Så her er et tilbakeblikk på uken som gikk.
Nå har vi faktisk vært her i over 3 uker. Helt utrolig hvor fort tiden har gått. Føler ikke vi har vært her så lenge, men samtidig virker det uendelig lenge siden vi reiste fra Norge, og kjære Bergen.
Atle jobber fremdeles mye, så det blir litt lange dager. Men jeg har heldigvis fått meg noen venniner som jeg er på dill med. I går var det bøy og tøy på Yoga. Veldig behagelig trening, spesielt siden den lille pygmeen av en koreansk dame fikk beskjed om at jeg var gravid, det gjorde jo at jeg ikke kunne ta alle øvelsene, og i stede fikk en diger pute å kvile meg på. Hun viste meg opp til flere ganger hvordan jeg kunne ligge på puten for å ha det mest mulig behagelig.
Så med andre ord, det blir ikke siste gang jeg går på Yoga :o) Godt med litt strekking.
Men vet ikke om den lille var så fornøyd. Har kjent litt "pirkinger" i det siste, sikkert noen små tær som sparker litt. Og i går var det en voldsom aktivitet...Var sikkert beskjed om "slutt å krølle sammen stuen min".
Men men, litt motstand må han/hun tåle, er tross alt leieboer!!!
Ellers går dagene til trilleturer med naboen, lunsjer her og der, mailer til alle hjemme, blogg skriving, litt baking, i dag blir det pizza, og de siste dagene har jeg brukt litt tid til å finne en badeferie til oss. Har jo denne bryllupsreisen vi enda ikke har fått tid til. Nå syntes jeg det absolutt er påtide, så vi får se om Atle har en liten mulighet til å få fri noen dager snart. Ellers blir det meg aleine på en strand, med magen og en god bok. Jeg trenger sårt litt d-vitaminer. Er jo blågrå i huden. Vi er alt for bleik, får vel trøste meg med at det nok sikkert faller i smak hos koreanerne. De tripper jo rundt bassengene her om sommeren med "kvitningskrem". Jada, akkurat det vi kvite nordmenn trenger! Takk, men nei takk! Da går jeg heller for melkesjokoladebrun! Det er mer min smak!
Vi har i grunn hatt det ganske travelt den siste uken. Forgje torsdag var jo jeg ute med damene. Dette er en veldig kjekk tradisjon, så jeg har faktisk vært med alle torsdagene. Og så har jo jeg en god unskyldning til å kose meg med en is te da...
Atle var også ute forgje torsdag, med noen koreanske samarbeidspartnere. Atle og de andre Odfjell karene hadde sjenket de små koreanerne med akevitt. Så de var blitt litt full utpå kvelden. Den ene lille koreaneren hadde blitt så "begeistret" at han hadde ropt "I love you" til en av Odfjell guttene. Jada, de blir gøy når de blir full. På veien hjem stod det en tass og holdt seg fast i en mur, han hadde "matet duene". Så det blir liv i de mørke gatene her i Okpo også.
Fredag var vi på konsert på en lokal pub. Først middag, så konsert i baren. Var en gruppe utlendinger som hadde rotet i hop et band. To Bergensere, med glorete solbriller, en engelsk lærer, og en lokal helt. De rocket bra, og det ble god stemning! Jeg holdt til og med ut til kl.24 :o)
Føltes ikke som vi var på konsert i Korea, det var omtrent bare nordmenn til stede. Men det var artig. Alltid kjekt med husmødre som slår seg løs! Festelig!
Lørdagen skulle vi egentlig på Abba-fest, men det var visst ingen som orket. Hadde visst tatt`an helt ut fredagen. Så vi gikk på Thai restaurant og deretter på pub. Jeg slår meg som regel løs med en is-te når jeg er "ute på byn", hadde planer om det denne kvelden også. Så jeg spør servitøren om de har "Ice tea". Hun ser litt på meg, snur seg til baren og roper et eller annet i denne dur: Tjaiwatiwa (sånn snakker de her).
Damen i baren nikker, så da regnet jeg med at det var i boks.
Ett øyeblikk etterpå får jeg en deilig varm kopp te. Åja, det med "Ice" gikk visst hus forbi.
Men men, med 3-4 minus grader ute så trengte jeg i grunn en varm kopp, og det var vel det de så på meg. De er jo søte også da, plutselig kommer de rundt med oppdelte epler o.l. Man kunne jo drømme om å oppleve det hjemme. Da hadde de i hvertfall tatt godt betalt for det.
Nå har vi faktisk vært her i over 3 uker. Helt utrolig hvor fort tiden har gått. Føler ikke vi har vært her så lenge, men samtidig virker det uendelig lenge siden vi reiste fra Norge, og kjære Bergen.
Atle jobber fremdeles mye, så det blir litt lange dager. Men jeg har heldigvis fått meg noen venniner som jeg er på dill med. I går var det bøy og tøy på Yoga. Veldig behagelig trening, spesielt siden den lille pygmeen av en koreansk dame fikk beskjed om at jeg var gravid, det gjorde jo at jeg ikke kunne ta alle øvelsene, og i stede fikk en diger pute å kvile meg på. Hun viste meg opp til flere ganger hvordan jeg kunne ligge på puten for å ha det mest mulig behagelig.
Så med andre ord, det blir ikke siste gang jeg går på Yoga :o) Godt med litt strekking.
Men vet ikke om den lille var så fornøyd. Har kjent litt "pirkinger" i det siste, sikkert noen små tær som sparker litt. Og i går var det en voldsom aktivitet...Var sikkert beskjed om "slutt å krølle sammen stuen min".
Men men, litt motstand må han/hun tåle, er tross alt leieboer!!!
Ellers går dagene til trilleturer med naboen, lunsjer her og der, mailer til alle hjemme, blogg skriving, litt baking, i dag blir det pizza, og de siste dagene har jeg brukt litt tid til å finne en badeferie til oss. Har jo denne bryllupsreisen vi enda ikke har fått tid til. Nå syntes jeg det absolutt er påtide, så vi får se om Atle har en liten mulighet til å få fri noen dager snart. Ellers blir det meg aleine på en strand, med magen og en god bok. Jeg trenger sårt litt d-vitaminer. Er jo blågrå i huden. Vi er alt for bleik, får vel trøste meg med at det nok sikkert faller i smak hos koreanerne. De tripper jo rundt bassengene her om sommeren med "kvitningskrem". Jada, akkurat det vi kvite nordmenn trenger! Takk, men nei takk! Da går jeg heller for melkesjokoladebrun! Det er mer min smak!
Vi har i grunn hatt det ganske travelt den siste uken. Forgje torsdag var jo jeg ute med damene. Dette er en veldig kjekk tradisjon, så jeg har faktisk vært med alle torsdagene. Og så har jo jeg en god unskyldning til å kose meg med en is te da...
Atle var også ute forgje torsdag, med noen koreanske samarbeidspartnere. Atle og de andre Odfjell karene hadde sjenket de små koreanerne med akevitt. Så de var blitt litt full utpå kvelden. Den ene lille koreaneren hadde blitt så "begeistret" at han hadde ropt "I love you" til en av Odfjell guttene. Jada, de blir gøy når de blir full. På veien hjem stod det en tass og holdt seg fast i en mur, han hadde "matet duene". Så det blir liv i de mørke gatene her i Okpo også.
Fredag var vi på konsert på en lokal pub. Først middag, så konsert i baren. Var en gruppe utlendinger som hadde rotet i hop et band. To Bergensere, med glorete solbriller, en engelsk lærer, og en lokal helt. De rocket bra, og det ble god stemning! Jeg holdt til og med ut til kl.24 :o)
Føltes ikke som vi var på konsert i Korea, det var omtrent bare nordmenn til stede. Men det var artig. Alltid kjekt med husmødre som slår seg løs! Festelig!
Lørdagen skulle vi egentlig på Abba-fest, men det var visst ingen som orket. Hadde visst tatt`an helt ut fredagen. Så vi gikk på Thai restaurant og deretter på pub. Jeg slår meg som regel løs med en is-te når jeg er "ute på byn", hadde planer om det denne kvelden også. Så jeg spør servitøren om de har "Ice tea". Hun ser litt på meg, snur seg til baren og roper et eller annet i denne dur: Tjaiwatiwa (sånn snakker de her).
Damen i baren nikker, så da regnet jeg med at det var i boks.
Ett øyeblikk etterpå får jeg en deilig varm kopp te. Åja, det med "Ice" gikk visst hus forbi.
Men men, med 3-4 minus grader ute så trengte jeg i grunn en varm kopp, og det var vel det de så på meg. De er jo søte også da, plutselig kommer de rundt med oppdelte epler o.l. Man kunne jo drømme om å oppleve det hjemme. Da hadde de i hvertfall tatt godt betalt for det.
Ellers er det veldig stille og rolig her i Okpo for tiden. Det feires Lune New Year, dvs kinesisk nyttår. Da reiser alle koreanerne hjem til familien og spiser og koser seg. Så sitte vi utlendiger igjen her og går litt panikk over at det ikke er flere enn 10 restauranter og 15 barer som er åpen. Men vi har no overlevd.
Det viser seg altså at vi har gått inn i oksens år. Blir sikkert bra. Vi så en som solgte griser i gull her i gaten en kveld, dermed trodde vi at vi gikk inn i grisens år, og var dermed redd vi skulle få en liten grisunge. Det viste seg at vi går ut av grisens år. Kanskje hakket bedre å være født i oksens år. Det vil tiden vise. Jaja, far er født i sauens år, og mor i hundens år, så dette blir nok en fin blanding.
En av damene som har født her nede hadde termin rett over nyttår i fjor. Hun fikk beskjed om at året de gikk ut av var et veldig gunstig år, så om hun ville så kunne de ordne det slik at hun fikk føde i desember. Så seriøst tar altså koreanerne disse tegnene. Litt spesielt.
Søndagen hentet Atle meg til lunsj, da bar det ut på riggen. Jeg ble pakket inn i kjeledress, vernesko, vernebriller, hørselsvern og hansker. Jada, jeg ble kjempe tøff. Og så bar det ombord. Det er svææææære greier de bygger. Det var trapper opp og trapper ned.
Sjøen sprutet opp under beina på oss i det vi gikk ombord. Heisen funket selvsagt ikke enda, flaks for meg! Dermed ble det "stepp" trening som bare juling. Kjente det godt i ræææven dagen etter. Det uansett veldig spennende å se hva Atle har jobbet med det siste året, og ikke minst se hvorfor han ikke har vært så mye hjemme, og tilbrakt tid med sin kjære. Ja, det var nettopp det jeg sa til de som så nyskjerrig spurte om jeg likte riggen!!!!!!
Men jeg er glad jeg tok meg en tur, det er ikke ofte vi vanlig dødelige kan komme ombord på en rigg. Og man må jo nesten beundre disse verkene, og at vi små mennesker kan bygge noe sånt. Det er jo flott, sånn at vi kan bo og komme fra ett av verdens rikeste land :o)
Nå er vi oppe og går på Skype, med bilde og det hele. Kjekt å se alle våre kjære hjemme i norge, og andre steder i verden. Savnet blir ikke så stort når vi får sett ansiktene på dere der hjemme. Så for de som enda ikke har fått ræven i gir, så er det bare til å kaste seg rundt og laste ned Skype, så plinges vi!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar