TREE'S NOT A CROWD...

Noen kvelder føles det som det er en hel skare på soverommet vårt.
Oscar lager så masse rare lyder i søvnet, og noen ganger holder jeg på å fnise meg i hel.
I går natt lå han og gryntet og fjertet og prompet og styrte på. Når han blir konfirmant kommer han helt sikkert ikke til å like at jeg utleverer han på denne måten, men den tid den sorg..eller latter.
Det er i hvertfall hysterisk festelig å høre på han. Og jeg nyter å ligge å høre at han sparker og styrer i den lille sengen sin.



Det rare med å bli forelder er at man plutselig blir redd for alt mulig som man ALDRI tenkte på før. Nå kjenner jeg at jeg har en helt anderledes følelse i kroppen. Jeg er så redd for at Oscar pluselig skal stoppe å puste. Eller at han skal hoppe fra terrassen, enda han ikke engang kan gå.
Man lager seg sine egne idiotiske ting som man pluselig frykter.
Om natten er man redd for at den lille pluselig skal stoppe å puste, og man ligger i søvne og hører etter. Pluselig står man ved siden av sengen til babyen og ser på magen at den går opp og ned, og i det samme kjenner man i sitt eget bryst at endelig begynner hjertet å slå igjen og blodet strømmer gjennom årene.
DERFOR er det veldig deilig å ligge å høre at Oscar promper og fjerter og grynter i søvnet. Han er deilig hele han.



På søndag er det faktisk 1.november. Tenk det! Om ikke tiden gikk fort før, så går den i hvertfall fort nå. I går satt jeg og så på Oscar når han smilte stort til meg. Da skulle jeg ønske jeg bare kunne stoppe tiden et lite øyeblikket. Dagene bare forsvinner.
Men nå har jeg jo så uendelig masse å se frem til. Først og fremst at vi skal hjem til Norge. Guuuuuud så deilig det skal bli. Kjenner jeg irriterer meg på alt mulig her nå. Tror det er fordi jeg vet at nå er det ikke lenge til jeg får en lang pause hjemme. Pause og pause, man kan vel ikke akkurat kalle det det heller. Jeg skal jo på date med alle jeg kjenner. Tror dere må begynne å bestille time for å få treffe oss. Vi har allerde godt booket plan. Skal møte den ene og den hinn. Oscar skal på babydater, mor skal på champagnedater. Vi skal treffe onkler og tanter og besteforeldre og oldeforeldre og tanter til onkler og kusiner til naboer osv osv...
Og så blir det en svipptur til Oslo så vi får se på TjukkeBruvik og han Kenneth, ikke minst treffe søtnosen Frida og tante Janne og onkel Svenning. Guuu kå mykkje gøy vi skal.
Stephenie har jo også lovet at når Oscar kommer hjem, da blir det fest.
Fest blir det nok også når Freja, kusinen til Oscar, eventuelt hunden til Joachim, min bror, kommer i hus i Foldnesveien 193. Tenker Astrid holder godt på søndags porselenet sitt da! HerrejesusiLondon (igjen, mormor sine ord) vi skal få det festelig.



Hinn dagen når vi var ute og trillet tur og skulle på kafe lurte Atle på hvor jeg ville gå. Det første og mest logiske svaret dukket opp i hodet på meg med en gang, selvfølgelig: Baker Brun. Selvsagt! Hvor ellers! Og jeg vet akkurat hva jeg vil ha også. Sjokoladebolle!!!!!!!!
Når jeg er hjemme skal jeg gå så mye på Baker Brun at jeg til slutt kan si: Det vanlige!
Drit i de ekstra kiloene som jeg har igjen etter fødselen. Jeg må jo ha noe å gå på når vinteren kommer og kålen er råtten i åkrene her....jaja, kålen er jo egentlig råtten hele året her i korea, uansett, litt må man ha å gå på. Man vet aldri...kanskje Kimen i Nord slår til i løpet av juletidene, hvem vet...?

Tror du ikke Starbucks har åpnet rett nede i gaten her da. Var det ikke vanskelig nok å prøve å få av noen kilo med 1 kafe i gaten så blir det i hvertfall vanskelig nå.
Og selv om man sier "No cleam/cream", så skjønner jo ikke koreanerne det. De sier bare yes yes, og så sprayer de på. Så der står man og skraper av en diger dott med krem som allerede er på god vei ned i kaffen. Og man får jo selvsagt aldri alt av. Så da står man igjen etterpå med tom kopp, full mage og feit som bare det rundt kjeften. NO CLEAM, NO CLEAM!!!!!
Jo, jeg trenger en ferie fra korea!!

Men nå kaller bingen her. Påtide å komme seg i loppekassen og høre på at Oscar promper og fjerter!
I dag avslutter vi med et bilde av lille tassen. Hvem kan vel motstå en sånn liten deilig klump??!



"Ja ka då? è noe gale med å ha klut på hodet og no?"

Natta!

OKTOBERS FØDSELSDAGSBARN!

Det har vært en del fødselsdager i oktober, og det krever litt hipp hipp hurraer!
Er litt seint ute, men sånn er det med oss småbarnsforeldre...godt å ha noe å skylde på!
Uansett, hipp hurra for Beste som ble hele 85 år 10.oktober.
Sender også hipp hurra til Berith som hadde fødselsdag 12.oktober, og onkel Bjarte 18.oktober!!
GRATULERER SÅ MASSE!

HØSTEN ER HER...20 GRADER KALDT

Jeg hater morsmelkerstattning. Jeg bare hater det! Men for all del, missforstå meg rett, om man må gi barnet erstattning så må man det. Det er ikke det jeg er sånn imot. Men det er lukten. Det lukter bare surt og fælt, og ikke nok med det, men det får også babyens avføring til å lukte surt og fælt. Ikke det at det lukter blomstereng fra før men...

Og selvsagt, siden jeg absolutt ikke er den store fan av morsmelkerstattningslukten så var det absolutt ikke en deilig opplevelse å få det over hele seg.

Jeg satt på HomePluss, koreas svar på Obs`en, og lagde i stand en flaske til Oscar. Han ble selvsagt akutt sulten med en gang vi kom inn der, og jeg har alltid med et nødlager med mat i tilfelle det ikke er noen sted jeg kan sette meg ned og amme. Så når han skrek seg rød av sult, som tar ca 5 minutter, litt utålmodig, så måtte vi frem med flasken.

Jeg tok en av de små posene frem og da jeg skulle åpne den måtte jeg slite litt ekstra i plasten for å få den opp. Det resulterte i at pulveret sprutet i alle rettninger. Så der satt jeg, med morsmelkstinkendeerstattning over hele meg. Så ut som jeg var klar til å ta meg en mega stripe med noe lugubert og så kom purken og "bustet" meg. Dette fine pulveret satt seg i klærene, i skoene, i vesken osv...Og det stinket, og Oscar skreik!

Det er herlig å være mor :o)

Da jeg endelig var ferdig og mate, handle, putte varer i bilen og alt, så ble Oscar litt sutrete igjen. Jeg tenkte, han har jo nettopp fått mat, så han er sikkert trøtt. Da pleier han å sovne i bilen på vei hjem. Er jo bare 15 minutters kjøring, så dette går sikkert greit. Da vi var på vei ut av garasjen til HomePluss begynner han å skrike. Og han skriker og skriker. Og denne herlige dagen var det selvsagt KØØØØØØ!!!!! Vi stod i kø og Oscar skrek. Da vi kjørte ut på motoveien skrek han sånn at vi NESTEN ikke la merke til den lille damen i den lille grå bilen som kom kjørene imot oss på motorveien, i FEIL rettning! Djeezez! Hva er det du driver med lille frøken koreanerdame? Hun ble visst litt paff selv, for hun slo begge hendele opp mot munnen, og dermed hadde hun ingen hender på rattet. Hun var en ordentlig luring hun der...

Jeg var den første bilen hun møtte på, og jeg var den første bilen til å komme meg langt vekk der i fra. Sånn som koreanere kjører så var ikke det et trygt sted å holde seg. Så Oscar og jeg reste av gårde til første bensinstasjon, der det ble servert lunken melk :o) Så da var Oscar fornøyd igjen og sovnet i bilen på vei hjem!

På fredag kom svigers på besøk. Og de er akkurat som den forgje visitten med besteforeldre. La seg på gulvet med Oscar med rumpen i været! Rart hvilke virkning babyer har på besteforeldre. Men de koser seg glugg...

Nå har Oscar også fått passet sitt, så nå er han klar til å reise hjem en tur. Spørs egentlig om han får reise på det passet, han ser jo rett og slett litt beruset ut. Han har øynene i pissevinkel og han var "not abel to sign", som det står på passet ;o)

Og det morsomste er jo at det står: Høyde: 51 cm...hahaha...lille tassen.

Kanskje like greit å komme seg hjem til Norge og få klimatisert seg litt. Nå er høsten kommet til Sør-Korea. Trærene har fått gule blader, og det er blitt kaldt, dvs 20 grader. Jeg syntes det er dritt kaldt, og går med langbukse og jakke hver dag.

Her i uken var det også vindstorm. Oscar og jeg var ute og trillet og jeg måtte virkelig jobbe for å trille. Og plutselig kom det flasker og plast og drit igjennom luften. Skummelt. Var litt redd for at vinden hadde dradd med seg en koreaner også, for han hadde rotet seg godt ut i veien. Stod midt i hovedveien og styrte. Det gjør man bare ikke her i korea, koreanere kjører jo som sagt som noen villmenn, eller kvinner for den del. De kjører jo mot kjørerettningen.

Har hørt historier om menn som har ville rygge ut fra parkeringsplasser for norske kvinner, for de sier bare: nei nei nei, det der klarer ikke du som er kvinne. Nå skjønner jeg det litt bedre...

Men tilbake til mannen i veien. Det viste seg at de holdt på med noe oppmåling, så det stod de med måleapparat og en svær pc som de hadde rigget til midt i veien. Herrejesusilondon som mormor ville sagt. De er ikke riktig klok.

Man må vel rett og slett konkludere med at de er en spesiell rase.

Har en god historie fra vår svenske venn Ingvar. Han og en kompis av han som bare har en arm tok seg en tur på Spa her i korea. De vasket og skrubbet og koste seg og koreanerne så litt skreptisk på denne kompisen med en arm. Men de lot no det være. Guttene gikk ut av Saunaen for å tørke seg og da går Invar på toalettet en tur. Når han kommer tilbake står en koreaner med håndkle rundt den enarmede kompisen og skrubber og tørker så mye han er god for.
Det skal de ha, de vil no hjelpe til...eller de er vel egentlig super nyskjerrig.
Men men, gode historier blir det i hvertfall ut av det!

LOVE

Gratulerer så mye til Stine Birgitte og Bjørn som gifter seg i dag!
Skulle veldig gjerne vært hjemme og sett deg kjære venn. Du er nok nydelig!
Håper dere får en flott dag og at alle deres ønsker går i oppfyllelse!
Gratulerer!!!!!

To luker i himmelen - av Andrè Bjerke

Det største mysterium
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

STORE SMIL

I dag lå jeg i sengen og ammet Oscar og sovnet et lite øyeblikk. Men etter litt våknet jeg av en liten som lagde masse lyder og gjorde et forsøk på å le, noe som ikke er så enkelt i en alder av 8 uker. Når jeg åpner øynene ser jeg rett i verdens største glis. Oscar ser rett på meg og smiler og ler...Bedre start på dagen kan man vel rett og slett ikke få!





Vi har i grunn fått oss en god glad gutt. Ja, han blir sur og sint når han er sulten og ikke får mat med en gang, men hvem blir ikke litt gretten når man er sulten?
Utenom det er han verdenes snilleste lille god gutt. På lørdag var vi grilling på stranden og Oscar spiste 2 ganger og ellers sov han gjennom stor sett hele festen. Sånn er det, det tar på med fest.
Siden Oscar sov i skyggen der det allerede satt 10 koreanerdamer som veldig gjerne så til han og for alt i verden ikke ville bli brun så kunne mor og far styre på litt.
Dermed bar det ut på ATV. Jeg kjørte meg så hardt at jeg våknet til gangsperr i HELE kroppen på søndag. Det gjorde vondt i gassarmen...
Men fy søren det var gøy. Gasset rundt så sandspruten stod rundt ørene på meg. Tygget på sand resten av kvelden.
Ellers var det bananaboat og grilling. Kjempe god mat og god stemning. Man kan absolutt si at det var kjempe bra arrangert, tror alle koste seg.
Og det beste var at det dukket opp Tryllekunstner! Han hadde dessverre ikke fått med seg "boomblasteren" sin, men som en god koreaner han var så var han verken rådlaus eller rævalaus. Han satt rett og slett på stereoanlegget i bilen og det stod og jomet i bakgrunnen.
Tror jeg tar i bruk frasen "Only in korea" igjen....

Søndagen brukte Atle, Oscar og jeg på Angel-in-us kaffèen. Deilig å bare sitte og sløve og bruke dagen sammen. Atle og jeg hadde brainstorming ang.huset. Gleder oss veldig til oppussing o.l. Blir veldig spennende, men det som er mest spennende er vel at de snart skal sprenge tomten og sette i gang, og hvor er vi? Joda, på andre siden av kloden...Djeezez, snakk om galskap, men det er gøy også da. Kommer hjem til nesten ferdig hus neste sommmer. Herlig!
Da vi kom ut fra kaffèen hadde det rett og slett blitt høst. Det øste ned, og det rant i strie strømmer, som Tor Endresen ville sagt.
Men ekte Bergensere som vi er kvei ikke vi oss for å gå ut i litt regn. Litt deilig å få renset opp i luften. Men vi møtte ikke på mange andre ute i gatene, da gjemte de seg i hvertfall godt under en stor paraply.. Skulle tatt seg en tur til Bergen i disse dager tenker jeg...
Jaja, til helgen skal det skinne opp igjen og bli sol og 27 grader. Høsten har tydligvis ikke tatt helt overtaket her i korea enda. Så vi får nyte de siste varme dagene før vi tar oss en tur hjem til deilig Bergensvær.
Me like!!!!!

Være-glad-for

I går reiste mor og far hjem etter 3 uker her hos oss i Okpo.
Vi har kost oss alle sammen, og de har dillet og dullet med Oscar.
Det var litt vemodig da de dro, men heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi sees.
Dagens glad-nyhet til dere hjemme er at vi kommer hjem èn hel uke før planen. Planen var å reise hjem 28.november, men nå blir det 21.november i stede. Atle følger oss hjem og blir hjemme i noen dager før han returnerer til korea i noen uker før han kommer hjem på juleferie.
Oscar kommer nok til å savne pappaen sin masse, men det er så fryktelig mange vi må besøke og vise oss frem til når vi er hjemme så vi må nesten ha noen uker....dessuten har mor litt hjemlengsel for dagen, så det blir godt med litt deilig Bergensk ruskevær i noen uker.

Det merkes virkelig at Oscar har blitt større og mer våken. Det er ikke bare bare å være aleine med en liten knoll hele dagen. Nå sover han ikke så mye på dagen lengre, har bare en kvil fra ca 11 til 13. Så da har mor noen travle timer hvor hun skal dusje, rydde, handle, spise, sjekke mail, lese aviser og alt annet. Men selv om det er travelt så har vi det veeeeldig koselig sammen. Vi tuller og tøyser og Oscar smiler og ler.
En ting jeg har merket etter jeg ble gravid/fikk barn er at det er veldig mange negative sjeler der ute. Alle er så opptatt av om vi får nok søvn, for det fikk ikke de da deres barn var små. Om det er slitsomt, for det syntes de. At om det er travelt nå så bare vent, det blir enda travlere. Føler det er så mange som har holdningen "Åh bare vent du...".
Å få barn er jo verdens beste opplevelse. De er så herlige når de ligger der og vifter med armer og bein. Og når de smiler smelter de deg helt. Eller når de gråter og du vet at det eneste stedet de vil være og ha trøst er hos nettopp deg!!!
Konen til en tidligere kollega av Atle lirte av seg følgende: Å ha barn er oppskrytt!
Hva i all verden...???? Det var da også et syn på det....
Vi koser oss i hvertfall hver dag med vår lille prins, og gjett om vi gleder oss til å komme hjem og vise han til både familie og venner. Han er like fin i virkeligheten som på bilder...åh bare vent! ;o)

Siden vi har litt hjemlengsel om dagen har vi laget en være-glad-for-liste.
* Min mann og nurket vårt - de er herlig begge to
* At jeg er frisk og fin - har et par kilo igjen etter graviditeten, men pytt sann de går jeg av meg på fjellet, treningsrommet og trilleturer
* At det er høst og snart jul
* JUL og familiekos
* At jeg snart skal hjem på ferie og se alle mine kjære
* God kaffe - Starbucks og Angel-in-us har deilig iskaffe som vil bli savnet når vi flytter hjem igjen
* At Oscar sover hele netter
* Gode naboer - Christine og Henning gjør oppholdet vårt her mye koseligere
* At Oscar har besteforeldre og oldeforeldre som bryr seg så mye om han
* Blogg, facebook og mail - takk og lov for internett som gjør det så lett for oss å holde kontakten med alle når vi er ute i verden
* Og at det snart bare er et halvt år igjen så flytter vi hjem igjen til alt vi savner her.



Når det er sagt så har vi det helt topp her selv om jeg har hjemlengsel om dagen.
Men livet er vel bare sånn at man lengter etter det man ikke har og når man har det så savner man det man hadde...

Livet er rett og slett ikke verre her enn at i morgen skal vi på grilling på stranden med hele Odfjell gjengen. Det blir ATV kjøring, bananaboat og god mat. Gleder oss.
Så nå må jeg svinge meg her og lage potetsalat til hele gjengen.

Sender litt sol og varme hjem til Bergen der vi hører det er ruskevær og høst!