nå er det "skal vi danse finale", så vi får vel se hvem som vrikker seg til seier.

God lørdag!!!

Akkurat nå sitter jeg på Angel in-us og har en heeeelt normal dag her i Sør-Korea. Det står en ung damer og "poser" rett utenfor vinduet mitt her. Mulig hun er modell, hva vet jeg, hun styler seg voldsomt, for meg ser hun jo ut som en helt vanlig koreaner, men så bruker jo de fleste koreanske jenter noen timer på badet hver dag. De styler hår, sminker seg og finner antrekk for dagen. I pausen på jobben lakker de neglene, eller ikke engang i pausen, men på jobben i hvertfall tar de den biten.
Da jeg skulle bestille kaffe nå nettopp stod det ikke mindre enn fem koreanere, jenter OG gutter, og tittet opp i vognen til Oscar. Heeeelt normalt. Og da jeg bestillte tok jeg meg selv i å si "No cleam". Djeeezez!!! Jeg er blitt en av DEM!!!!!!!!!!!!!!!!!!





Noe som forundrer meg veldig med koreanere er hvor barnslig de ofte er. De fniser alltid masse, og så slår de og kniper hverandre. Ha er det for noe da? Sånt gjorde vi kanskje på barne/ungdomsskolen, men så vokste vi fra det. Det gjør ikke koreanere, de mangler den "vokse fra det" biten. Her ser man gjerne 50-år gamle damer som "dæljer" til hverandre og ler rått. Hadde en venninne av mamma slått til henne på samme måten ville mamma sagt "Fader meg, nokke i veien?" Og jeg tror ikke hun hadde vært blid :o)





I dag er det 25 grader her. Kjempe deilig, og akkurat passe. Frem til nå har gradestokken lagt på 32-35 grader. Det har rett og slett blitt litt for mye både for oss og nyren min. Jeg er blitt dehydrert, og Oscar har vært våt i det lille håret han har hver gang vi har vært utenfor en tur. Så det er nok bedre for oss nå når temperaturen synker pittelitt. Men vi må jo bare nyte varmen nå før vi reiser hjem til Norge. Hører rykter om at det har vært noen fine dager frem til nå, men at det etter hvert er påtide å finne frem vintertøyet.
Som alltid gleder vi oss veldig til å komme hjem. Til å treffe alle vi er glad i, samt få gjort ferdig huset og flytte inn litt. Grunnen til at jeg skriver litt er IKKE fordi vi ikke har tenkt å flytte flyttelasset hos dere Mamma og pappa, bare slapp av. Nei, det er fordi vi rett og slett har flere hjem, og med det første blir det ikke så mange uker vi blir i huset alle tre. Men men, det tar vi igjen siden.

9. september nå når jeg skriver dette. To dager til 11.september. De fleste husker vel hva de gjorde den dagen for 9 år siden. 9 ÅR!!!!
Jeg husker jeg lagde middag og så ringte Atle meg og sa jeg måtte skru på tv. Jeg gikk inn i stuen og skrudde på tv. Og der stod jeg med steikepannen i hånden og så på når tårn nr.2 ble truffet.
Jeg stivnet fullstendig og fikk gåsehud. Når Atle kom hjem satt vi og så på CNN reste av kvelden for oppdateringer, helt til vi var kvalm av hele greien. 9 ÅR siden. Tiden går!
Da bodde vi i Vadmyra, nå har vi via noen år i vårt fine lille hus ved vannet kommet oss til Sør-Korea. Vi har kjøpt tomt, reist masse, giftet oss, bygger hus, og det aller aller beste!!!! Fått verdens beste lille Oscar. Verdens herligste lille gutt som er kjempe snill, men også litt rampete. Akkurat sånn som de skal være. Nå er det han som har overtatt steikepannen. Han har funnet en liten steikepanne i skapet, og den går han rundt med dagen lang. Rører litt, lar mamma smake og går videre.





Han putter også telefonen ned i laderen til støvsugeren, vil helst gå naken hele tiden, setter seg på meg med bæsjebleier ( helst på ansiktet mitt), plukker nedi do, og skal alltid være med når vi lager mat. Han hater å få klippet neglene, men er en drøm å legge om kvelden. Smokken ut, flasken inn, kose med kluten, slenge flasken, smokken tilbake og så er det nattnatt.
All mat er namnam til det motsatte er bevist. Tannkrem er også namnam, og da blir det jo også enkelt med tannpuss. Han er kosete når han blir trøtt, men man kan godt få en klem eller suss, om han har tid. Han griner ikke uten at han har slått seg ordentlig eller blir redd. Og han er veldig tålmodig, mer enn moren. Heldigvis! Han tar HELE kjeks i munnen på en gang, akkurat som sin far. Og han ler og danser HVER dag!!
Han er verdens beste, og hver dag tenker jeg på hvor fantastisk han er. Selv når han er rampete. For han er det jo mest nyskjerrigheten som tar overhånd. Tenk, alt er nytt og såååå spennende. Vi prøver å kose oss hver dag, selv når det regner eller vi ikke er i form.





De to siste ukene har Atle vært på turnè i Norge og England, og turnèen avsluttes i London i disse dager. Oscar og jeg har hatt litt lange dager, for pappa kommer jo aaaaaldri hjem. Men vi har brukt dagene så godt vi har kunnet. Vi har vært på stranden, gått tur, Oscar vil jo helst trille vognen sin selv nå, så en liten tur kan fort ta litt tid. Vi har vært i Ulsan på en pitteliten shopping tur, og spist middag. Vi har bakt boller, og ellers har det blitt litt kafè besøk. Med andre ord, vi har kost oss. Når Oscar sover på kafèen får jeg tid til å lese litt, og det setter jeg stooooor pris på. Den siste boken jeg har lest er "The Notebook". Det skal innrømmes at boken er litt klissete, men den er også veldig fin. Og den er en god tankevekker. Man får innblikk i tankene til en eldre mann som holder på å miste sin kone til Alzheimers. Han formidler hvordan det er når en man har tilbrakt hele livet med, plutselig ikke kjenner deg igjen. En fin bok, men det gjør jo alltid litt vondt å lese slike bøker, men det har man bare godt av.
Jeg liker å lese bøker som setter ting på spissen. Man skal vite at livet er sjørt, og være takknemlig for DET man har og DE man har!!!
Atle og jeg liker aldri å måtte reise fra hverandre, men vi vet at man har godt av å savne hverandre. Da tar man ikke hverandre for gitt.

Jeg prøver ofte å tenke "dette må jeg huske", når Oscar gjør noe. Men det er ikke alltid like enkelt å huske på alt. Godt jeg har bloggen jeg kan skrive ned litt historier, og så har vi filmkamera der vi har fanget noen gode øyeblikk.
Jeg har også en annen ting på tapetet om dagen. Som mamma har man jo alltid en liten hermegås etter seg som prøver å repitere det man sier og gjør heeeele tiden. Og ja, jeg skal innrømme at som i dag da jeg gikk ut fra vaskerommet og dro med meg døren var jeg ikke kjapp nok til å dra med meg syltelabbene mine. Dermed skrelte jeg av huden bak på helen. Er ikke første gang jeg har gjort dette, og sikkert ikke siste heller, det gjør uansett ikke at det er mindre vondt, så jeg sa ikke akkurat "fader meg". Det kom nok noen litt styggere gloser er jeg redd. Men som Carsten Isaksen sa; Slår du lilletåen mot et bordbein så må det til litt kraftigere utrykk enn "Du verden". Men som mamma, og man skal være forsiktig med hva man sier hva skal man da si? Jeg har hengt meg litt opp i dette, og lagt merke til venninner og familiemedlemmer og hva de sier. Her er noen krafuttrykk: FADER MEG!!! (En gammel slager). HERRE MIN HATT!! (Hatt??). SØREN ÒG (Ja, der fikk man tatt i). POKKER (Arg). Og mormor sin: Herlighet i London!
Om noen har noen bedre, så tar jeg imot med takk!!!

Men nå er det tea-time, Oscar sover, og mor venter på at far skal komme hjem! NICE!

God helg folkens!

KJING KJONG KINAMANN!

Da har vi hatt oss en liten visitt i Kina, nærmere bestemt, Beijing!
Fantastisk by!!!





Hadde hørt mye rart om Beijing før vi dro, og for å være helt ærlig var jeg litt skeptisk til å dra Oscar med, for jeg hadde fått inntrykk av at det var skitten og ekkelt. At det var litt som Bangkok, men den gang ei. OL har vel gjort sitt, og vi bodde i et område som også var veldig turistpreget. Og maten, maten var fantastisk. Det blir ikke det samme å komme hjem til norsk kinamat nå...




Vi hadde bestilt transport fra flyplassen og inn til hotellet. Og da vi kom ut av flyet etter 2,5 times flytur. Kakestykke for oss er vandt til 10-12 timer på fly. Og utenfor flyet stod det en kar med en lapp der det stor Mr.Ingebrigtsen. Luksus!
Så da eskorterte han oss gjennom hele den kjempe gedigne flyplassen og ut til bilen. Vi følte oss som rockestjerner, eller moviestars...men det er vi jo her i Østen ;o)

Da vi ankom hotellet var det en høy kineser som viste oss vei til rommet. Han ville også gi oss en liten tour rundt i rommet, og vise hvordan alle finessene fungerte, for eksempel bryterne som trakk for og fra gardinene. Han spurte også om vi var "Angry", vi så litt på hverandre og tenke begge; hva skal vi være sint for???
Så vi spurte om han kunne gjenta. De er tross alt ikke så stødig i engelsk alle steder, og det viste seg at den lange kineseren heller ikke var så stødig. Han vridde til hungry...sulten og sint!
Vi var verken eller så vi gikk inn til naboen og drakk litt champis i stede. Der bodde nemlig Mr and Mrs Skaga.
Så da ble det litt mingling hos de før vi gikk ut og spiste på....gjett!!! Riktig! Kinesisk restaurant.
Der ble det kinesisk øl, svin og små blekksprut. Og de små blekksprutene var faktisk god, selv om man følte at man tygde hver eneste sugepropp...Mohaha.

Dagen etter var vi i Hutongen, dette er små "tettsteder" der folk lever, bor, henger opp underbukser og annen vask til tørk og vi teite turister drar ut for å titte på. Det sjarmerende med dette er at dette er slik kineserne bor. Her er det som det var "før".








Etter at 10 sykkelmenn hadde tittet på Oscar satt Atle, Oscar og jeg oss på en sykkel, og Janne og Svein Henning seg på en.
Vi fikk vært på tesmaking og betalte 20 kroner hver for å komme og se en bakgård som var kjempe gammel og der han som bodde bare snakket kinesisk og fortalte oss masse greier som vi bare nikket og smilte til...

Her er Oscar på tesmaking, ser ikke ut som han liker det så godt, men han skulle hele tiden har mer!





Men han likte Te-damen!!!





Ettermiddagen brukte vi på shopping, men vi var så trøtt at det ikke ble shoppet så mye.
Kineserne var om mulig ENDA mer fasinert av oss hvite. Her er det noen som spister is og beundrer Oscar.





Søndagen bar det ut til den kinesiske Mur! FANTASTISK!
Det var veldig spesielt å sitte i bilen og se muren på fjelltoppene foran oss. Vi ble litt trollbundet alle sammen, bortsett fra Oscar, han sovnet.
Vi var på "the great war" som vi syntes kineserne sa hele tiden, som altså var "the great wall", hele formiddagen, og det var en svett opplevelse. Vi kunne jo gått og gått der oppe hele ferien om vi ville, for som de fleste vet er det en ganske lang mur, som man faktisk IKKE kan se fra verdensrommet, så dermed må alle bøker endres. Dette oppdaget den første kinesiske romfaren med skuffelse da han nylig var i verdensrommet. Nedtur!!





Men vi syntes uansett at muren var helt utrolig flott. Tenk så mye historie. Og tenk å få så mye gøy ut av en mur, for oss nordmenn altså. Vi spiste is, tok masse bilder og hoppet og spratt.
Vi oppdaget til vår store glede at på veien ned satt vi i samme heis som Bill Clinton hadde vært i da han var på muren i 1998. Tenk så flaks. Da vi oppdaget hva som stod der skrek alle 4 i kor og Oscar så forferdet ut...Han feiret med litt vann!

Les hva som står på vinduet bak disse to luringene...





Vel nede kom vi oss på en kinesisk restaurant...igjen, og spiste kinesisk mat...igjen!
Men det var kjempe godt. Sååå masse deilig. Guiden vår, som vi hadde i 2 dager, ga oss tips om hva andre vestlige hadde likt fra menyen. Men de ville ofte ha poteter også, det takket vi nei til...





Om kvelden var vi på Kinesisk restaurant og spiste Peking Duck. Det var en litt spesiell opplevelse. Vi kom inn i resepsjonen, fikk beskjed om å ta heisen opp til 4.etg og der måtte vi gå helt innerst i lokalet, vi kunne egentlig bare følge køen. Da vi kom inn rygget vi nesten noen skritt, det var så lang kø at folk satt i stoler på rekke og rad. Hvor lang tid ville dette ta? Ca 30 minutter. Herlig. Da fikk Janne og jeg tid til å gå ut og kjøpe oss joggesko. Vi lurte veldig på hvorfor ALLE i køen så på oss, helt til vi snudde oss og så at vi teite kvitinger stod rett foran tv`en.
Etter 30 minutter kom vi tilbake til stengt dør. Shit! Så vi måtte blunke pent og si at våre ektemenn var inne. Da var det greit.
Så der satt de i en kjempe sal med flott tannlegelys, og en "kokk" stod ved siden av med en grillet Duck. Så der spiste vi duck som fajitas og drakk vin til. Vin var de tydligvis ikke så vandt til å servere, for de hadde fulle hyre med å få åpnet flasken. Hvor mange kinesere må til for å åpne en vinflaske? Riktig svar er 5!!!
Først prøvde de å vri korken med hendene. Uten hell. Deretter gikk de over til vinåpner, men det var ikke enkle greier. Det måtte en mannekineser til, og etter mye om og men og titting på oss fikk de åpnet flasken.
Vi var jo som kjent litt seint ut, noe som resulterte i at vi til slutt satt aleine i en svææææær spisesal sammen med kun èn annen kineserfamilie. De satt og lagde doggybagger av restene sine, da fikk vi litt dårlig samvittighet, og spiste litt til...
Desserten spiste vi på Häagen-dazs, deilig is. Der hadde vi det utrolig festelig! Vi skulle bestille, og det gikk greit i første omgang, helt til de fant ut at de ikke hadde halvparten av det vi ville ha. Da de endelig kom med isen slo Svein Henning ut håret og sa han hadde fått feil is. Servitøren ble jo helt satt ut, og da han sa han tullet, ble hun jo som en ekte asiater, kjempe flau. Moro for oss!

Mandagen bar det inn til den forbudte by! Glad vi bygger litt mindre på Møvik. Helsike! "Svera greie"!!





Utrolig flott, og enda mer historie. Eneste som var litt pes var at det var sinnsykt varmt! Vi svettet og svettet, men for en opplevelse! Så mange hus og palasser, men med et eget lite samfunn, det er ganske utrolig å tenke på. Keiseren var en liten luring, men konemor var en enda større luring. Les historien så du forstår hva jeg snakker om... Me like!





Etter noen timer med guide der, fikk vi guiden til å ta oss med på kinesisk fastfood. Myyyyye bedre enn McDonalds.
Etter måltidet på kinesisk McDonalds reiste Svein Henning og Oscar tilbake til hotellet og badet og koste seg, men vi tre andre fòr på perlemarkedet. Der ble det kjøpt kjempe teite vesker, "china" eller porselen som vi nordboere kaller det, tekanner og perler. Det ble også prutet så mye at jeg kom i tvist med en kineserdame. Det kokte hos begge to, da var det best å bare gå!
Men ellers var det gøy! Vel tilbake på hotellet fikk vi kvilt oss et pittelite øyeblikk før det bar ut til middag. Nå hadde vi spist så mye kinamat at vi tenkte å prøve litt Thai. Big mistake! Det var den dårligste thai`en vi hadde spist. Den var kald og rå. Så det var jo litt nedtur. Så da avsluttet vi kvelden på hotellet med litt drinker. Det var jo kinesisk ValentinesDay, så vi jentene fikk gratis champis i hotellbaren. Deilig deilig!

Tirsdagen bar det hjem igjen til Sør-Korea, da hadde vi med oss to nordbagger på lasset. Janne og Svein Henning ble med oss til 2 deilige uker i korea med masse soving, kafèbesøk, shopping, spill, masse latter og bare kos. Veldig kjekt!!!!





Oscar koste seg i hel, og det gjorde nok tante og onkel også. Tror de ble litt forelsket i vår lille tulleklump!