To luker i himmelen - av Andrè Bjerke

Det største mysterium
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

STORE SMIL

I dag lå jeg i sengen og ammet Oscar og sovnet et lite øyeblikk. Men etter litt våknet jeg av en liten som lagde masse lyder og gjorde et forsøk på å le, noe som ikke er så enkelt i en alder av 8 uker. Når jeg åpner øynene ser jeg rett i verdens største glis. Oscar ser rett på meg og smiler og ler...Bedre start på dagen kan man vel rett og slett ikke få!





Vi har i grunn fått oss en god glad gutt. Ja, han blir sur og sint når han er sulten og ikke får mat med en gang, men hvem blir ikke litt gretten når man er sulten?
Utenom det er han verdenes snilleste lille god gutt. På lørdag var vi grilling på stranden og Oscar spiste 2 ganger og ellers sov han gjennom stor sett hele festen. Sånn er det, det tar på med fest.
Siden Oscar sov i skyggen der det allerede satt 10 koreanerdamer som veldig gjerne så til han og for alt i verden ikke ville bli brun så kunne mor og far styre på litt.
Dermed bar det ut på ATV. Jeg kjørte meg så hardt at jeg våknet til gangsperr i HELE kroppen på søndag. Det gjorde vondt i gassarmen...
Men fy søren det var gøy. Gasset rundt så sandspruten stod rundt ørene på meg. Tygget på sand resten av kvelden.
Ellers var det bananaboat og grilling. Kjempe god mat og god stemning. Man kan absolutt si at det var kjempe bra arrangert, tror alle koste seg.
Og det beste var at det dukket opp Tryllekunstner! Han hadde dessverre ikke fått med seg "boomblasteren" sin, men som en god koreaner han var så var han verken rådlaus eller rævalaus. Han satt rett og slett på stereoanlegget i bilen og det stod og jomet i bakgrunnen.
Tror jeg tar i bruk frasen "Only in korea" igjen....

Søndagen brukte Atle, Oscar og jeg på Angel-in-us kaffèen. Deilig å bare sitte og sløve og bruke dagen sammen. Atle og jeg hadde brainstorming ang.huset. Gleder oss veldig til oppussing o.l. Blir veldig spennende, men det som er mest spennende er vel at de snart skal sprenge tomten og sette i gang, og hvor er vi? Joda, på andre siden av kloden...Djeezez, snakk om galskap, men det er gøy også da. Kommer hjem til nesten ferdig hus neste sommmer. Herlig!
Da vi kom ut fra kaffèen hadde det rett og slett blitt høst. Det øste ned, og det rant i strie strømmer, som Tor Endresen ville sagt.
Men ekte Bergensere som vi er kvei ikke vi oss for å gå ut i litt regn. Litt deilig å få renset opp i luften. Men vi møtte ikke på mange andre ute i gatene, da gjemte de seg i hvertfall godt under en stor paraply.. Skulle tatt seg en tur til Bergen i disse dager tenker jeg...
Jaja, til helgen skal det skinne opp igjen og bli sol og 27 grader. Høsten har tydligvis ikke tatt helt overtaket her i korea enda. Så vi får nyte de siste varme dagene før vi tar oss en tur hjem til deilig Bergensvær.
Me like!!!!!

Være-glad-for

I går reiste mor og far hjem etter 3 uker her hos oss i Okpo.
Vi har kost oss alle sammen, og de har dillet og dullet med Oscar.
Det var litt vemodig da de dro, men heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi sees.
Dagens glad-nyhet til dere hjemme er at vi kommer hjem èn hel uke før planen. Planen var å reise hjem 28.november, men nå blir det 21.november i stede. Atle følger oss hjem og blir hjemme i noen dager før han returnerer til korea i noen uker før han kommer hjem på juleferie.
Oscar kommer nok til å savne pappaen sin masse, men det er så fryktelig mange vi må besøke og vise oss frem til når vi er hjemme så vi må nesten ha noen uker....dessuten har mor litt hjemlengsel for dagen, så det blir godt med litt deilig Bergensk ruskevær i noen uker.

Det merkes virkelig at Oscar har blitt større og mer våken. Det er ikke bare bare å være aleine med en liten knoll hele dagen. Nå sover han ikke så mye på dagen lengre, har bare en kvil fra ca 11 til 13. Så da har mor noen travle timer hvor hun skal dusje, rydde, handle, spise, sjekke mail, lese aviser og alt annet. Men selv om det er travelt så har vi det veeeeldig koselig sammen. Vi tuller og tøyser og Oscar smiler og ler.
En ting jeg har merket etter jeg ble gravid/fikk barn er at det er veldig mange negative sjeler der ute. Alle er så opptatt av om vi får nok søvn, for det fikk ikke de da deres barn var små. Om det er slitsomt, for det syntes de. At om det er travelt nå så bare vent, det blir enda travlere. Føler det er så mange som har holdningen "Åh bare vent du...".
Å få barn er jo verdens beste opplevelse. De er så herlige når de ligger der og vifter med armer og bein. Og når de smiler smelter de deg helt. Eller når de gråter og du vet at det eneste stedet de vil være og ha trøst er hos nettopp deg!!!
Konen til en tidligere kollega av Atle lirte av seg følgende: Å ha barn er oppskrytt!
Hva i all verden...???? Det var da også et syn på det....
Vi koser oss i hvertfall hver dag med vår lille prins, og gjett om vi gleder oss til å komme hjem og vise han til både familie og venner. Han er like fin i virkeligheten som på bilder...åh bare vent! ;o)

Siden vi har litt hjemlengsel om dagen har vi laget en være-glad-for-liste.
* Min mann og nurket vårt - de er herlig begge to
* At jeg er frisk og fin - har et par kilo igjen etter graviditeten, men pytt sann de går jeg av meg på fjellet, treningsrommet og trilleturer
* At det er høst og snart jul
* JUL og familiekos
* At jeg snart skal hjem på ferie og se alle mine kjære
* God kaffe - Starbucks og Angel-in-us har deilig iskaffe som vil bli savnet når vi flytter hjem igjen
* At Oscar sover hele netter
* Gode naboer - Christine og Henning gjør oppholdet vårt her mye koseligere
* At Oscar har besteforeldre og oldeforeldre som bryr seg så mye om han
* Blogg, facebook og mail - takk og lov for internett som gjør det så lett for oss å holde kontakten med alle når vi er ute i verden
* Og at det snart bare er et halvt år igjen så flytter vi hjem igjen til alt vi savner her.



Når det er sagt så har vi det helt topp her selv om jeg har hjemlengsel om dagen.
Men livet er vel bare sånn at man lengter etter det man ikke har og når man har det så savner man det man hadde...

Livet er rett og slett ikke verre her enn at i morgen skal vi på grilling på stranden med hele Odfjell gjengen. Det blir ATV kjøring, bananaboat og god mat. Gleder oss.
Så nå må jeg svinge meg her og lage potetsalat til hele gjengen.

Sender litt sol og varme hjem til Bergen der vi hører det er ruskevær og høst!

DAGENE GÅR...

Og Oscar blir 2 mnd på onsdag. Allerede stor gutt.
Det merkes at han har Berntsen i blodet, han spiser godt og vokser som bare juling.
Han har også begynt å smile og prøver seg etter hvert på å le litt også.
Mormor er visst veeeeldig festelig, han smiler masse til/av henne.

Nå har mormoren og morfaren vært her i snart 3 uker. De reiser til Seoul på onsdag, og hjem til norge på torsdag.
Tror de har kost seg her. Vet ikke om de har fått så mye med seg av korea, men Oscar har fått masse oppmerksomhet. Da jeg hentet de på bussterminalen hadde jeg bilsetet i baksetet, det ble med en gang oppdaget og mormoren sa etterlengtet; Er det her han pleier å sitte ja...!!
Da vi kom inn i leiligheten ble det vel sagt noe sånt som at; Hvor er han???
Etter en halv times tid fikk jeg presset igjennom; Her bor altså vi....



Utviklingen til Oscar er veldig merkbar disse første mnd, eller årene får man vel si.
Men det er jo veldig kjekt for mormoren og morfaren og være her og oppleve at han begynner å le og bli sterkere i armer og bein. De koser seg masse.
Og om kun kort tid er det farmor og farfar sin tur til å komme på besøk.
Tror de gleder seg veldig, om de kunne hadde du "rund kjøsset" Oscar gjennom Skype.

Nå begynner det jaggu å nærme seg til for å reise hjem en tur også. Det utrolige er jo at når vi har vært hjemme en tur så har vi bare 1/2 år igjen av oppholdet her i Sør-Korea. Tiden går utrolig fort. Tror jeg har blitt ekstra oppmerksom på det etter at Oscar ble født. Nå telles dager, uker og mnd på en helt annen måte.

Det skal i hvertfall bli veldig deilig å komme hjem en tur. Kjenner jeg har gått igjennom en fase de siste ukene når det gjelder koreanere og korea. Jeg har vært igjennom fasen at de er koreanere og de er både rare og søte. Jeg har vært igjennom en fase med å finne mest mulig positivt med de, og alt de er flink til og gjør bra. Og nå er jeg i fasen at de er som svenske Ingvar pleide å si "Dumma i huvudet". Da er det vel kanskje på tide å komme seg hjem en tur.

I går var vi på kino en tur og da vurderte Maren å kjøpe grillet peanøtt dyppet blekksprut. Mmmm....Tror det er påtide at Maren også kommer seg hjem. Da har man vært for lenge i korea.

Ellers har vi tatt mor og far med på sightseeing rundt øyen. Vi har vært på P.O.W. museet her på Geoje. Vi har vært på perlefabrikken der mor fikk seg flotte perleøredobber, jeg var også kjempe heldig og fikk øredobber av verdens beste mamma og pappa. De er snill...



Vi tilbrakte en helg i Busan, der ble det litt shopping, 5 retters middag med champis og vin, og en tur på akvariet som er fantastisk i Busan. I går var vi i en dinosaurpark en times kjøring fra Okpo. Der har de oppdaget masse fotavtrykk etter dinosaurer. Vi hadde ikke så mange timer på oss, så vi fikk ikke sett så veldig mange spor, men de hadde jo også klart å presse inn båter og tivoli og naturhistorisk museum og alt mulig annet i parken. Typisk koreansk. Da vi var på vei tilbake til bilen gikk vi langst sjøen og hørte sojo fulle koreanere hoje og styre fra en seilbåt. Klokken var vel ca 1630 på en søndag ettermiddag...
Med andre ord mor og far har vel fått oppleve koreanere både på godt og vondt på denne turen.

De siste ukene har jeg desverre ikke hatt så mye tid til bloggingen min. Men sånn er det vel å bli mor, man må ofre litt av hvert. Her en dag gikk jeg på meg vannblemmer på beina når Oscar skrek og skulle ha mat NÅ!!!
I følge mormoren og morfaren ligner han på onkelen sin der. Når Oscar våkner og skal ha mat, så skal han ha mat NÅÅÅÅ!!!!!! Det er ingenting som er viktigere!
Utenom at han er et matvrak så oppfører han seg fint. Han er verdens snilleste lille gutt. Han sover masse og vi kan vel i grunn si at han har sluttet med nattmaten. Han sovner i 23 tiden og våkner ikke før i 6-7 tiden om morningen...noen ganger ikke før i 8 tiden..Herlig!!!
I sovetilfellet ligner han visst mest på moren. Atle påstår at hun blir gretten om hun ikke får
12 timer søvn. Noen som selvsagt bare er tull og tøys...

Men nå får jeg tilbringe litt mer kvalitetstid med Oscar, Atle, mormor og morfar. Er jo ikke mange dagene til de skal reise hjem. Så disse siste dagene må vi nyte!

Tusen hjertelig takk til alle som har sendt gaver til oss! Vi har fått såååå masse fint til den lille tassen vår. Nå er det ikke mangel på klær her i huset lengre....!!! Det setter vi pris på!
Takkeklem fra oss alle 3!

FØDSELSDAGER!!!

De siste dagene har det vært fødselsdager i fleng blandt våre venner og familie!

Så her kommer en "heidundranes" Gratulasjon fra oss "koreanere" til:

Anette 24.august

Cathrine 25.august

Rune 26.august

Hege 26.august

Signe 28.august

Alexandra 30.august

Christine 31.august

Hipp hurra for alle bursdagsbarna!

Hva skal man skylde på? Solstikk eller ammetåke?

Jeg går visst i en døs for tiden, men jeg er ikke helt sikker på hva den kommer av. Er det ammetåke eller er det varmen som tar knekken på meg?

Men en ting har kommet ut av det, jeg har avslørt alle foreldres hemmelighet. Her en dag da jeg var og handlet kom en bekjent bort og gratulerte med lille nurket vårt. Vi snakker litt frem og tilbake og så spør hun hva sønnen vår heter. Jeg ser ned på den lille bylten i vognen og er bare heeeeelt blank. Hun ser på meg og smiler og smiler og smiler og etterhvert begynner smilet å stivne til en grimase...og jeg står bare og tenker "herregud jeg er en dårlig mor". Så faller jernteppet ned og jeg sier han heter Oscar. Endelig!!!!! Da vi gikk hver til oss tenkte jeg for meg selv: Jeg gleder meg til du er så stor at når folk spør hva du heter kan jeg si: Må fortelle damen/mannen hva du heter! Jeg er tydligvis ikke den eneste som husker dårlig.

Så sånn går no dagene og jeg vimser rundt. Her en dag skulle jeg gå ut av badet og dro med meg døren før jeg hadde fått føttene med meg. Det resulterte at jeg stod i pissevinkel utenfor badet og vrei meg i ubehag. Jeg hadde latt helen på venstre foten være igjen inne på badet i det jeg dro med meg foten ut... I det øyeblikket var jeg veldig enig i presten Carsten Isacksens uttalelse: "Når du slår lilletåen mot et bordbein er det ikke nok å si; Du verden!!!!!" Hudlaget mitt hang igjen på undersiden av døren! UBEHAGELIG kan man trygt si at det var...

Men det er ikke bare jeg som skalder meg for tiden. I går var Atle på GokSabong, fjellet bak leiligheten vår. Han sprang opp, og hadde planer om å springe ned. På halvveien tråkker han over på høyre foten. Så i natt måtte han ligge med to puter og is på foten. I morges var foten dobbelt så stor som venstre foten, så han måtte en tur på legevakten. Heldigvis hadde han ikke knekt foten, men det var muskel/sener som var skadet...

Stakkars Atlefar.

Ser ut til at det kan bli litt sofasliting på han de neste dagene. Bra det ikke er så super fint vær om dagen da.

De neste dagene er det meldt regn og 22-24 grader. Heldigvis tar det seg opp på torsdag, da skal det være sol og 27 grader. Det er nok fordi mor og far kommer på fredag! Gjett om vi gleder oss. Og de gleder seg nok minst like mye. De får jo treffe lille Oscar Andreas for første gang. Det blir stas!!

Men nå er det en som krever litt oppmerksomhet her....

Forsettelse følger!

BARSELTID VS. HAISOMMER

De 2 siste ukene har prioriteringer her i huset endret seg litt...vi har ikke alltid like mye tid til nettlesing og blogging.
Er en liten krabat som tar mye oppmerksomhet, og når han sover så er det: Okey, nå har vi to timer på oss til å dusje, spise, rydde og alt annet man skal få unnagjort.
Men så våkner sjefen igjen, og da stuper både mamma og pappa til og vil både kose, mate, skiftebleie og bysse i søvn igjen. Med andre ord, vi har noen deilige dager.
Leste på nettet at det ikke var så lett å komme seg på kafè i barseltiden, selv om det kunne virke som alle var på kafè i denne perioden. Øhhh...vi har vært på kafè nesten hver dag.
Ser ut til at vi har fått akkurat den babyen vi bestilte :o)

Akkurat nå ligger Oscar på leketeppet sitt på gulvet og koser seg.
Han og pappen har trent litt i dag. Lå på magen og løftet hodet. God nakketrening. Det må til for en liten kropp som vimser og styrer med hodet. Men det er tung å trene. Oscar jobbet så hardt at det brakte i buksene stort sett under hele treningsøkten.
Han er også en kløpper til å rape. Han konkurrerer ut en hver voksen mann i raping. I går rapte han så pass at både mor og far skvatt til og så på hverandre før de brølte ut i latter. Utrolig at en så liten kropp har så høye lyder på lager....

Utenom baby og Oscar-kos skjer det ikke så veldig mye her.
Det er fremdeles fuktig, og det regner av og til. I dag er det 29 grader og hett hett hett.
Gjett om jeg var glad for at jeg tok på meg svart tights og svart kjole når vi skulle ut, på kafè ja...
Det ble litt i varmeste laget.

Med varme kommer det både positive og negative endringer. De siste ukene er det observert opp til flere hvithaier i området rundt sør og østkysten av Sør-Korea. Jeg sier bare løøøøvlig, I love sharks! NOT!!! Det har vært flere stykker, og det er ikke smågutter heller. Det ble observert hvithai som var opp i 4,5 meter, og en hadde gått i et fiskenett og veide ikke mindre enn 1,5 tonn!

Nå er det jo sommerferie her i Sør-Korea og det vil si at ALLE koreanere reiser til stranden. Er nok ikke vanskelig for Mr.Shark å finne seg en godbit her....

Heldgvis har ikke jeg tid til å reise på stranden om dagen, jeg må ta meg av min lille go`gutt.

Til helgen er det meldt tyfon her. Det betyr sterk vind, regn og kanskje en smule flom! Dere har vel sikkert sett stormen bevege seg over Asia de siste dagene. Den skal altså være på vei hitover. Men det er meldt dårlig vær flere ganger her, men så har det på et eller annet vis svingt pent utenom oss.
Sist det var tyfon her steg sjøen så høyt at det flommet innover i gatene. Fiskene lå og sprelte på land, og da det tørket opp og ble opp i 30 grader ble det en herlig snek i gatene...Mmmm....soltørket fisk og blekksprut er sikkert nice.
Apropo soltørket, nå om dagen tørker koreanerne chili som bare juling. På fortauene nedover i gaten ligger chilien og soler seg på rekke og rad. De er ikke så nøye med blekekrem og parasoller slik koreanerne er, så de blir fort skrukkete i denne varmen.

Med sol og sommer kommer det også sommerlyder. Og jeg må si at Gresshoppkor virkerlig er lyden av sommer! Når man går i nabolaget setter de plutselig i gang. Jeg har på følelsen av at de har en dirigent som står for sangene og sier: Okey folkens, da stemmer vi i til "fader Jacob", og etterpå tar vi den rosa sangen, den rosa sangen dere...en-to-og-en-to-tre..fader jacob, fader jacob sover du....?!?!?!?!
Og da suser det og svirrer i gresset. Skal si de tar i.

Vi får satse på at sommervarmen varer en god stund til. Oscar har jo ikke klær å gå i, heldigvis kan han bare ligge i vognen i en body og kose seg.
Vi har kjøpt for lite klær til han. Nå etterhvert har han en del å gå i, men det må jo vaskes en del maskiner i uken, og nå er det så fuktig i luften at ikke klærene tørker. De henger til tørk i 3-4 dager uten å tørke..Så for øyeblikket står det klær til tørk i stuen, på gjesterommet, på terrassen... stort sett over alt, you name it!!
Når bleiene her i korea er så elendig at en liten gutt tisse gjennom de, så blir det jo også en del vask.
Han er dog en kløpper i å sikte. Vi har funnet ut at han passer akkurat til å få bade i vasken, så i forgje uke fikk han seg et deilig bad i vasken. Han var ferdig badet og skulle tørkes, da vi hører en merkelig sildrelyd. Når vi ser ned så ser vi en stråle som går fra Oscar som ligger i armene mine. Strålen går under armen min, og rett i søppelbøtten. Det er gutten sin det!!!! Vil ikke grise til badet, så da tisser man heller i søppelbøtten.

Det ser for øvrig ut til at det har kommet en ny attraksjon her i Sør-Korea, og hans navn er Oscar. Koreanerne er helt på tuppa når de ser han. Det har blitt mye Åhhh og Ahhh og vahti vathi vathi (det er sånn koreanerne snakker). Når vi er ute og triller tur begynner de nesten å snu på hodet før de har gått forbi oss. De skal absolutt se oppi vognen. Gjett om de blir skuffet når vi har dekket til vognen og har koreanernett også kaldt myggnett og alt over. Mohaha.....Der ble dere lurt ja!
Koreanernett er absolutt obligatorisk. De skal jo absolutt pille. Og mor er ikke så begeistret. Tror vi må få laget en t-skjorte til Oscar der det står; "Hold hendene unna om du ikke har vasket deg etter toalettbesøk!"

På onsdag var vi på dagstur til Busan. Måtte stå opp kl.0600 for å komme oss avgårde. Hadde satt på klokken, noe som er heeeelt unødvendig for tiden. Har jo en liten tass som våkner på den tiden og roper MEEEEEEEEEEEEEEEELK!!!

Så vi kom oss avgårde i 0730-0800 tiden. Var veldig stolt av oss da. Planlegger man litt, så klarer man det meste også med en liten mini-me på slep. Tirsdag hadde vi vært hos fotograf og tatt bilder av stakkars lille gutten. Han ville bare sove, og likte absolutt ikke blitsen. Det endte opp med at han lagde trutemunn og sjeglet. Så han ser rett og slett ordentlig teit ut på bildet. Stakkars! Bra han bare skal ha passet i 2 år.

Et stort pluss med å reise inn til Busan er også den at der er det Zara. Europeiske klær. Ahhh...himmel!!

Så da fikk jeg meg en ny bukse. Men det ble ikke så mye mer tid til å finne noe, for da var det igjen en som lå i vognen og ropte MEEEEEEEEELK!!!!! Til slutt var han så sint at han ropte: MEEEELK NÅÅÅÅÅ!!! Så hele butikken hørte det! Så jeg måtte bare ta med meg vognen og løpe til et ammerom! Men jeg kan jo ikke bli sint på tassen heller, det er jo han som er grunnen til at jeg allerede kan kjøpe meg "normale" klær igjen. Dette er jo tidenes slankekur. 6 timer på MizMom så faller litt over 5 kilo av. 1 uke til hjemme så er 2 kilo av. Bare et par kilo til så er vi tilbake i gamle spor. Og det kan jeg vel takke en liten sulten gutt for. Han en glad i melk!
Så i november er vi nok tilbake i fin form, og har passet til lille Oscar Andreas klart. Så da er vi klar til å vende nesen hjem til deilige Norge i noen uker.
Vi gleder oss! :o)