Da er vi hjemme på Sotra. Deilig deilig!
Rart at man kan savne fiskeboller, så i dag er det det som er på menyen.
Ellers går dagene i ett. Besøker her og besøker der. Lunsjdater og kveldsdater.
Men det er veldig koselig å se alle igjen. Har savnet alle sammen.
I går reiste Atle tilbake til korea. Tror det var litt tungt å reise fra lille gutt. Ikke så rart, han er jo vår lille skatt. Oscar kommer nok til å savne pappaen sin.
Men nå kommer no onkel snart til Bergen. Onsdag går han inn for landing på flesland.
Spørs om han får en like bra velkomst som vi gjorde. Da vi kom ut den magiske døren på Flesland stod det en hel gjeng og ventet på oss. Dvs vi så bare Rune, for de to andre nekene stod og finste og gjemte seg bak en båt som stod på utstilling. Men Herrejesusilondon det var godt å se Janne og Svein Henning i går. Tårene lå løst, og som Janne sa; jeg tror vi har savnet hverandre mer enn vi ante. Så sant, så sant...
Det er deilig å være hjemme i mange uker nå så jeg får tid til å se alle våre gode venner.
Turen hjem gikk rett og slett utrolig bra. Oscar oppførte seg eksemplarisk, men hvem gjør ikke det når en får seng festet på veggen til å sove i?!?! Jaja, Atle sov jo også veldig godt i setet sitt. Mor var derimot litt mer spendt og redd for at junior Ingebrigtsen skulle skrike og plage all pax`en! Men det gikk heldigvis greit.
Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer, mamma sier jeg må rydde, kanskje vi skal dra tilbake til korea snart alikevel ;o)
Neida mamma, vi blir jo så glad når vi får fiskeboller og gullerotkake til dessert (sant det è dårlig)!!!
Hei Hå godt folk!
søndag 29. november 2009
fredag 20. november 2009
NORWAY, HERE WE COME!!!!
I dag har Okpo vært en herlig by. Solen skinner, det er ti grader, de spiller julemusikk på Starbucks, og vi skal hjem!!!!
I LOVE IT!!!
Tror Oscar har litt reisefeber, mye fjerting er det i hvertfall om dagen.
Klokken 0630 i morgen tidlig er det avreise, så da sier jeg rett og slett: Sees snart folkens!!
Gleder oss!!!
I LOVE IT!!!
Tror Oscar har litt reisefeber, mye fjerting er det i hvertfall om dagen.
Klokken 0630 i morgen tidlig er det avreise, så da sier jeg rett og slett: Sees snart folkens!!
Gleder oss!!!
søndag 15. november 2009
OBS OBS OBS...
Til dere trofaste lesere; det har poppet opp et nytt innlegg nedenfor ønskelisten, ikke vet jeg hvorfor ønskelisten har kommet på toppen. Må være "ment to bee"!
Slenger med en cupcake også, siden de er så god. Kos deg litt på en mandags morgen!
Og er du ordentlig sporty legger du inn en kommentar eller to ett eller annet sted.... :o)
Me like!
Slenger med en cupcake også, siden de er så god. Kos deg litt på en mandags morgen!
Og er du ordentlig sporty legger du inn en kommentar eller to ett eller annet sted.... :o)
Me like!
torsdag 12. november 2009
DEAR SANTA....
All I want for Christmas...er dette:
- Mini PC (så jeg kan blogge på kafè, sponser dere meg???)
- Ipod touch (så jeg kan blogge hvor som helst, sponser dere meg????)
- Mulberry filofax (så jeg husker at jeg må blogge, sponser dere meg????)
- Mulberry lommebok (så jeg kan kjøpe meg kaffe på kafèen, så jeg holder meg våken til å blogge, sponser dere meg???)
- Treningstøy fra Adidas eller Nike (så jeg kan løpe ned til kafèen når jeg skal blogge, ja gjett hva jeg skal spørre om...)
- Kari Trå treningstrøye (må ha noe som er tøyelig etter all kaffien på kafèen når jeg blogger...ja, dere vet...)
- Bilde: 1000 dollar shoes malt av Lovisa Barfitt, fåes kjøpt her: www.wonderwall.se (så jeg får litt inspirasjon til blogging...dessuten trenger jeg noe fint på veggene)
- Gavekort på Living og IKEA, trenger jo alt nytt til huset.
- Jeans! Joachim, dette har vi snakket om!
- Ja, så er det jo denne geiten som er så trendy hvert år da...ikke vet jeg hva jeg skal med en geit, men kanskje den kan trives på Møvik? Er den trendy må man jo ha det, så kanskje en geit hadde vært litt kult?? Grisen kan dere drite i, den er allerde skutt og Atle har spist den...
http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx
- Mini PC (så jeg kan blogge på kafè, sponser dere meg???)
- Ipod touch (så jeg kan blogge hvor som helst, sponser dere meg????)
- Mulberry filofax (så jeg husker at jeg må blogge, sponser dere meg????)
- Mulberry lommebok (så jeg kan kjøpe meg kaffe på kafèen, så jeg holder meg våken til å blogge, sponser dere meg???)
- Treningstøy fra Adidas eller Nike (så jeg kan løpe ned til kafèen når jeg skal blogge, ja gjett hva jeg skal spørre om...)
- Kari Trå treningstrøye (må ha noe som er tøyelig etter all kaffien på kafèen når jeg blogger...ja, dere vet...)
- Bilde: 1000 dollar shoes malt av Lovisa Barfitt, fåes kjøpt her: www.wonderwall.se (så jeg får litt inspirasjon til blogging...dessuten trenger jeg noe fint på veggene)
- Gavekort på Living og IKEA, trenger jo alt nytt til huset.
- Jeans! Joachim, dette har vi snakket om!
- Ja, så er det jo denne geiten som er så trendy hvert år da...ikke vet jeg hva jeg skal med en geit, men kanskje den kan trives på Møvik? Er den trendy må man jo ha det, så kanskje en geit hadde vært litt kult?? Grisen kan dere drite i, den er allerde skutt og Atle har spist den...
http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx
STRAWBERRY BLOGGS FOR EVER!
Det er rart hvordan slekt og venner er blitt så intressert i Koreansk natur, matkultur osv etter at vi flyttet til korea. Når Norsk rikskringkasting sender "ut i naturen" fra sør-korea, sitter hele slekten klistret til skjermen. Dette gir jo hele bølingen et intrykk av at her sitter vi og slurper i oss ål og krabber og råtten kål o.l. Det gjør vi altså IKKE. Kjøkkenet vårt består av Toro produkter, "vanlige" poteter, "norske" bananer og annet godt...Vi går også litt ut og spiser, ikke så ofte, da mister det sjarmen, men av og til. Da går vi på indisk, italiensk eller thai...Koreansk går Atle på når han er ute med verftet...Heldige Atle. Oscar får melk.
Men nå kan vi med glede annonsere at jordbær sessongen er i gang. Det ble en "pang-start" i går, da vi hadde besøk av Christine, Henning og Maren, og vi koste oss med jordbær, is/fløte og champagne. Yummi
Ut på kvelden tok det full fyr i "residensen", og vi tok frem Singstar og jodlet i vei. Det ble det et par blinkskudd av. Singstar er ikke det samme uten champis og parykker.
Så kom parykkene frem, og kvelden ble enda morsommere!
Søndag var det Oscar sin tur til å jodle og gå med parykk!
Den siste uken har faktisk gått utrolig fort, og jeg satser på at den neste uken går like fort. I dag er det jo bare 6 dager igjen til vi er hjemme i Bergen. Halleluja!!
Eneste som har vært kjedelig denne uken er at det har regnet sidelengs. Det har blåst og pissregnet 5 dager i strekk. Veldig kjedelig for meg og Oscar. Hva skal man finne på da? Ble litt tv-titting.
Oscar syntes det var veldig greit, helt til det bare var kjedelige programmer på tv, da ble han drittlei og ga klar beskjed!
Apropos rare ting å spise, for noen år siden da hele familien Berntsen gikk i speideren, husker jeg det var en kar der som het Epsen som tøffet seg og spiste skiver med syltetøy og majones. Alle syntes dette var kjempe ekkelt og at Espen var rar. Forgje helg var Maren og jeg en tur til Seoul, vi fikk kjøpt litt julegaver....til oss selv, nå må dere ikke innbille dere noe ;o) Og ellers ble det god mat og mor drakk brus av gammel vane. Satt midt i en deilig middag og pluselig slår jeg meg til pannen og tenker; dummen. Her sitter jeg og er barnefri og glemmer å ta meg en øl/vin til maten. Snakk om gammel vane. Jaja...tilbake til historien om syltetøy og majones. Maren og jeg fant et lokalt bakeri der vi fant, til vår store glede, grovt brød, boller og alt mulig godt. Vi kjøpte oss hver vårt smørbrød med egg og skinke og en kopp varm kakao. Deilig frokost. Da vi hadde satt tennene godt ned i smørbrødet merket vi at her var det mye greier på gang. Det var egg, skinke, ost, majones, sylteagurker og ett eller annet søtt. Ordentlig Pondus smørbrød med andre ord. Men hva var det der søte? Var det sukker på? Vi lettet på lokket og fant ut at, jaggu, sammen med majones, skinke, egg og sylteagurker hadde det sneket seg inn litt syltetøy også. Har du sett...var ikke det jeg trodde jeg skulle spise med det første, men så er vi i korea også da...Det kommer nok ikke til å bli en slager her i huset, men det verste var at det faktisk ikke smakte så ille. Maren syntes det var helt greit, men hun spiser jo alt fra gresshopper til larver og alt mulig dritt.
Koreanere elsker festelivaler, og denne helgen var det eplefesetival i Seoul. Flaks for oss!!
Men for vår del var det shopping festival. Maren fikk seg vintage solbriller og lue.
og ikke minst speilrefleks kamera, seeee så fornøyd...
For koreanere så er det å være nordmann tydligvis veldig; Hrrååååååhhhh, som de sier. Dette er en veldig asiatisk lyd som de bruker på å utrykke entusiasme, "dette er bra/stort/flott" osv.
Å være nordmann i korea er absolutt Hrrrååååhhhh, og det ga de godt utrykk for i Seoul. Maren og jeg kastet oss i en taxi og kom i snakk med sjåføren, han spurte hvor vi kom fra. Norge sier vi. "Ohhh, Norway? Hrrrååååhhhh". "Norwegians, Hrrååååhhhh". "Norway is verry Hrrråååhhhh." Maren og jeg svarte "Javel, sier du det ja"...Hva kan man svare på noe sånt...hva snakket han egentlig om...???
Jaja, her i korea er det uansett veldig greit å ta taxi. Koster 50 kroner for 20 minutters kjøring. Da går det ann.
Maren hadde bestilt hotell til oss siden det vi pleier å bruke var fullbooket. Så da hadde Maren fiket og tatt ut kart fra Google. Advarsel; Ikke stol på kart fra Google. Vi kom til Seoul og tok taxi fra buss stasjonen. Da vi nærmet oss der Google viste at hotellet skulle være merket vi at sjåføren ble veldig usikker. Han stoppet taxien og sa; "hotellet skal være inni her en plass i følge GPS`en". Vi sa "åja", og fant ut at da får vi gå ut og titte litt rundt. Vi gjorde så, og fant ikke noe hotell. Vi finner en vakt utenfor en bank og spør om han kjenner til hotellet. Han ser ut som et vridd spørsmålstegn, kankje p.g.a. at han ikke visste hvor hotellet var, eller kanskje fordi han ikke snakket et ord engelsk. I hvertfall så kom det en koreansk ung mann bort til oss og spør hva vi leiter etter. Han snakket bra engelsk og vi ble bra lettet. Han sier at ikke hotellet er der i området, og sier vi må ta taxi. Etter litt frem og tilbake viser det seg at det er i gåavstand for en nordmann, men i taxi avstand for en koreaner. Koreaneren er dessuten veldig ivrig etter å vise oss veien, og ringer hotellet for å få adressen, så begynner vi å gå. Vi går litt omveier, kanskje fordi koreaneren ikke er helt sikker, kanskje fordi han er veldig ivrig etter å snakke med oss og vise hvor flink han er i engelsk. Vi går i hvertfall i en halv times tid før vi finner hotellet og koreaneren er kjempe fornøyd. Han hadde ikke noe bedre å ta seg til, han hadde fri fra jobben han....Veldig greit for oss.
Siden vi hadde gått litt omveier fant vi ut at vi skulle ta taxi tilbake til shoppingområdet der vi trodde vi skulle bo. Vi går 2-300 meter før vi får tak i en taxi, han kjører oss 1-200 meter og så kjenner jeg meg igjen. Her er jo shoppinggaten, så vi sier "takk for turen", gir taxisjåføren 12 kroner som turen kostet og hopper ut....taxisjåføren så rart på oss, han tenkte sikkert "nordmenn er ikke særlig hrrrååååhhhhh!!!!".
Shopping ble det i hvertfall på oss...
I dag har jeg et seriøst og alvorlig budskap å avslutte bloggen med. Jeg leser ofte andre blogger og kom over Mouniqe Lund sin blogg. Hun har fått i oppdrag fra en annen blogger å skrive et budskap i hånden, ta bilde av det og legge det ut på bloggen. Hennes budskap er: Organdonasjon redder liv!
Og det er heeeelt riktig. Jeg har alltid vært fòr organdonasjon. Ja, jeg vet dette er et ubehagelig tema, og man vil egentlig ikke tenke tanken, men snu litt på det og tenk: Hva om du kommer i den situasjon at du trenger et organ, ville du da tatt i mot??
Om du er villig til å ta i mot, burde du ikke da også være villig til å gi???
Jeg har hentet meg et skjema på apoteket som jeg går med i lommeboken. Jeg har også informert mine nærmeste om at skulle det skje noe, så ja, la meg hjelpe noen andre å leve videre.
Da jeg jobbet på Flesland opplevde jeg flere ganger at det kom familier løpene inn og måtte komme med flyet. De skulle til Oslo for å få et nytt organ. Alle var kjempe glade for den som skulle få det nye organet og vi gjorde alt for å holde igjen flyet så de skulle få komme med. Når de hadde reist og ting hadde roet seg satt jeg alltid igjen med gåsehud. Her er det en person som får en ny sjanse, men for at denne personen skal få en ny sjanse har også en annen måtte bøte med livet. Men han/hun har også gitt et liv videre!
Tenk litt over dette, og kanskje kan du også vudere å hente et skjema på apoteket, men aldri få bruk for det!!
Siden dette er litt trist og veldig alvorlig, så får vi avslutte med noe som bare er herlig. Lille Oscar gullet som gjør alle dager bedre...
-Ha en fin dag-
Men nå kan vi med glede annonsere at jordbær sessongen er i gang. Det ble en "pang-start" i går, da vi hadde besøk av Christine, Henning og Maren, og vi koste oss med jordbær, is/fløte og champagne. Yummi
Ut på kvelden tok det full fyr i "residensen", og vi tok frem Singstar og jodlet i vei. Det ble det et par blinkskudd av. Singstar er ikke det samme uten champis og parykker.
Så kom parykkene frem, og kvelden ble enda morsommere!
Søndag var det Oscar sin tur til å jodle og gå med parykk!
Den siste uken har faktisk gått utrolig fort, og jeg satser på at den neste uken går like fort. I dag er det jo bare 6 dager igjen til vi er hjemme i Bergen. Halleluja!!
Eneste som har vært kjedelig denne uken er at det har regnet sidelengs. Det har blåst og pissregnet 5 dager i strekk. Veldig kjedelig for meg og Oscar. Hva skal man finne på da? Ble litt tv-titting.
Oscar syntes det var veldig greit, helt til det bare var kjedelige programmer på tv, da ble han drittlei og ga klar beskjed!
Apropos rare ting å spise, for noen år siden da hele familien Berntsen gikk i speideren, husker jeg det var en kar der som het Epsen som tøffet seg og spiste skiver med syltetøy og majones. Alle syntes dette var kjempe ekkelt og at Espen var rar. Forgje helg var Maren og jeg en tur til Seoul, vi fikk kjøpt litt julegaver....til oss selv, nå må dere ikke innbille dere noe ;o) Og ellers ble det god mat og mor drakk brus av gammel vane. Satt midt i en deilig middag og pluselig slår jeg meg til pannen og tenker; dummen. Her sitter jeg og er barnefri og glemmer å ta meg en øl/vin til maten. Snakk om gammel vane. Jaja...tilbake til historien om syltetøy og majones. Maren og jeg fant et lokalt bakeri der vi fant, til vår store glede, grovt brød, boller og alt mulig godt. Vi kjøpte oss hver vårt smørbrød med egg og skinke og en kopp varm kakao. Deilig frokost. Da vi hadde satt tennene godt ned i smørbrødet merket vi at her var det mye greier på gang. Det var egg, skinke, ost, majones, sylteagurker og ett eller annet søtt. Ordentlig Pondus smørbrød med andre ord. Men hva var det der søte? Var det sukker på? Vi lettet på lokket og fant ut at, jaggu, sammen med majones, skinke, egg og sylteagurker hadde det sneket seg inn litt syltetøy også. Har du sett...var ikke det jeg trodde jeg skulle spise med det første, men så er vi i korea også da...Det kommer nok ikke til å bli en slager her i huset, men det verste var at det faktisk ikke smakte så ille. Maren syntes det var helt greit, men hun spiser jo alt fra gresshopper til larver og alt mulig dritt.
Koreanere elsker festelivaler, og denne helgen var det eplefesetival i Seoul. Flaks for oss!!
Men for vår del var det shopping festival. Maren fikk seg vintage solbriller og lue.
og ikke minst speilrefleks kamera, seeee så fornøyd...
For koreanere så er det å være nordmann tydligvis veldig; Hrrååååååhhhh, som de sier. Dette er en veldig asiatisk lyd som de bruker på å utrykke entusiasme, "dette er bra/stort/flott" osv.
Å være nordmann i korea er absolutt Hrrrååååhhhh, og det ga de godt utrykk for i Seoul. Maren og jeg kastet oss i en taxi og kom i snakk med sjåføren, han spurte hvor vi kom fra. Norge sier vi. "Ohhh, Norway? Hrrrååååhhhh". "Norwegians, Hrrååååhhhh". "Norway is verry Hrrråååhhhh." Maren og jeg svarte "Javel, sier du det ja"...Hva kan man svare på noe sånt...hva snakket han egentlig om...???
Jaja, her i korea er det uansett veldig greit å ta taxi. Koster 50 kroner for 20 minutters kjøring. Da går det ann.
Maren hadde bestilt hotell til oss siden det vi pleier å bruke var fullbooket. Så da hadde Maren fiket og tatt ut kart fra Google. Advarsel; Ikke stol på kart fra Google. Vi kom til Seoul og tok taxi fra buss stasjonen. Da vi nærmet oss der Google viste at hotellet skulle være merket vi at sjåføren ble veldig usikker. Han stoppet taxien og sa; "hotellet skal være inni her en plass i følge GPS`en". Vi sa "åja", og fant ut at da får vi gå ut og titte litt rundt. Vi gjorde så, og fant ikke noe hotell. Vi finner en vakt utenfor en bank og spør om han kjenner til hotellet. Han ser ut som et vridd spørsmålstegn, kankje p.g.a. at han ikke visste hvor hotellet var, eller kanskje fordi han ikke snakket et ord engelsk. I hvertfall så kom det en koreansk ung mann bort til oss og spør hva vi leiter etter. Han snakket bra engelsk og vi ble bra lettet. Han sier at ikke hotellet er der i området, og sier vi må ta taxi. Etter litt frem og tilbake viser det seg at det er i gåavstand for en nordmann, men i taxi avstand for en koreaner. Koreaneren er dessuten veldig ivrig etter å vise oss veien, og ringer hotellet for å få adressen, så begynner vi å gå. Vi går litt omveier, kanskje fordi koreaneren ikke er helt sikker, kanskje fordi han er veldig ivrig etter å snakke med oss og vise hvor flink han er i engelsk. Vi går i hvertfall i en halv times tid før vi finner hotellet og koreaneren er kjempe fornøyd. Han hadde ikke noe bedre å ta seg til, han hadde fri fra jobben han....Veldig greit for oss.
Siden vi hadde gått litt omveier fant vi ut at vi skulle ta taxi tilbake til shoppingområdet der vi trodde vi skulle bo. Vi går 2-300 meter før vi får tak i en taxi, han kjører oss 1-200 meter og så kjenner jeg meg igjen. Her er jo shoppinggaten, så vi sier "takk for turen", gir taxisjåføren 12 kroner som turen kostet og hopper ut....taxisjåføren så rart på oss, han tenkte sikkert "nordmenn er ikke særlig hrrrååååhhhhh!!!!".
Shopping ble det i hvertfall på oss...
I dag har jeg et seriøst og alvorlig budskap å avslutte bloggen med. Jeg leser ofte andre blogger og kom over Mouniqe Lund sin blogg. Hun har fått i oppdrag fra en annen blogger å skrive et budskap i hånden, ta bilde av det og legge det ut på bloggen. Hennes budskap er: Organdonasjon redder liv!
Og det er heeeelt riktig. Jeg har alltid vært fòr organdonasjon. Ja, jeg vet dette er et ubehagelig tema, og man vil egentlig ikke tenke tanken, men snu litt på det og tenk: Hva om du kommer i den situasjon at du trenger et organ, ville du da tatt i mot??
Om du er villig til å ta i mot, burde du ikke da også være villig til å gi???
Jeg har hentet meg et skjema på apoteket som jeg går med i lommeboken. Jeg har også informert mine nærmeste om at skulle det skje noe, så ja, la meg hjelpe noen andre å leve videre.
Da jeg jobbet på Flesland opplevde jeg flere ganger at det kom familier løpene inn og måtte komme med flyet. De skulle til Oslo for å få et nytt organ. Alle var kjempe glade for den som skulle få det nye organet og vi gjorde alt for å holde igjen flyet så de skulle få komme med. Når de hadde reist og ting hadde roet seg satt jeg alltid igjen med gåsehud. Her er det en person som får en ny sjanse, men for at denne personen skal få en ny sjanse har også en annen måtte bøte med livet. Men han/hun har også gitt et liv videre!
Tenk litt over dette, og kanskje kan du også vudere å hente et skjema på apoteket, men aldri få bruk for det!!
Siden dette er litt trist og veldig alvorlig, så får vi avslutte med noe som bare er herlig. Lille Oscar gullet som gjør alle dager bedre...
-Ha en fin dag-
mandag 9. november 2009
TIL ÆRE FOR ALLE PAPPAER!!!
I går var det farsdag! Ja, jeg vet jeg er litt seint ute, men jeg vil bare gratulere alle pappaer der ute med dagen!!! Er ikke alle som er like heldig som meg som har en pappa som smiler og ler og gir gode bamseklemmer!
Kjente jeg savnet pappaen min litt ekstra i går siden det var hans dag. Men nå er det ikke lenge til vi kommer hjem, og da skal du få en ekstra stor bamseklem!!!
Nå har vi jo faktisk fått en pappa i hus her også. Han fikk en liten oppmerksomhet av Oscar i går. Tror han syntes det var litt stas. Nå har jo guttene vært aleine i helgen, og jeg tror pappaen var litt stolt over at det hadde gått så bra, men han sa så greit: Jeg setter veldig stor pris på den jobben du gjør....
Kanskje litt greit at han fikk oppleve på kroppen hvordan det er å være aleine med en liten...Det er ikke en dans på roser der man kan ligge å dra seg til langt på dag, se på tv, surfe på nettet, lese bok, drikke kaffe og spise boller....I dag fikk jeg kun tid til å spise frokost før middagen ble servert fra den lokale pizza restauranten. Jaja, da fikk vi feiret farsdag litt på etterskudd!
Kjente jeg savnet pappaen min litt ekstra i går siden det var hans dag. Men nå er det ikke lenge til vi kommer hjem, og da skal du få en ekstra stor bamseklem!!!
Nå har vi jo faktisk fått en pappa i hus her også. Han fikk en liten oppmerksomhet av Oscar i går. Tror han syntes det var litt stas. Nå har jo guttene vært aleine i helgen, og jeg tror pappaen var litt stolt over at det hadde gått så bra, men han sa så greit: Jeg setter veldig stor pris på den jobben du gjør....
Kanskje litt greit at han fikk oppleve på kroppen hvordan det er å være aleine med en liten...Det er ikke en dans på roser der man kan ligge å dra seg til langt på dag, se på tv, surfe på nettet, lese bok, drikke kaffe og spise boller....I dag fikk jeg kun tid til å spise frokost før middagen ble servert fra den lokale pizza restauranten. Jaja, da fikk vi feiret farsdag litt på etterskudd!
torsdag 5. november 2009
FAMILY MAKES A HOUSE A HOME
Her går det i hus hus hus om dagen. Mange avgjørelser som skal taes før man begynner. Men nå har entrepenøren fått "good to go", så da er vel firmaet "Du kaller, vi knaller", eller noe sånt, rett rundt hjørnet og Dynamitt-Harry står vel klar med bomber og granater. Best naboene går i dekkning, i hvertfall noen av de ;o)
Det er en spennende prosess vi er inne i. Og jeg er veldig glad for at vi allerede har gjort dette en gang før. Det er nok noe i det med at man blir ikke fornøyd før man har bygget det tredje huset...Så vi får se...Denne gangen skal jeg ha stort vaskerom, stort bad, stor hall....ja altså...alt blir vel stort. 5 soverom blir det også. Spennende å se om vi får fylt de opp...med besteforeldre og tanter og onkler som kommer på besøk. "Vi skulle ikkje tatt oss ett glass vin til maten då??" Syntes jeg hører de.
Kanskje jeg finner noen skatter til huset i helgen. Reiser en tur til Seoul med Maren, en veldig søt venninne som jobber i DNV (veritas). Spørs om jeg gidder å handle noe til huset, blir kanskje litt tungvindt å dra det med seg på bussen. Men jeg skal i hvertfall handle noe masse til meg selv...!!
Gleder meg! Dette blir første turen jeg reiser vekk fra Oscar, eller rettere sagt det blir første gang jeg er borte fra Oscar lengre enn 4 timer. Blir litt rart, men det blir også litt godt å bare være MEG. Ikke tenke på amming og at liten har det bra. Hvem er det jeg prøver å lure, kommer sikkert ikke til å tenke på ANNET enn om "liten" har det bra. Får bare prøve å holde meg i tøylene og ikke ringe for mange ganger hjem. Atle må tross alt få være litt pappa i fred også.
Det blir nok gøy å reise på tur og være meg igjen....Cocktailhours here we come ;o)
Vet uansett at Oscar har det bra, han er jo omkranset av sine deilige kluter. Han rett og slett ELSKER kluter. Stinker de, gjør det absolutt ingenting. Jeg legger de OVER hodet hans når han skal kose eller sove. Da napper han kluten ned over ansiktet; God natt til dere!!!
Skal han bare kose ligger han og gnir kluten i hele trynet. Nå begynner han å få litt kontroll på armer og bein også. Så når jeg løfter han fra gulv/seng/vippestol så griper han kluten, den må han for all del ha med seg. Her en dag lå han i vippestolen med hele 3 kluter rundt seg. Ikke vet jeg hvordan han klarte å karre de til seg. Han koste seg i hvertfall, og jeg måtte bare forevige det hele. For en tass...
Han har også blitt veldig glad i at pappaen blåser han på haken, da gjør han et godt og inderlig forsøk på å le...
Her en dag gjorde Atle et lite forsøk på å ta en koselige "fotoshoot" av meg og "liten" når vi hadde en liten ammestund, men i det Atle tar frem kameraet og begynner å ta bilder setter Oscar i gang med DEN prompekonserten. Det hele ble bare veldig festelig, og jeg lo så tårene trillet. Bildene ble i hvertfall veldig ekte og hjertelig.
Noe som er litt underlig og som bekymrer meg litt er at Oscar er veldig glad i å gå uten bukse..
I dag når vi snakket med onkel Joachim aka onkel Skrue på Skype`en så ble Oscar veldig grinete. Jeg måtte slå av Skype`en litt for å roe han ned, og da vi var tilbake var han veldig fornøyd og gliste og lo uten bukse.
Det samme skjedde når vi var på kafè. Han grein og bar seg, og jeg tenkte her er det bare en ting å gjøre. Av med buksen, og joda, gutten stoppet å gråte og var glad som en lerke. Hva er dette for noe???? Det kan ikke forsette på denne måten. Noen som har noen tips om hvordan man holder buksen PÅ gutten??? Vet dette ikke er noe enkelt oppdrag, men vi trenger noen tips ;o)
Hvordan går det med svineriet Svineflunso der hjemme i Norge nå da? Her går det litt opp og ned. Denne uken er skolen stengt p.g.a. 3 tilfeller av flunso. 2 norske gutter har testet positiv. Så de er visst litt pjusk om dagen.
Nei, det der gidder ikke vi, så vi holder oss unna...
Merkelig nok tenker jeg mer på influensaen nå når vi skal hjem til norge. Hvorfor det? Det er jo her det bor svin. Og det fikk jo Atle virkelig oppleve for 2 uker siden når han var på villsvin fest. Der de serverte villsvin på 300 kg. En kollega av Atle var jo med på jakten, og de hadde måtte skyte den hissige grisen 3 ganger før den ga opp, siste skuddet gikk når den var på 2 meters avstand...Tenker de var litt klam da ja...
Men fest ble det i hvertfall, med bål og det hele. Atle hadde visst holdt seg i nærheten av bålet hele kvelden for han luktet bål i en hel uke etterpå. De hadde også kjøpt inn vin og øl til kvelden, og når de regnet etter etterpå så hadde det gått 30 flasker vin og masse øl. Antallet gjester var også 30, så det gikk jo rett og slett opp i opp....Fest skal det bli sa kjerringa og hylte nedpå en flaske vin før hun gikk på hue i fortauskanten...ville de sagt i rorbua denne kvelden!
Alle var i hvertfall i godt humør og Atle fikk til og med gitt fra seg favoritt hatten sin. Han som fikk hatten er en bekjent koreaner, og det er ingen som har sett han uten hatten etter festen. Til og med når han var på middag hos en norsk kompis insisterte han på å ha på seg hatten under middagen...Men der gikk grensen for en skikket nordmann.
Jeg likte veldig godt den hatten til Atle, men jeg ser jo at det rett og slett er umulig å få den tilbake nå. Den er adoptert.
Grisefesten var i hvertfall en suksess, det kunne godt merkes når jeg sendte Atle en mld kl.0300 om natten og lurte på om de fremdeles var på fest. Svaret jeg fikk var: Jeg kommer etterpå. Jahaja, da var altså veslefar på bar og sang karaoke. Han og en kollega hadde sunget "Joe Cocker". De hadde sunge samme sang, men de hadde ikke sunget duet. De hadde rett og slett bare sunget samtidig...!
Kanskje jeg er kjedelig nå, jeg er glad i en god fest, men denne gangen er jeg nesten litt glad for at jeg ikke var tilstede :o)
I dag er det bare 16 dager til vi tar turen over høye fjell og dype daler og havner hjemme i deilige regntunge Bergen. HERLIG! Gleder oss veldig nå. Har allerde begynt å ta frem alle julegavene jeg skal pakke med meg. Spørs om jeg kommer igjennom tollen. Får prøve å forklare at jeg er en av hjelperne til julenissen, og Oscar, ja han er en alv.
Blir jeg stoppet her i korea så er det ikke så farlig, de er jo ikke akkurat noen kløppere i engelsk, så de skal jeg klare å vippe av pinnen. Som da jeg hentet mamma og pappa på bussterminalen. Jeg var litt sent ute og prøvde å finne meg en parkeringsplass. Det er ikke mange plasser i nærheten av bussterminalen, så jeg var litt sleip og kjørte inn på bussparkeringen. Da kom det en ung mann bort til meg og sa jeg ikke kunne parkere der. Jeg sa jeg bare skulle hente noen og skulle være veldig kjapp, om jeg ikke kunne få lov å stå der i 30 sekunder. Neeeeeiiii, det var nok alt for lenge. Jeg konkluderte meg frem til at denne engelsken hans er ikke av universitetsgrad, så jeg prøver meg en gang til. Så jeg spør igjen om jeg ikke kan være så snill å få stå der, jeg skal bare bruke 1 minutt, bare 1 lite minutt. Han ser på meg og sier; bare 1 minutt???? Ja, okey da!
Halloen du, der kjøpte jeg meg jaggu 30 sekunder ekstra fordi han var litt ganske dårlig i engelsk. Men jeg var fornøyd jeg...!!
Men nå er det faktisk natt her, guttene sover og det burde jeg også. Men jaggu er det ikke bare 15 dager til vi kommer hjem da! All right!
Sees snart godt folk!!!!
Det er en spennende prosess vi er inne i. Og jeg er veldig glad for at vi allerede har gjort dette en gang før. Det er nok noe i det med at man blir ikke fornøyd før man har bygget det tredje huset...Så vi får se...Denne gangen skal jeg ha stort vaskerom, stort bad, stor hall....ja altså...alt blir vel stort. 5 soverom blir det også. Spennende å se om vi får fylt de opp...med besteforeldre og tanter og onkler som kommer på besøk. "Vi skulle ikkje tatt oss ett glass vin til maten då??" Syntes jeg hører de.
Kanskje jeg finner noen skatter til huset i helgen. Reiser en tur til Seoul med Maren, en veldig søt venninne som jobber i DNV (veritas). Spørs om jeg gidder å handle noe til huset, blir kanskje litt tungvindt å dra det med seg på bussen. Men jeg skal i hvertfall handle noe masse til meg selv...!!
Gleder meg! Dette blir første turen jeg reiser vekk fra Oscar, eller rettere sagt det blir første gang jeg er borte fra Oscar lengre enn 4 timer. Blir litt rart, men det blir også litt godt å bare være MEG. Ikke tenke på amming og at liten har det bra. Hvem er det jeg prøver å lure, kommer sikkert ikke til å tenke på ANNET enn om "liten" har det bra. Får bare prøve å holde meg i tøylene og ikke ringe for mange ganger hjem. Atle må tross alt få være litt pappa i fred også.
Det blir nok gøy å reise på tur og være meg igjen....Cocktailhours here we come ;o)
Vet uansett at Oscar har det bra, han er jo omkranset av sine deilige kluter. Han rett og slett ELSKER kluter. Stinker de, gjør det absolutt ingenting. Jeg legger de OVER hodet hans når han skal kose eller sove. Da napper han kluten ned over ansiktet; God natt til dere!!!
Skal han bare kose ligger han og gnir kluten i hele trynet. Nå begynner han å få litt kontroll på armer og bein også. Så når jeg løfter han fra gulv/seng/vippestol så griper han kluten, den må han for all del ha med seg. Her en dag lå han i vippestolen med hele 3 kluter rundt seg. Ikke vet jeg hvordan han klarte å karre de til seg. Han koste seg i hvertfall, og jeg måtte bare forevige det hele. For en tass...
Han har også blitt veldig glad i at pappaen blåser han på haken, da gjør han et godt og inderlig forsøk på å le...
Her en dag gjorde Atle et lite forsøk på å ta en koselige "fotoshoot" av meg og "liten" når vi hadde en liten ammestund, men i det Atle tar frem kameraet og begynner å ta bilder setter Oscar i gang med DEN prompekonserten. Det hele ble bare veldig festelig, og jeg lo så tårene trillet. Bildene ble i hvertfall veldig ekte og hjertelig.
Noe som er litt underlig og som bekymrer meg litt er at Oscar er veldig glad i å gå uten bukse..
I dag når vi snakket med onkel Joachim aka onkel Skrue på Skype`en så ble Oscar veldig grinete. Jeg måtte slå av Skype`en litt for å roe han ned, og da vi var tilbake var han veldig fornøyd og gliste og lo uten bukse.
Det samme skjedde når vi var på kafè. Han grein og bar seg, og jeg tenkte her er det bare en ting å gjøre. Av med buksen, og joda, gutten stoppet å gråte og var glad som en lerke. Hva er dette for noe???? Det kan ikke forsette på denne måten. Noen som har noen tips om hvordan man holder buksen PÅ gutten??? Vet dette ikke er noe enkelt oppdrag, men vi trenger noen tips ;o)
Hvordan går det med svineriet Svineflunso der hjemme i Norge nå da? Her går det litt opp og ned. Denne uken er skolen stengt p.g.a. 3 tilfeller av flunso. 2 norske gutter har testet positiv. Så de er visst litt pjusk om dagen.
Nei, det der gidder ikke vi, så vi holder oss unna...
Merkelig nok tenker jeg mer på influensaen nå når vi skal hjem til norge. Hvorfor det? Det er jo her det bor svin. Og det fikk jo Atle virkelig oppleve for 2 uker siden når han var på villsvin fest. Der de serverte villsvin på 300 kg. En kollega av Atle var jo med på jakten, og de hadde måtte skyte den hissige grisen 3 ganger før den ga opp, siste skuddet gikk når den var på 2 meters avstand...Tenker de var litt klam da ja...
Men fest ble det i hvertfall, med bål og det hele. Atle hadde visst holdt seg i nærheten av bålet hele kvelden for han luktet bål i en hel uke etterpå. De hadde også kjøpt inn vin og øl til kvelden, og når de regnet etter etterpå så hadde det gått 30 flasker vin og masse øl. Antallet gjester var også 30, så det gikk jo rett og slett opp i opp....Fest skal det bli sa kjerringa og hylte nedpå en flaske vin før hun gikk på hue i fortauskanten...ville de sagt i rorbua denne kvelden!
Alle var i hvertfall i godt humør og Atle fikk til og med gitt fra seg favoritt hatten sin. Han som fikk hatten er en bekjent koreaner, og det er ingen som har sett han uten hatten etter festen. Til og med når han var på middag hos en norsk kompis insisterte han på å ha på seg hatten under middagen...Men der gikk grensen for en skikket nordmann.
Jeg likte veldig godt den hatten til Atle, men jeg ser jo at det rett og slett er umulig å få den tilbake nå. Den er adoptert.
Grisefesten var i hvertfall en suksess, det kunne godt merkes når jeg sendte Atle en mld kl.0300 om natten og lurte på om de fremdeles var på fest. Svaret jeg fikk var: Jeg kommer etterpå. Jahaja, da var altså veslefar på bar og sang karaoke. Han og en kollega hadde sunget "Joe Cocker". De hadde sunge samme sang, men de hadde ikke sunget duet. De hadde rett og slett bare sunget samtidig...!
Kanskje jeg er kjedelig nå, jeg er glad i en god fest, men denne gangen er jeg nesten litt glad for at jeg ikke var tilstede :o)
I dag er det bare 16 dager til vi tar turen over høye fjell og dype daler og havner hjemme i deilige regntunge Bergen. HERLIG! Gleder oss veldig nå. Har allerde begynt å ta frem alle julegavene jeg skal pakke med meg. Spørs om jeg kommer igjennom tollen. Får prøve å forklare at jeg er en av hjelperne til julenissen, og Oscar, ja han er en alv.
Blir jeg stoppet her i korea så er det ikke så farlig, de er jo ikke akkurat noen kløppere i engelsk, så de skal jeg klare å vippe av pinnen. Som da jeg hentet mamma og pappa på bussterminalen. Jeg var litt sent ute og prøvde å finne meg en parkeringsplass. Det er ikke mange plasser i nærheten av bussterminalen, så jeg var litt sleip og kjørte inn på bussparkeringen. Da kom det en ung mann bort til meg og sa jeg ikke kunne parkere der. Jeg sa jeg bare skulle hente noen og skulle være veldig kjapp, om jeg ikke kunne få lov å stå der i 30 sekunder. Neeeeeiiii, det var nok alt for lenge. Jeg konkluderte meg frem til at denne engelsken hans er ikke av universitetsgrad, så jeg prøver meg en gang til. Så jeg spør igjen om jeg ikke kan være så snill å få stå der, jeg skal bare bruke 1 minutt, bare 1 lite minutt. Han ser på meg og sier; bare 1 minutt???? Ja, okey da!
Halloen du, der kjøpte jeg meg jaggu 30 sekunder ekstra fordi han var litt ganske dårlig i engelsk. Men jeg var fornøyd jeg...!!
Men nå er det faktisk natt her, guttene sover og det burde jeg også. Men jaggu er det ikke bare 15 dager til vi kommer hjem da! All right!
Sees snart godt folk!!!!
onsdag 28. oktober 2009
TREE'S NOT A CROWD...
Noen kvelder føles det som det er en hel skare på soverommet vårt.
Oscar lager så masse rare lyder i søvnet, og noen ganger holder jeg på å fnise meg i hel.
I går natt lå han og gryntet og fjertet og prompet og styrte på. Når han blir konfirmant kommer han helt sikkert ikke til å like at jeg utleverer han på denne måten, men den tid den sorg..eller latter.
Det er i hvertfall hysterisk festelig å høre på han. Og jeg nyter å ligge å høre at han sparker og styrer i den lille sengen sin.
Det rare med å bli forelder er at man plutselig blir redd for alt mulig som man ALDRI tenkte på før. Nå kjenner jeg at jeg har en helt anderledes følelse i kroppen. Jeg er så redd for at Oscar pluselig skal stoppe å puste. Eller at han skal hoppe fra terrassen, enda han ikke engang kan gå.
Man lager seg sine egne idiotiske ting som man pluselig frykter.
Om natten er man redd for at den lille pluselig skal stoppe å puste, og man ligger i søvne og hører etter. Pluselig står man ved siden av sengen til babyen og ser på magen at den går opp og ned, og i det samme kjenner man i sitt eget bryst at endelig begynner hjertet å slå igjen og blodet strømmer gjennom årene.
DERFOR er det veldig deilig å ligge å høre at Oscar promper og fjerter og grynter i søvnet. Han er deilig hele han.
På søndag er det faktisk 1.november. Tenk det! Om ikke tiden gikk fort før, så går den i hvertfall fort nå. I går satt jeg og så på Oscar når han smilte stort til meg. Da skulle jeg ønske jeg bare kunne stoppe tiden et lite øyeblikket. Dagene bare forsvinner.
Men nå har jeg jo så uendelig masse å se frem til. Først og fremst at vi skal hjem til Norge. Guuuuuud så deilig det skal bli. Kjenner jeg irriterer meg på alt mulig her nå. Tror det er fordi jeg vet at nå er det ikke lenge til jeg får en lang pause hjemme. Pause og pause, man kan vel ikke akkurat kalle det det heller. Jeg skal jo på date med alle jeg kjenner. Tror dere må begynne å bestille time for å få treffe oss. Vi har allerde godt booket plan. Skal møte den ene og den hinn. Oscar skal på babydater, mor skal på champagnedater. Vi skal treffe onkler og tanter og besteforeldre og oldeforeldre og tanter til onkler og kusiner til naboer osv osv...
Og så blir det en svipptur til Oslo så vi får se på TjukkeBruvik og han Kenneth, ikke minst treffe søtnosen Frida og tante Janne og onkel Svenning. Guuu kå mykkje gøy vi skal.
Stephenie har jo også lovet at når Oscar kommer hjem, da blir det fest.
Fest blir det nok også når Freja, kusinen til Oscar, eventuelt hunden til Joachim, min bror, kommer i hus i Foldnesveien 193. Tenker Astrid holder godt på søndags porselenet sitt da! HerrejesusiLondon (igjen, mormor sine ord) vi skal få det festelig.
Hinn dagen når vi var ute og trillet tur og skulle på kafe lurte Atle på hvor jeg ville gå. Det første og mest logiske svaret dukket opp i hodet på meg med en gang, selvfølgelig: Baker Brun. Selvsagt! Hvor ellers! Og jeg vet akkurat hva jeg vil ha også. Sjokoladebolle!!!!!!!!
Når jeg er hjemme skal jeg gå så mye på Baker Brun at jeg til slutt kan si: Det vanlige!
Drit i de ekstra kiloene som jeg har igjen etter fødselen. Jeg må jo ha noe å gå på når vinteren kommer og kålen er råtten i åkrene her....jaja, kålen er jo egentlig råtten hele året her i korea, uansett, litt må man ha å gå på. Man vet aldri...kanskje Kimen i Nord slår til i løpet av juletidene, hvem vet...?
Tror du ikke Starbucks har åpnet rett nede i gaten her da. Var det ikke vanskelig nok å prøve å få av noen kilo med 1 kafe i gaten så blir det i hvertfall vanskelig nå.
Og selv om man sier "No cleam/cream", så skjønner jo ikke koreanerne det. De sier bare yes yes, og så sprayer de på. Så der står man og skraper av en diger dott med krem som allerede er på god vei ned i kaffen. Og man får jo selvsagt aldri alt av. Så da står man igjen etterpå med tom kopp, full mage og feit som bare det rundt kjeften. NO CLEAM, NO CLEAM!!!!!
Jo, jeg trenger en ferie fra korea!!
Men nå kaller bingen her. Påtide å komme seg i loppekassen og høre på at Oscar promper og fjerter!
I dag avslutter vi med et bilde av lille tassen. Hvem kan vel motstå en sånn liten deilig klump??!
"Ja ka då? è noe gale med å ha klut på hodet og no?"
Natta!
Oscar lager så masse rare lyder i søvnet, og noen ganger holder jeg på å fnise meg i hel.
I går natt lå han og gryntet og fjertet og prompet og styrte på. Når han blir konfirmant kommer han helt sikkert ikke til å like at jeg utleverer han på denne måten, men den tid den sorg..eller latter.
Det er i hvertfall hysterisk festelig å høre på han. Og jeg nyter å ligge å høre at han sparker og styrer i den lille sengen sin.
Det rare med å bli forelder er at man plutselig blir redd for alt mulig som man ALDRI tenkte på før. Nå kjenner jeg at jeg har en helt anderledes følelse i kroppen. Jeg er så redd for at Oscar pluselig skal stoppe å puste. Eller at han skal hoppe fra terrassen, enda han ikke engang kan gå.
Man lager seg sine egne idiotiske ting som man pluselig frykter.
Om natten er man redd for at den lille pluselig skal stoppe å puste, og man ligger i søvne og hører etter. Pluselig står man ved siden av sengen til babyen og ser på magen at den går opp og ned, og i det samme kjenner man i sitt eget bryst at endelig begynner hjertet å slå igjen og blodet strømmer gjennom årene.
DERFOR er det veldig deilig å ligge å høre at Oscar promper og fjerter og grynter i søvnet. Han er deilig hele han.
På søndag er det faktisk 1.november. Tenk det! Om ikke tiden gikk fort før, så går den i hvertfall fort nå. I går satt jeg og så på Oscar når han smilte stort til meg. Da skulle jeg ønske jeg bare kunne stoppe tiden et lite øyeblikket. Dagene bare forsvinner.
Men nå har jeg jo så uendelig masse å se frem til. Først og fremst at vi skal hjem til Norge. Guuuuuud så deilig det skal bli. Kjenner jeg irriterer meg på alt mulig her nå. Tror det er fordi jeg vet at nå er det ikke lenge til jeg får en lang pause hjemme. Pause og pause, man kan vel ikke akkurat kalle det det heller. Jeg skal jo på date med alle jeg kjenner. Tror dere må begynne å bestille time for å få treffe oss. Vi har allerde godt booket plan. Skal møte den ene og den hinn. Oscar skal på babydater, mor skal på champagnedater. Vi skal treffe onkler og tanter og besteforeldre og oldeforeldre og tanter til onkler og kusiner til naboer osv osv...
Og så blir det en svipptur til Oslo så vi får se på TjukkeBruvik og han Kenneth, ikke minst treffe søtnosen Frida og tante Janne og onkel Svenning. Guuu kå mykkje gøy vi skal.
Stephenie har jo også lovet at når Oscar kommer hjem, da blir det fest.
Fest blir det nok også når Freja, kusinen til Oscar, eventuelt hunden til Joachim, min bror, kommer i hus i Foldnesveien 193. Tenker Astrid holder godt på søndags porselenet sitt da! HerrejesusiLondon (igjen, mormor sine ord) vi skal få det festelig.
Hinn dagen når vi var ute og trillet tur og skulle på kafe lurte Atle på hvor jeg ville gå. Det første og mest logiske svaret dukket opp i hodet på meg med en gang, selvfølgelig: Baker Brun. Selvsagt! Hvor ellers! Og jeg vet akkurat hva jeg vil ha også. Sjokoladebolle!!!!!!!!
Når jeg er hjemme skal jeg gå så mye på Baker Brun at jeg til slutt kan si: Det vanlige!
Drit i de ekstra kiloene som jeg har igjen etter fødselen. Jeg må jo ha noe å gå på når vinteren kommer og kålen er råtten i åkrene her....jaja, kålen er jo egentlig råtten hele året her i korea, uansett, litt må man ha å gå på. Man vet aldri...kanskje Kimen i Nord slår til i løpet av juletidene, hvem vet...?
Tror du ikke Starbucks har åpnet rett nede i gaten her da. Var det ikke vanskelig nok å prøve å få av noen kilo med 1 kafe i gaten så blir det i hvertfall vanskelig nå.
Og selv om man sier "No cleam/cream", så skjønner jo ikke koreanerne det. De sier bare yes yes, og så sprayer de på. Så der står man og skraper av en diger dott med krem som allerede er på god vei ned i kaffen. Og man får jo selvsagt aldri alt av. Så da står man igjen etterpå med tom kopp, full mage og feit som bare det rundt kjeften. NO CLEAM, NO CLEAM!!!!!
Jo, jeg trenger en ferie fra korea!!
Men nå kaller bingen her. Påtide å komme seg i loppekassen og høre på at Oscar promper og fjerter!
I dag avslutter vi med et bilde av lille tassen. Hvem kan vel motstå en sånn liten deilig klump??!
"Ja ka då? è noe gale med å ha klut på hodet og no?"
Natta!
OKTOBERS FØDSELSDAGSBARN!
Det har vært en del fødselsdager i oktober, og det krever litt hipp hipp hurraer!
Er litt seint ute, men sånn er det med oss småbarnsforeldre...godt å ha noe å skylde på!
Uansett, hipp hurra for Beste som ble hele 85 år 10.oktober.
Sender også hipp hurra til Berith som hadde fødselsdag 12.oktober, og onkel Bjarte 18.oktober!!
GRATULERER SÅ MASSE!
Er litt seint ute, men sånn er det med oss småbarnsforeldre...godt å ha noe å skylde på!
Uansett, hipp hurra for Beste som ble hele 85 år 10.oktober.
Sender også hipp hurra til Berith som hadde fødselsdag 12.oktober, og onkel Bjarte 18.oktober!!
GRATULERER SÅ MASSE!
lørdag 10. oktober 2009
HØSTEN ER HER...20 GRADER KALDT
Jeg hater morsmelkerstattning. Jeg bare hater det! Men for all del, missforstå meg rett, om man må gi barnet erstattning så må man det. Det er ikke det jeg er sånn imot. Men det er lukten. Det lukter bare surt og fælt, og ikke nok med det, men det får også babyens avføring til å lukte surt og fælt. Ikke det at det lukter blomstereng fra før men...
Da jeg endelig var ferdig og mate, handle, putte varer i bilen og alt, så ble Oscar litt sutrete igjen. Jeg tenkte, han har jo nettopp fått mat, så han er sikkert trøtt. Da pleier han å sovne i bilen på vei hjem. Er jo bare 15 minutters kjøring, så dette går sikkert greit. Da vi var på vei ut av garasjen til HomePluss begynner han å skrike. Og han skriker og skriker. Og denne herlige dagen var det selvsagt KØØØØØØ!!!!! Vi stod i kø og Oscar skrek. Da vi kjørte ut på motoveien skrek han sånn at vi NESTEN ikke la merke til den lille damen i den lille grå bilen som kom kjørene imot oss på motorveien, i FEIL rettning! Djeezez! Hva er det du driver med lille frøken koreanerdame? Hun ble visst litt paff selv, for hun slo begge hendele opp mot munnen, og dermed hadde hun ingen hender på rattet. Hun var en ordentlig luring hun der...
På fredag kom svigers på besøk. Og de er akkurat som den forgje visitten med besteforeldre. La seg på gulvet med Oscar med rumpen i været! Rart hvilke virkning babyer har på besteforeldre. Men de koser seg glugg...
Man må vel rett og slett konkludere med at de er en spesiell rase.
Og selvsagt, siden jeg absolutt ikke er den store fan av morsmelkerstattningslukten så var det absolutt ikke en deilig opplevelse å få det over hele seg.
Jeg satt på HomePluss, koreas svar på Obs`en, og lagde i stand en flaske til Oscar. Han ble selvsagt akutt sulten med en gang vi kom inn der, og jeg har alltid med et nødlager med mat i tilfelle det ikke er noen sted jeg kan sette meg ned og amme. Så når han skrek seg rød av sult, som tar ca 5 minutter, litt utålmodig, så måtte vi frem med flasken.Jeg tok en av de små posene frem og da jeg skulle åpne den måtte jeg slite litt ekstra i plasten for å få den opp. Det resulterte i at pulveret sprutet i alle rettninger. Så der satt jeg, med morsmelkstinkendeerstattning over hele meg. Så ut som jeg var klar til å ta meg en mega stripe med noe lugubert og så kom purken og "bustet" meg. Dette fine pulveret satt seg i klærene, i skoene, i vesken osv...Og det stinket, og Oscar skreik!
Det er herlig å være mor :o)
Jeg var den første bilen hun møtte på, og jeg var den første bilen til å komme meg langt vekk der i fra. Sånn som koreanere kjører så var ikke det et trygt sted å holde seg. Så Oscar og jeg reste av gårde til første bensinstasjon, der det ble servert lunken melk :o) Så da var Oscar fornøyd igjen og sovnet i bilen på vei hjem!
Nå har Oscar også fått passet sitt, så nå er han klar til å reise hjem en tur. Spørs egentlig om han får reise på det passet, han ser jo rett og slett litt beruset ut. Han har øynene i pissevinkel og han var "not abel to sign", som det står på passet ;o)
Og det morsomste er jo at det står: Høyde: 51 cm...hahaha...lille tassen.Kanskje like greit å komme seg hjem til Norge og få klimatisert seg litt. Nå er høsten kommet til Sør-Korea. Trærene har fått gule blader, og det er blitt kaldt, dvs 20 grader. Jeg syntes det er dritt kaldt, og går med langbukse og jakke hver dag.
Her i uken var det også vindstorm. Oscar og jeg var ute og trillet og jeg måtte virkelig jobbe for å trille. Og plutselig kom det flasker og plast og drit igjennom luften. Skummelt. Var litt redd for at vinden hadde dradd med seg en koreaner også, for han hadde rotet seg godt ut i veien. Stod midt i hovedveien og styrte. Det gjør man bare ikke her i korea, koreanere kjører jo som sagt som noen villmenn, eller kvinner for den del. De kjører jo mot kjørerettningen.
Har hørt historier om menn som har ville rygge ut fra parkeringsplasser for norske kvinner, for de sier bare: nei nei nei, det der klarer ikke du som er kvinne. Nå skjønner jeg det litt bedre...Men tilbake til mannen i veien. Det viste seg at de holdt på med noe oppmåling, så det stod de med måleapparat og en svær pc som de hadde rigget til midt i veien. Herrejesusilondon som mormor ville sagt. De er ikke riktig klok.
Har en god historie fra vår svenske venn Ingvar. Han og en kompis av han som bare har en arm tok seg en tur på Spa her i korea. De vasket og skrubbet og koste seg og koreanerne så litt skreptisk på denne kompisen med en arm. Men de lot no det være. Guttene gikk ut av Saunaen for å tørke seg og da går Invar på toalettet en tur. Når han kommer tilbake står en koreaner med håndkle rundt den enarmede kompisen og skrubber og tørker så mye han er god for.
Det skal de ha, de vil no hjelpe til...eller de er vel egentlig super nyskjerrig.
Men men, gode historier blir det i hvertfall ut av det!
Det skal de ha, de vil no hjelpe til...eller de er vel egentlig super nyskjerrig.
Men men, gode historier blir det i hvertfall ut av det!
lørdag 3. oktober 2009
LOVE
Gratulerer så mye til Stine Birgitte og Bjørn som gifter seg i dag!
Skulle veldig gjerne vært hjemme og sett deg kjære venn. Du er nok nydelig!
Håper dere får en flott dag og at alle deres ønsker går i oppfyllelse!
Gratulerer!!!!!
Skulle veldig gjerne vært hjemme og sett deg kjære venn. Du er nok nydelig!
Håper dere får en flott dag og at alle deres ønsker går i oppfyllelse!
Gratulerer!!!!!
søndag 27. september 2009
To luker i himmelen - av Andrè Bjerke
Det største mysterium
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
STORE SMIL
I dag lå jeg i sengen og ammet Oscar og sovnet et lite øyeblikk. Men etter litt våknet jeg av en liten som lagde masse lyder og gjorde et forsøk på å le, noe som ikke er så enkelt i en alder av 8 uker. Når jeg åpner øynene ser jeg rett i verdens største glis. Oscar ser rett på meg og smiler og ler...Bedre start på dagen kan man vel rett og slett ikke få!
Vi har i grunn fått oss en god glad gutt. Ja, han blir sur og sint når han er sulten og ikke får mat med en gang, men hvem blir ikke litt gretten når man er sulten?
Utenom det er han verdenes snilleste lille god gutt. På lørdag var vi grilling på stranden og Oscar spiste 2 ganger og ellers sov han gjennom stor sett hele festen. Sånn er det, det tar på med fest.
Siden Oscar sov i skyggen der det allerede satt 10 koreanerdamer som veldig gjerne så til han og for alt i verden ikke ville bli brun så kunne mor og far styre på litt.
Dermed bar det ut på ATV. Jeg kjørte meg så hardt at jeg våknet til gangsperr i HELE kroppen på søndag. Det gjorde vondt i gassarmen...
Men fy søren det var gøy. Gasset rundt så sandspruten stod rundt ørene på meg. Tygget på sand resten av kvelden.
Ellers var det bananaboat og grilling. Kjempe god mat og god stemning. Man kan absolutt si at det var kjempe bra arrangert, tror alle koste seg.
Og det beste var at det dukket opp Tryllekunstner! Han hadde dessverre ikke fått med seg "boomblasteren" sin, men som en god koreaner han var så var han verken rådlaus eller rævalaus. Han satt rett og slett på stereoanlegget i bilen og det stod og jomet i bakgrunnen.
Tror jeg tar i bruk frasen "Only in korea" igjen....
Søndagen brukte Atle, Oscar og jeg på Angel-in-us kaffèen. Deilig å bare sitte og sløve og bruke dagen sammen. Atle og jeg hadde brainstorming ang.huset. Gleder oss veldig til oppussing o.l. Blir veldig spennende, men det som er mest spennende er vel at de snart skal sprenge tomten og sette i gang, og hvor er vi? Joda, på andre siden av kloden...Djeezez, snakk om galskap, men det er gøy også da. Kommer hjem til nesten ferdig hus neste sommmer. Herlig!
Da vi kom ut fra kaffèen hadde det rett og slett blitt høst. Det øste ned, og det rant i strie strømmer, som Tor Endresen ville sagt.
Men ekte Bergensere som vi er kvei ikke vi oss for å gå ut i litt regn. Litt deilig å få renset opp i luften. Men vi møtte ikke på mange andre ute i gatene, da gjemte de seg i hvertfall godt under en stor paraply.. Skulle tatt seg en tur til Bergen i disse dager tenker jeg...
Jaja, til helgen skal det skinne opp igjen og bli sol og 27 grader. Høsten har tydligvis ikke tatt helt overtaket her i korea enda. Så vi får nyte de siste varme dagene før vi tar oss en tur hjem til deilig Bergensvær.
Me like!!!!!
Vi har i grunn fått oss en god glad gutt. Ja, han blir sur og sint når han er sulten og ikke får mat med en gang, men hvem blir ikke litt gretten når man er sulten?
Utenom det er han verdenes snilleste lille god gutt. På lørdag var vi grilling på stranden og Oscar spiste 2 ganger og ellers sov han gjennom stor sett hele festen. Sånn er det, det tar på med fest.
Siden Oscar sov i skyggen der det allerede satt 10 koreanerdamer som veldig gjerne så til han og for alt i verden ikke ville bli brun så kunne mor og far styre på litt.
Dermed bar det ut på ATV. Jeg kjørte meg så hardt at jeg våknet til gangsperr i HELE kroppen på søndag. Det gjorde vondt i gassarmen...
Men fy søren det var gøy. Gasset rundt så sandspruten stod rundt ørene på meg. Tygget på sand resten av kvelden.
Ellers var det bananaboat og grilling. Kjempe god mat og god stemning. Man kan absolutt si at det var kjempe bra arrangert, tror alle koste seg.
Og det beste var at det dukket opp Tryllekunstner! Han hadde dessverre ikke fått med seg "boomblasteren" sin, men som en god koreaner han var så var han verken rådlaus eller rævalaus. Han satt rett og slett på stereoanlegget i bilen og det stod og jomet i bakgrunnen.
Tror jeg tar i bruk frasen "Only in korea" igjen....
Søndagen brukte Atle, Oscar og jeg på Angel-in-us kaffèen. Deilig å bare sitte og sløve og bruke dagen sammen. Atle og jeg hadde brainstorming ang.huset. Gleder oss veldig til oppussing o.l. Blir veldig spennende, men det som er mest spennende er vel at de snart skal sprenge tomten og sette i gang, og hvor er vi? Joda, på andre siden av kloden...Djeezez, snakk om galskap, men det er gøy også da. Kommer hjem til nesten ferdig hus neste sommmer. Herlig!
Da vi kom ut fra kaffèen hadde det rett og slett blitt høst. Det øste ned, og det rant i strie strømmer, som Tor Endresen ville sagt.
Men ekte Bergensere som vi er kvei ikke vi oss for å gå ut i litt regn. Litt deilig å få renset opp i luften. Men vi møtte ikke på mange andre ute i gatene, da gjemte de seg i hvertfall godt under en stor paraply.. Skulle tatt seg en tur til Bergen i disse dager tenker jeg...
Jaja, til helgen skal det skinne opp igjen og bli sol og 27 grader. Høsten har tydligvis ikke tatt helt overtaket her i korea enda. Så vi får nyte de siste varme dagene før vi tar oss en tur hjem til deilig Bergensvær.
Me like!!!!!
fredag 25. september 2009
Være-glad-for
I går reiste mor og far hjem etter 3 uker her hos oss i Okpo.
Vi har kost oss alle sammen, og de har dillet og dullet med Oscar.
Det var litt vemodig da de dro, men heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi sees.
Dagens glad-nyhet til dere hjemme er at vi kommer hjem èn hel uke før planen. Planen var å reise hjem 28.november, men nå blir det 21.november i stede. Atle følger oss hjem og blir hjemme i noen dager før han returnerer til korea i noen uker før han kommer hjem på juleferie.
Oscar kommer nok til å savne pappaen sin masse, men det er så fryktelig mange vi må besøke og vise oss frem til når vi er hjemme så vi må nesten ha noen uker....dessuten har mor litt hjemlengsel for dagen, så det blir godt med litt deilig Bergensk ruskevær i noen uker.
Det merkes virkelig at Oscar har blitt større og mer våken. Det er ikke bare bare å være aleine med en liten knoll hele dagen. Nå sover han ikke så mye på dagen lengre, har bare en kvil fra ca 11 til 13. Så da har mor noen travle timer hvor hun skal dusje, rydde, handle, spise, sjekke mail, lese aviser og alt annet. Men selv om det er travelt så har vi det veeeeldig koselig sammen. Vi tuller og tøyser og Oscar smiler og ler.
En ting jeg har merket etter jeg ble gravid/fikk barn er at det er veldig mange negative sjeler der ute. Alle er så opptatt av om vi får nok søvn, for det fikk ikke de da deres barn var små. Om det er slitsomt, for det syntes de. At om det er travelt nå så bare vent, det blir enda travlere. Føler det er så mange som har holdningen "Åh bare vent du...".
Å få barn er jo verdens beste opplevelse. De er så herlige når de ligger der og vifter med armer og bein. Og når de smiler smelter de deg helt. Eller når de gråter og du vet at det eneste stedet de vil være og ha trøst er hos nettopp deg!!!
Konen til en tidligere kollega av Atle lirte av seg følgende: Å ha barn er oppskrytt!
Hva i all verden...???? Det var da også et syn på det....
Vi koser oss i hvertfall hver dag med vår lille prins, og gjett om vi gleder oss til å komme hjem og vise han til både familie og venner. Han er like fin i virkeligheten som på bilder...åh bare vent! ;o)
Siden vi har litt hjemlengsel om dagen har vi laget en være-glad-for-liste.
* Min mann og nurket vårt - de er herlig begge to
* At jeg er frisk og fin - har et par kilo igjen etter graviditeten, men pytt sann de går jeg av meg på fjellet, treningsrommet og trilleturer
* At det er høst og snart jul
* JUL og familiekos
* At jeg snart skal hjem på ferie og se alle mine kjære
* God kaffe - Starbucks og Angel-in-us har deilig iskaffe som vil bli savnet når vi flytter hjem igjen
* At Oscar sover hele netter
* Gode naboer - Christine og Henning gjør oppholdet vårt her mye koseligere
* At Oscar har besteforeldre og oldeforeldre som bryr seg så mye om han
* Blogg, facebook og mail - takk og lov for internett som gjør det så lett for oss å holde kontakten med alle når vi er ute i verden
* Og at det snart bare er et halvt år igjen så flytter vi hjem igjen til alt vi savner her.
Når det er sagt så har vi det helt topp her selv om jeg har hjemlengsel om dagen.
Men livet er vel bare sånn at man lengter etter det man ikke har og når man har det så savner man det man hadde...
Livet er rett og slett ikke verre her enn at i morgen skal vi på grilling på stranden med hele Odfjell gjengen. Det blir ATV kjøring, bananaboat og god mat. Gleder oss.
Så nå må jeg svinge meg her og lage potetsalat til hele gjengen.
Sender litt sol og varme hjem til Bergen der vi hører det er ruskevær og høst!
Vi har kost oss alle sammen, og de har dillet og dullet med Oscar.
Det var litt vemodig da de dro, men heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi sees.
Dagens glad-nyhet til dere hjemme er at vi kommer hjem èn hel uke før planen. Planen var å reise hjem 28.november, men nå blir det 21.november i stede. Atle følger oss hjem og blir hjemme i noen dager før han returnerer til korea i noen uker før han kommer hjem på juleferie.
Oscar kommer nok til å savne pappaen sin masse, men det er så fryktelig mange vi må besøke og vise oss frem til når vi er hjemme så vi må nesten ha noen uker....dessuten har mor litt hjemlengsel for dagen, så det blir godt med litt deilig Bergensk ruskevær i noen uker.
Det merkes virkelig at Oscar har blitt større og mer våken. Det er ikke bare bare å være aleine med en liten knoll hele dagen. Nå sover han ikke så mye på dagen lengre, har bare en kvil fra ca 11 til 13. Så da har mor noen travle timer hvor hun skal dusje, rydde, handle, spise, sjekke mail, lese aviser og alt annet. Men selv om det er travelt så har vi det veeeeldig koselig sammen. Vi tuller og tøyser og Oscar smiler og ler.
En ting jeg har merket etter jeg ble gravid/fikk barn er at det er veldig mange negative sjeler der ute. Alle er så opptatt av om vi får nok søvn, for det fikk ikke de da deres barn var små. Om det er slitsomt, for det syntes de. At om det er travelt nå så bare vent, det blir enda travlere. Føler det er så mange som har holdningen "Åh bare vent du...".
Å få barn er jo verdens beste opplevelse. De er så herlige når de ligger der og vifter med armer og bein. Og når de smiler smelter de deg helt. Eller når de gråter og du vet at det eneste stedet de vil være og ha trøst er hos nettopp deg!!!
Konen til en tidligere kollega av Atle lirte av seg følgende: Å ha barn er oppskrytt!
Hva i all verden...???? Det var da også et syn på det....
Vi koser oss i hvertfall hver dag med vår lille prins, og gjett om vi gleder oss til å komme hjem og vise han til både familie og venner. Han er like fin i virkeligheten som på bilder...åh bare vent! ;o)
Siden vi har litt hjemlengsel om dagen har vi laget en være-glad-for-liste.
* Min mann og nurket vårt - de er herlig begge to
* At jeg er frisk og fin - har et par kilo igjen etter graviditeten, men pytt sann de går jeg av meg på fjellet, treningsrommet og trilleturer
* At det er høst og snart jul
* JUL og familiekos
* At jeg snart skal hjem på ferie og se alle mine kjære
* God kaffe - Starbucks og Angel-in-us har deilig iskaffe som vil bli savnet når vi flytter hjem igjen
* At Oscar sover hele netter
* Gode naboer - Christine og Henning gjør oppholdet vårt her mye koseligere
* At Oscar har besteforeldre og oldeforeldre som bryr seg så mye om han
* Blogg, facebook og mail - takk og lov for internett som gjør det så lett for oss å holde kontakten med alle når vi er ute i verden
* Og at det snart bare er et halvt år igjen så flytter vi hjem igjen til alt vi savner her.
Når det er sagt så har vi det helt topp her selv om jeg har hjemlengsel om dagen.
Men livet er vel bare sånn at man lengter etter det man ikke har og når man har det så savner man det man hadde...
Livet er rett og slett ikke verre her enn at i morgen skal vi på grilling på stranden med hele Odfjell gjengen. Det blir ATV kjøring, bananaboat og god mat. Gleder oss.
Så nå må jeg svinge meg her og lage potetsalat til hele gjengen.
Sender litt sol og varme hjem til Bergen der vi hører det er ruskevær og høst!
mandag 21. september 2009
DAGENE GÅR...
Og Oscar blir 2 mnd på onsdag. Allerede stor gutt.
Det merkes at han har Berntsen i blodet, han spiser godt og vokser som bare juling.
Han har også begynt å smile og prøver seg etter hvert på å le litt også.
Mormor er visst veeeeldig festelig, han smiler masse til/av henne.
Nå har mormoren og morfaren vært her i snart 3 uker. De reiser til Seoul på onsdag, og hjem til norge på torsdag.
Tror de har kost seg her. Vet ikke om de har fått så mye med seg av korea, men Oscar har fått masse oppmerksomhet. Da jeg hentet de på bussterminalen hadde jeg bilsetet i baksetet, det ble med en gang oppdaget og mormoren sa etterlengtet; Er det her han pleier å sitte ja...!!
Da vi kom inn i leiligheten ble det vel sagt noe sånt som at; Hvor er han???
Etter en halv times tid fikk jeg presset igjennom; Her bor altså vi....
Utviklingen til Oscar er veldig merkbar disse første mnd, eller årene får man vel si.
Men det er jo veldig kjekt for mormoren og morfaren og være her og oppleve at han begynner å le og bli sterkere i armer og bein. De koser seg masse.
Og om kun kort tid er det farmor og farfar sin tur til å komme på besøk.
Tror de gleder seg veldig, om de kunne hadde du "rund kjøsset" Oscar gjennom Skype.
Nå begynner det jaggu å nærme seg til for å reise hjem en tur også. Det utrolige er jo at når vi har vært hjemme en tur så har vi bare 1/2 år igjen av oppholdet her i Sør-Korea. Tiden går utrolig fort. Tror jeg har blitt ekstra oppmerksom på det etter at Oscar ble født. Nå telles dager, uker og mnd på en helt annen måte.
Det skal i hvertfall bli veldig deilig å komme hjem en tur. Kjenner jeg har gått igjennom en fase de siste ukene når det gjelder koreanere og korea. Jeg har vært igjennom fasen at de er koreanere og de er både rare og søte. Jeg har vært igjennom en fase med å finne mest mulig positivt med de, og alt de er flink til og gjør bra. Og nå er jeg i fasen at de er som svenske Ingvar pleide å si "Dumma i huvudet". Da er det vel kanskje på tide å komme seg hjem en tur.
I går var vi på kino en tur og da vurderte Maren å kjøpe grillet peanøtt dyppet blekksprut. Mmmm....Tror det er påtide at Maren også kommer seg hjem. Da har man vært for lenge i korea.
Ellers har vi tatt mor og far med på sightseeing rundt øyen. Vi har vært på P.O.W. museet her på Geoje. Vi har vært på perlefabrikken der mor fikk seg flotte perleøredobber, jeg var også kjempe heldig og fikk øredobber av verdens beste mamma og pappa. De er snill...
Vi tilbrakte en helg i Busan, der ble det litt shopping, 5 retters middag med champis og vin, og en tur på akvariet som er fantastisk i Busan. I går var vi i en dinosaurpark en times kjøring fra Okpo. Der har de oppdaget masse fotavtrykk etter dinosaurer. Vi hadde ikke så mange timer på oss, så vi fikk ikke sett så veldig mange spor, men de hadde jo også klart å presse inn båter og tivoli og naturhistorisk museum og alt mulig annet i parken. Typisk koreansk. Da vi var på vei tilbake til bilen gikk vi langst sjøen og hørte sojo fulle koreanere hoje og styre fra en seilbåt. Klokken var vel ca 1630 på en søndag ettermiddag...
Med andre ord mor og far har vel fått oppleve koreanere både på godt og vondt på denne turen.
De siste ukene har jeg desverre ikke hatt så mye tid til bloggingen min. Men sånn er det vel å bli mor, man må ofre litt av hvert. Her en dag gikk jeg på meg vannblemmer på beina når Oscar skrek og skulle ha mat NÅ!!!
I følge mormoren og morfaren ligner han på onkelen sin der. Når Oscar våkner og skal ha mat, så skal han ha mat NÅÅÅÅ!!!!!! Det er ingenting som er viktigere!
Utenom at han er et matvrak så oppfører han seg fint. Han er verdens snilleste lille gutt. Han sover masse og vi kan vel i grunn si at han har sluttet med nattmaten. Han sovner i 23 tiden og våkner ikke før i 6-7 tiden om morningen...noen ganger ikke før i 8 tiden..Herlig!!!
I sovetilfellet ligner han visst mest på moren. Atle påstår at hun blir gretten om hun ikke får
12 timer søvn. Noen som selvsagt bare er tull og tøys...
Men nå får jeg tilbringe litt mer kvalitetstid med Oscar, Atle, mormor og morfar. Er jo ikke mange dagene til de skal reise hjem. Så disse siste dagene må vi nyte!
Tusen hjertelig takk til alle som har sendt gaver til oss! Vi har fått såååå masse fint til den lille tassen vår. Nå er det ikke mangel på klær her i huset lengre....!!! Det setter vi pris på!
Takkeklem fra oss alle 3!
Det merkes at han har Berntsen i blodet, han spiser godt og vokser som bare juling.
Han har også begynt å smile og prøver seg etter hvert på å le litt også.
Mormor er visst veeeeldig festelig, han smiler masse til/av henne.
Nå har mormoren og morfaren vært her i snart 3 uker. De reiser til Seoul på onsdag, og hjem til norge på torsdag.
Tror de har kost seg her. Vet ikke om de har fått så mye med seg av korea, men Oscar har fått masse oppmerksomhet. Da jeg hentet de på bussterminalen hadde jeg bilsetet i baksetet, det ble med en gang oppdaget og mormoren sa etterlengtet; Er det her han pleier å sitte ja...!!
Da vi kom inn i leiligheten ble det vel sagt noe sånt som at; Hvor er han???
Etter en halv times tid fikk jeg presset igjennom; Her bor altså vi....
Utviklingen til Oscar er veldig merkbar disse første mnd, eller årene får man vel si.
Men det er jo veldig kjekt for mormoren og morfaren og være her og oppleve at han begynner å le og bli sterkere i armer og bein. De koser seg masse.
Og om kun kort tid er det farmor og farfar sin tur til å komme på besøk.
Tror de gleder seg veldig, om de kunne hadde du "rund kjøsset" Oscar gjennom Skype.
Nå begynner det jaggu å nærme seg til for å reise hjem en tur også. Det utrolige er jo at når vi har vært hjemme en tur så har vi bare 1/2 år igjen av oppholdet her i Sør-Korea. Tiden går utrolig fort. Tror jeg har blitt ekstra oppmerksom på det etter at Oscar ble født. Nå telles dager, uker og mnd på en helt annen måte.
Det skal i hvertfall bli veldig deilig å komme hjem en tur. Kjenner jeg har gått igjennom en fase de siste ukene når det gjelder koreanere og korea. Jeg har vært igjennom fasen at de er koreanere og de er både rare og søte. Jeg har vært igjennom en fase med å finne mest mulig positivt med de, og alt de er flink til og gjør bra. Og nå er jeg i fasen at de er som svenske Ingvar pleide å si "Dumma i huvudet". Da er det vel kanskje på tide å komme seg hjem en tur.
I går var vi på kino en tur og da vurderte Maren å kjøpe grillet peanøtt dyppet blekksprut. Mmmm....Tror det er påtide at Maren også kommer seg hjem. Da har man vært for lenge i korea.
Ellers har vi tatt mor og far med på sightseeing rundt øyen. Vi har vært på P.O.W. museet her på Geoje. Vi har vært på perlefabrikken der mor fikk seg flotte perleøredobber, jeg var også kjempe heldig og fikk øredobber av verdens beste mamma og pappa. De er snill...
Vi tilbrakte en helg i Busan, der ble det litt shopping, 5 retters middag med champis og vin, og en tur på akvariet som er fantastisk i Busan. I går var vi i en dinosaurpark en times kjøring fra Okpo. Der har de oppdaget masse fotavtrykk etter dinosaurer. Vi hadde ikke så mange timer på oss, så vi fikk ikke sett så veldig mange spor, men de hadde jo også klart å presse inn båter og tivoli og naturhistorisk museum og alt mulig annet i parken. Typisk koreansk. Da vi var på vei tilbake til bilen gikk vi langst sjøen og hørte sojo fulle koreanere hoje og styre fra en seilbåt. Klokken var vel ca 1630 på en søndag ettermiddag...
Med andre ord mor og far har vel fått oppleve koreanere både på godt og vondt på denne turen.
De siste ukene har jeg desverre ikke hatt så mye tid til bloggingen min. Men sånn er det vel å bli mor, man må ofre litt av hvert. Her en dag gikk jeg på meg vannblemmer på beina når Oscar skrek og skulle ha mat NÅ!!!
I følge mormoren og morfaren ligner han på onkelen sin der. Når Oscar våkner og skal ha mat, så skal han ha mat NÅÅÅÅ!!!!!! Det er ingenting som er viktigere!
Utenom at han er et matvrak så oppfører han seg fint. Han er verdens snilleste lille gutt. Han sover masse og vi kan vel i grunn si at han har sluttet med nattmaten. Han sovner i 23 tiden og våkner ikke før i 6-7 tiden om morningen...noen ganger ikke før i 8 tiden..Herlig!!!
I sovetilfellet ligner han visst mest på moren. Atle påstår at hun blir gretten om hun ikke får
12 timer søvn. Noen som selvsagt bare er tull og tøys...
Men nå får jeg tilbringe litt mer kvalitetstid med Oscar, Atle, mormor og morfar. Er jo ikke mange dagene til de skal reise hjem. Så disse siste dagene må vi nyte!
Tusen hjertelig takk til alle som har sendt gaver til oss! Vi har fått såååå masse fint til den lille tassen vår. Nå er det ikke mangel på klær her i huset lengre....!!! Det setter vi pris på!
Takkeklem fra oss alle 3!
søndag 30. august 2009
FØDSELSDAGER!!!
De siste dagene har det vært fødselsdager i fleng blandt våre venner og familie!
Så her kommer en "heidundranes" Gratulasjon fra oss "koreanere" til:
Anette 24.august
Cathrine 25.august
Rune 26.august
Hege 26.august
Signe 28.august
Alexandra 30.august
Christine 31.august
Hipp hurra for alle bursdagsbarna!
onsdag 19. august 2009
Hva skal man skylde på? Solstikk eller ammetåke?
Jeg går visst i en døs for tiden, men jeg er ikke helt sikker på hva den kommer av. Er det ammetåke eller er det varmen som tar knekken på meg?
Men en ting har kommet ut av det, jeg har avslørt alle foreldres hemmelighet. Her en dag da jeg var og handlet kom en bekjent bort og gratulerte med lille nurket vårt. Vi snakker litt frem og tilbake og så spør hun hva sønnen vår heter. Jeg ser ned på den lille bylten i vognen og er bare heeeeelt blank. Hun ser på meg og smiler og smiler og smiler og etterhvert begynner smilet å stivne til en grimase...og jeg står bare og tenker "herregud jeg er en dårlig mor". Så faller jernteppet ned og jeg sier han heter Oscar. Endelig!!!!! Da vi gikk hver til oss tenkte jeg for meg selv: Jeg gleder meg til du er så stor at når folk spør hva du heter kan jeg si: Må fortelle damen/mannen hva du heter! Jeg er tydligvis ikke den eneste som husker dårlig.
Så sånn går no dagene og jeg vimser rundt. Her en dag skulle jeg gå ut av badet og dro med meg døren før jeg hadde fått føttene med meg. Det resulterte at jeg stod i pissevinkel utenfor badet og vrei meg i ubehag. Jeg hadde latt helen på venstre foten være igjen inne på badet i det jeg dro med meg foten ut... I det øyeblikket var jeg veldig enig i presten Carsten Isacksens uttalelse: "Når du slår lilletåen mot et bordbein er det ikke nok å si; Du verden!!!!!" Hudlaget mitt hang igjen på undersiden av døren! UBEHAGELIG kan man trygt si at det var...
Men det er ikke bare jeg som skalder meg for tiden. I går var Atle på GokSabong, fjellet bak leiligheten vår. Han sprang opp, og hadde planer om å springe ned. På halvveien tråkker han over på høyre foten. Så i natt måtte han ligge med to puter og is på foten. I morges var foten dobbelt så stor som venstre foten, så han måtte en tur på legevakten. Heldigvis hadde han ikke knekt foten, men det var muskel/sener som var skadet...
Stakkars Atlefar.Ser ut til at det kan bli litt sofasliting på han de neste dagene. Bra det ikke er så super fint vær om dagen da.
De neste dagene er det meldt regn og 22-24 grader. Heldigvis tar det seg opp på torsdag, da skal det være sol og 27 grader. Det er nok fordi mor og far kommer på fredag! Gjett om vi gleder oss. Og de gleder seg nok minst like mye. De får jo treffe lille Oscar Andreas for første gang. Det blir stas!!Men nå er det en som krever litt oppmerksomhet her....
Forsettelse følger!
onsdag 12. august 2009
BARSELTID VS. HAISOMMER
De 2 siste ukene har prioriteringer her i huset endret seg litt...vi har ikke alltid like mye tid til nettlesing og blogging.
Er en liten krabat som tar mye oppmerksomhet, og når han sover så er det: Okey, nå har vi to timer på oss til å dusje, spise, rydde og alt annet man skal få unnagjort.
Men så våkner sjefen igjen, og da stuper både mamma og pappa til og vil både kose, mate, skiftebleie og bysse i søvn igjen. Med andre ord, vi har noen deilige dager.
Leste på nettet at det ikke var så lett å komme seg på kafè i barseltiden, selv om det kunne virke som alle var på kafè i denne perioden. Øhhh...vi har vært på kafè nesten hver dag.
Ser ut til at vi har fått akkurat den babyen vi bestilte :o)
Akkurat nå ligger Oscar på leketeppet sitt på gulvet og koser seg.
Han og pappen har trent litt i dag. Lå på magen og løftet hodet. God nakketrening. Det må til for en liten kropp som vimser og styrer med hodet. Men det er tung å trene. Oscar jobbet så hardt at det brakte i buksene stort sett under hele treningsøkten.
Han er også en kløpper til å rape. Han konkurrerer ut en hver voksen mann i raping. I går rapte han så pass at både mor og far skvatt til og så på hverandre før de brølte ut i latter. Utrolig at en så liten kropp har så høye lyder på lager....
Utenom baby og Oscar-kos skjer det ikke så veldig mye her.
Det er fremdeles fuktig, og det regner av og til. I dag er det 29 grader og hett hett hett.
Gjett om jeg var glad for at jeg tok på meg svart tights og svart kjole når vi skulle ut, på kafè ja...
Det ble litt i varmeste laget.
Er en liten krabat som tar mye oppmerksomhet, og når han sover så er det: Okey, nå har vi to timer på oss til å dusje, spise, rydde og alt annet man skal få unnagjort.
Men så våkner sjefen igjen, og da stuper både mamma og pappa til og vil både kose, mate, skiftebleie og bysse i søvn igjen. Med andre ord, vi har noen deilige dager.
Leste på nettet at det ikke var så lett å komme seg på kafè i barseltiden, selv om det kunne virke som alle var på kafè i denne perioden. Øhhh...vi har vært på kafè nesten hver dag.
Ser ut til at vi har fått akkurat den babyen vi bestilte :o)
Akkurat nå ligger Oscar på leketeppet sitt på gulvet og koser seg.
Han og pappen har trent litt i dag. Lå på magen og løftet hodet. God nakketrening. Det må til for en liten kropp som vimser og styrer med hodet. Men det er tung å trene. Oscar jobbet så hardt at det brakte i buksene stort sett under hele treningsøkten.
Han er også en kløpper til å rape. Han konkurrerer ut en hver voksen mann i raping. I går rapte han så pass at både mor og far skvatt til og så på hverandre før de brølte ut i latter. Utrolig at en så liten kropp har så høye lyder på lager....
Utenom baby og Oscar-kos skjer det ikke så veldig mye her.
Det er fremdeles fuktig, og det regner av og til. I dag er det 29 grader og hett hett hett.
Gjett om jeg var glad for at jeg tok på meg svart tights og svart kjole når vi skulle ut, på kafè ja...
Det ble litt i varmeste laget.
Med varme kommer det både positive og negative endringer. De siste ukene er det observert opp til flere hvithaier i området rundt sør og østkysten av Sør-Korea. Jeg sier bare løøøøvlig, I love sharks! NOT!!! Det har vært flere stykker, og det er ikke smågutter heller. Det ble observert hvithai som var opp i 4,5 meter, og en hadde gått i et fiskenett og veide ikke mindre enn 1,5 tonn!
Nå er det jo sommerferie her i Sør-Korea og det vil si at ALLE koreanere reiser til stranden. Er nok ikke vanskelig for Mr.Shark å finne seg en godbit her....
Heldgvis har ikke jeg tid til å reise på stranden om dagen, jeg må ta meg av min lille go`gutt.
Til helgen er det meldt tyfon her. Det betyr sterk vind, regn og kanskje en smule flom! Dere har vel sikkert sett stormen bevege seg over Asia de siste dagene. Den skal altså være på vei hitover. Men det er meldt dårlig vær flere ganger her, men så har det på et eller annet vis svingt pent utenom oss.
Sist det var tyfon her steg sjøen så høyt at det flommet innover i gatene. Fiskene lå og sprelte på land, og da det tørket opp og ble opp i 30 grader ble det en herlig snek i gatene...Mmmm....soltørket fisk og blekksprut er sikkert nice.
Apropo soltørket, nå om dagen tørker koreanerne chili som bare juling. På fortauene nedover i gaten ligger chilien og soler seg på rekke og rad. De er ikke så nøye med blekekrem og parasoller slik koreanerne er, så de blir fort skrukkete i denne varmen.
Med sol og sommer kommer det også sommerlyder. Og jeg må si at Gresshoppkor virkerlig er lyden av sommer! Når man går i nabolaget setter de plutselig i gang. Jeg har på følelsen av at de har en dirigent som står for sangene og sier: Okey folkens, da stemmer vi i til "fader Jacob", og etterpå tar vi den rosa sangen, den rosa sangen dere...en-to-og-en-to-tre..fader jacob, fader jacob sover du....?!?!?!?!
Og da suser det og svirrer i gresset. Skal si de tar i.
Vi får satse på at sommervarmen varer en god stund til. Oscar har jo ikke klær å gå i, heldigvis kan han bare ligge i vognen i en body og kose seg.
Vi har kjøpt for lite klær til han. Nå etterhvert har han en del å gå i, men det må jo vaskes en del maskiner i uken, og nå er det så fuktig i luften at ikke klærene tørker. De henger til tørk i 3-4 dager uten å tørke..Så for øyeblikket står det klær til tørk i stuen, på gjesterommet, på terrassen... stort sett over alt, you name it!!
Når bleiene her i korea er så elendig at en liten gutt tisse gjennom de, så blir det jo også en del vask.
Han er dog en kløpper i å sikte. Vi har funnet ut at han passer akkurat til å få bade i vasken, så i forgje uke fikk han seg et deilig bad i vasken. Han var ferdig badet og skulle tørkes, da vi hører en merkelig sildrelyd. Når vi ser ned så ser vi en stråle som går fra Oscar som ligger i armene mine. Strålen går under armen min, og rett i søppelbøtten. Det er gutten sin det!!!! Vil ikke grise til badet, så da tisser man heller i søppelbøtten.
Det ser for øvrig ut til at det har kommet en ny attraksjon her i Sør-Korea, og hans navn er Oscar. Koreanerne er helt på tuppa når de ser han. Det har blitt mye Åhhh og Ahhh og vahti vathi vathi (det er sånn koreanerne snakker). Når vi er ute og triller tur begynner de nesten å snu på hodet før de har gått forbi oss. De skal absolutt se oppi vognen. Gjett om de blir skuffet når vi har dekket til vognen og har koreanernett også kaldt myggnett og alt over. Mohaha.....Der ble dere lurt ja!
Koreanernett er absolutt obligatorisk. De skal jo absolutt pille. Og mor er ikke så begeistret. Tror vi må få laget en t-skjorte til Oscar der det står; "Hold hendene unna om du ikke har vasket deg etter toalettbesøk!"
Sist det var tyfon her steg sjøen så høyt at det flommet innover i gatene. Fiskene lå og sprelte på land, og da det tørket opp og ble opp i 30 grader ble det en herlig snek i gatene...Mmmm....soltørket fisk og blekksprut er sikkert nice.
Apropo soltørket, nå om dagen tørker koreanerne chili som bare juling. På fortauene nedover i gaten ligger chilien og soler seg på rekke og rad. De er ikke så nøye med blekekrem og parasoller slik koreanerne er, så de blir fort skrukkete i denne varmen.
Med sol og sommer kommer det også sommerlyder. Og jeg må si at Gresshoppkor virkerlig er lyden av sommer! Når man går i nabolaget setter de plutselig i gang. Jeg har på følelsen av at de har en dirigent som står for sangene og sier: Okey folkens, da stemmer vi i til "fader Jacob", og etterpå tar vi den rosa sangen, den rosa sangen dere...en-to-og-en-to-tre..fader jacob, fader jacob sover du....?!?!?!?!
Og da suser det og svirrer i gresset. Skal si de tar i.
Vi får satse på at sommervarmen varer en god stund til. Oscar har jo ikke klær å gå i, heldigvis kan han bare ligge i vognen i en body og kose seg.
Vi har kjøpt for lite klær til han. Nå etterhvert har han en del å gå i, men det må jo vaskes en del maskiner i uken, og nå er det så fuktig i luften at ikke klærene tørker. De henger til tørk i 3-4 dager uten å tørke..Så for øyeblikket står det klær til tørk i stuen, på gjesterommet, på terrassen... stort sett over alt, you name it!!
Når bleiene her i korea er så elendig at en liten gutt tisse gjennom de, så blir det jo også en del vask.
Han er dog en kløpper i å sikte. Vi har funnet ut at han passer akkurat til å få bade i vasken, så i forgje uke fikk han seg et deilig bad i vasken. Han var ferdig badet og skulle tørkes, da vi hører en merkelig sildrelyd. Når vi ser ned så ser vi en stråle som går fra Oscar som ligger i armene mine. Strålen går under armen min, og rett i søppelbøtten. Det er gutten sin det!!!! Vil ikke grise til badet, så da tisser man heller i søppelbøtten.
Det ser for øvrig ut til at det har kommet en ny attraksjon her i Sør-Korea, og hans navn er Oscar. Koreanerne er helt på tuppa når de ser han. Det har blitt mye Åhhh og Ahhh og vahti vathi vathi (det er sånn koreanerne snakker). Når vi er ute og triller tur begynner de nesten å snu på hodet før de har gått forbi oss. De skal absolutt se oppi vognen. Gjett om de blir skuffet når vi har dekket til vognen og har koreanernett også kaldt myggnett og alt over. Mohaha.....Der ble dere lurt ja!
Koreanernett er absolutt obligatorisk. De skal jo absolutt pille. Og mor er ikke så begeistret. Tror vi må få laget en t-skjorte til Oscar der det står; "Hold hendene unna om du ikke har vasket deg etter toalettbesøk!"
På onsdag var vi på dagstur til Busan. Måtte stå opp kl.0600 for å komme oss avgårde. Hadde satt på klokken, noe som er heeeelt unødvendig for tiden. Har jo en liten tass som våkner på den tiden og roper MEEEEEEEEEEEEEEEELK!!!
Så vi kom oss avgårde i 0730-0800 tiden. Var veldig stolt av oss da. Planlegger man litt, så klarer man det meste også med en liten mini-me på slep. Tirsdag hadde vi vært hos fotograf og tatt bilder av stakkars lille gutten. Han ville bare sove, og likte absolutt ikke blitsen. Det endte opp med at han lagde trutemunn og sjeglet. Så han ser rett og slett ordentlig teit ut på bildet. Stakkars! Bra han bare skal ha passet i 2 år.
Et stort pluss med å reise inn til Busan er også den at der er det Zara. Europeiske klær. Ahhh...himmel!!
Så da fikk jeg meg en ny bukse. Men det ble ikke så mye mer tid til å finne noe, for da var det igjen en som lå i vognen og ropte MEEEEEEEEELK!!!!! Til slutt var han så sint at han ropte: MEEEELK NÅÅÅÅÅ!!! Så hele butikken hørte det! Så jeg måtte bare ta med meg vognen og løpe til et ammerom! Men jeg kan jo ikke bli sint på tassen heller, det er jo han som er grunnen til at jeg allerede kan kjøpe meg "normale" klær igjen. Dette er jo tidenes slankekur. 6 timer på MizMom så faller litt over 5 kilo av. 1 uke til hjemme så er 2 kilo av. Bare et par kilo til så er vi tilbake i gamle spor. Og det kan jeg vel takke en liten sulten gutt for. Han en glad i melk!
Så i november er vi nok tilbake i fin form, og har passet til lille Oscar Andreas klart. Så da er vi klar til å vende nesen hjem til deilige Norge i noen uker.
Vi gleder oss! :o)
Så i november er vi nok tilbake i fin form, og har passet til lille Oscar Andreas klart. Så da er vi klar til å vende nesen hjem til deilige Norge i noen uker.
Vi gleder oss! :o)
tirsdag 4. august 2009
BLOMSTER!
Tusen hjertelig takk til mormor, morfar, tante Lena og onkel Joachim for de kjempe flotte blomstene vi fikk da lille Oscar ble født!
De kom på døren på mandag, og vi ble kjempe overrasket. Blomster helt fra Norge, uten at de hadde visnet ;o)
Tusen tusen takk!
De kom på døren på mandag, og vi ble kjempe overrasket. Blomster helt fra Norge, uten at de hadde visnet ;o)
Tusen tusen takk!
søndag 2. august 2009
OSCAR!
Velkommen til verden lille nurket!
Onsdag 29.juli kl.1222 skjedde det altså. Dvs vannet gikk kl.07 tirsdag 28.juli.
Advarsel: Denne bloggen inneholder sterke scener og bør ikke leses av fremtidige gravide!
Du er herved advart så ikke skyld på meg!
Far hadde gått på jobb, og mor sprang på do. Men dette var vel bare et toalettbesøk? Så vi sovner igjen vi. Kl.103o våkner mor igjen og springer på toa`en i ett sett. Hmm...dette får meg til å tenke på hva mamma og pappa har fortalt når mamma gikk gravid. Hun syntes det sutlet og rant så voldsomt, da hadde altså vannet gått. Og det at det sutlet og rant hadde hun helt rett i. Det var voldsomt da. Dette kan ikke være normalt. Vi ringer til far. Far ringer til klinikken og forteller hvem mor er og at "the water broke". Koreaner sykepleieren er ikke så veeeldig stødig i engelsk og lurer på hva Atle snakker om og hva som er problemet. Han forteller igjen og sykepleieren spør "Drink water??". Djeezez...hvilke vann tror du vi snakker om!?!?!
Far hadde gått på jobb, og mor sprang på do. Men dette var vel bare et toalettbesøk? Så vi sovner igjen vi. Kl.103o våkner mor igjen og springer på toa`en i ett sett. Hmm...dette får meg til å tenke på hva mamma og pappa har fortalt når mamma gikk gravid. Hun syntes det sutlet og rant så voldsomt, da hadde altså vannet gått. Og det at det sutlet og rant hadde hun helt rett i. Det var voldsomt da. Dette kan ikke være normalt. Vi ringer til far. Far ringer til klinikken og forteller hvem mor er og at "the water broke". Koreaner sykepleieren er ikke så veeeldig stødig i engelsk og lurer på hva Atle snakker om og hva som er problemet. Han forteller igjen og sykepleieren spør "Drink water??". Djeezez...hvilke vann tror du vi snakker om!?!?!
Etter litt frem og tilbake gikk det opp for henne hva Atle prøvde å si. Dermed ringte Dr.Lee til mor og sa vi måtte komme ned på klinikken for kontroll. Far kom hjem og hentet den berømte bagen. Og så var det ut døren og vi smilte godt og tenkte: Nå skjer det!!!
Joda, her hadde vannet, fostervann eller drikkevann, vannet hadde i hvertfall gått.
Så Dr. Lee ville dermed legge oss inn pga fare for svangerskapsforgiftning. Vi ble sendt med en sykepleier opp til 3.etg der det er fødestue. Vi ble plassert på rommet vårt der jeg ble tilkoblet drypp. Der lå jeg en times tid før det kom en sykepleier inn og sa vi måtte bytte rom.
Dvs vi ble lagt inn på overvåkningsrom. Etter noen timer med drypp fikk mor etterhvert litt rier. Atle tok tiden og jeg lå der og sa; Den kjente jeg. I ettertid var det jo bare en bitteliten mageknip i forhold til det jeg hadde i vente! Men hva visste jeg, jeg hadde aldri gjort dette før.
Når klokken var rundt 18 kom Dr.Lee inn og sjekket hvordan ting stod til. Det hadde ikke skjedd så mye, så da var det av med dryppen. Dr.Lee har nemlig kontortid til klokken 19. Etter klokken 19 ble jeg overvåket med riemålinger og måling av fosterlyd hver time/halvtime natten igjennom. Det ble ikke mye søvn med andre ord. Atle var flink og holdt meg med selskap, men etterhvert ble han nok litt for trøtt. De første gangene sykepleierne kom inn sa Atle "hello". Etterhvert ble det et "Ja, grynt". Og deretter "Zzzzzzz".
Når klokken var 0600-0630 onsdag morgen satt de i gang dryppen igjen. Etter en halvtimes tid hadde jeg rier som det virkelig var tak i. Klokken 0900 ba jeg om å få epidural, men anestesi legen er ikke på jobb om natten, så klokken 0930 kom han diltende...
Da satt jeg på sengekanten og tenkte; Når dette er over skal jeg sove en hel uke. Sammenligningen med at en fødsel er like slitsom som å gå 5mila på ski kan jeg skrive under på at Joda, det kan stemme. Men jeg vil si 5mila på ski i romdrakt. My god!!
Etter 2,5 time hadde vi gått fra 2 cm åpning til 10cm. Det vil si veldig mye på kort tid! Sykepleierne sa om igjen og om igjen; Dette går jaggu fort!
Atle var en kjempe støtte gjennom fødselen. Han skrøt og roste meg hele tiden. Ga meg vann når jeg trengte det og spurte om jeg ville ha mat eller litt sjokolade for å gi meg litt energi. Jeg var derimot ikke så intressert i noe annet enn vann, men veldig godt å ha verdens beste ektemann å knipe hånden av når riene stod på.
Epiduralen gjorde godt, mor fikk en liten pause. Problemet var bare at den stoppet riene. Så da var det bare til å slå den av igjen. Atle hadde sett at de slo den av, men turde ikke si noe til meg. Så når jeg merket at her gjør det vondt igjen sier Atle at epiduralen har de slått av for en stund siden. Da kom det noen stygge ord fra mor!
"Døråpningen" til Oscar var derimot klar, så mor måtte starte pressingen, UTEN pressrier. Festlig! Jeg lå i sengen med en koreaner i fotenden, hun satt fotsålene mot mine fotsåler og ba meg om å ta tak i sprinklene i sengen over hodet mitt. Og så måtte jeg presse meg sammen. Jeg presset i mot alt jeg hadde og det var rett før en liten koreaner-jordmor gikk på hue og rævva ut av sengen. Jeg har tross alt gått tur 2 timer hver dag i det siste, med et par ekstra gode kilo på overkroppen. Da blir det muskler i beina.
Vi jobbet og presset og far ble nesten litt redd. Det kom bare et par ord fra han: Fy f... du tar i!!!
Det gikk sånn unna at det var ikke pause mellom riene, de gikk i hverandre. Og vi har nå funnet ut at ordene "Ai ai ai", skjønnes både på norsk og koreansk.
Etter mye jobb i 6 timer tittet endelig lille Oscar frem. Han ble veid og målt og den stolte far fikk klippe navlestrengen! Endelig!!
Etter mye jobb i 6 timer tittet endelig lille Oscar frem. Han ble veid og målt og den stolte far fikk klippe navlestrengen! Endelig!!
Lille Oscar var altså 51 cm lang og veide 3660 gram. Akkurat passelig!!!!
Han ble lagt i kuvøse i 2 timer for å få fin kroppstemperatur og at de skulle få overvåke og se at alt var fint. Dette gjør de med alle babyer i Korea. Da fikk mor også en liten pust i bakken, og vi fikk litt tid til å ringe hjem og fortelle glad-nyheten. Klokken var ikke mer enn 0700 hjemme i norge, men vi klarte bare ikke la vær å ringe. Og etter reaksjonene å dømme så gjorde det ikke noe for de hjemme heller...
Jeg hadde sykepleiere inne hos meg støtt og stadig for å se til meg. Og Atle fikk beskjed om å massere magen for å massere ut avfallstoffer i livmoren. Sykepleieren viser hvordan magen skulle masseres og vi spør hvor lenge vi skal massere. Joda du, i 2 ÅR. Atle og jeg ser på hverandre (?). 2 år??? Du mener vel ikke 2 timer??? "No no no, 2 years". Jaha, Atle da er det vel bare til å sette i gang. Sykepleieren gikk og Atle måtte massere.
Men far var litt nysgjerrig på nurket også, så han gikk ut i gangen for å se til Oscar. Da kom sykepleieren løpende mot Atle. Hva i all verden han gjorde der ute? Han måtte bare dra seg inn og massere.
Senere har vi også oppdaget, etter å ha sett andre koreanerbabyer på sykehuset at de er jo søren meg på størrelse med europeiske babyer. Mange babyer som var opp i 4 kg og vel så det.
Med andre ord Dr.Lee har lurt meg godt med å si "Big Baby" hver gang. Oscar er på ingen måte "Big Baby", han er "akkurat passe Baby". Og han er verdens deiligste baby! Mamma og pappa sitt lille nurk, som vi rett og slett ikke får nok av.
TV? Hva er det? Vi sitter heller hele kvelden og titter på Oscar og ser på når han lager søte grimaser og koser seg.
At jeg valgte å føde i Korea var det mye snakk om igjennom hele graviditeten, jeg tenkte i grunn ikke så mye over det. Graviditet og fødsel var nytt for meg uansett hvor i verden jeg var.
Når jeg tenker tilbake nå sitter jeg med en kjempe god følelse og angrer absolutt ikke på at jeg valgte å bli her i Korea. De har tatt kjempe godt vare på oss i hele svangerskapet og under fødselen. Ja, det ble noen språkbarrierer, men med litt kroppsspråk, som det ofte er i en fødsel, så gikk det kjempe fint. Vi trivdes kjempe godt på sykehuset, og det var bare noen deilige dager. Selvsagt deilig å komme hjem nå, men vi hadde noen kjempe fine dager på sykehuset.
Har fått masse flotte gaver til gullet vårt. Tusen takk til alle hjemme som har sendt gaver!!!!
Og av jobben til Atle fikk vi en kjempe blomsterbukett alà Korean style!
I dag hadde Oscar sin første badestund hjemme. Og det var visst alle tiders. Han lå helt i ro, bare plasket litt med beina. En liten badenymfe.
Ellers spiser han hver 3.time og har fått gode rutiner allerede. Noe mor og far setter stor pris på! :o)
Men nå er det "puppetid" igjen! Dessuten har jeg vært lenge nok borte fra han nå. Må inn og lukte og susse litt på babisen min!
Håper han blir mammadalt ;o)
Abonner på:
Innlegg (Atom)